Torsdag 5. mars 2020
IKKE SÅ SUPERT: Bernie Sanders fikk ikke løftet han hadde håpet å få på den såkalte supertirsdagen, da 14 delstater holdt primærvalg. Her fra valgkamp i Iowa i januar. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN
• Biden tar ledelsen i Demokratenes valg • Sanders-aktivister gir ikke opp
Bakrus i Bernie- leiren
Undersak

Dette skiller Biden og Sanders

BERNIE SANDERS

HELSE: Har universell helsehjelp som en av sine kjernesaker. Mener at staten bør dekke utgiftene til et bredt spekter av helsetjenester, inkludert primærhelsetjenesten, tannhelse og langtidsbehandling. Vil fjerne restriksjoner for abort. Ønsker å avvikle private sykeforsikringer.

SKATT: Vil øke skatten for kapitalinntekt og senke den nedre grensa for skattlegging til 250.000 dollar i husholdsinntekt. Vil fjerne skattefradrag for utenlandsk inntekt og skattlegge finanstransaksjoner. Vil innføre egen formuesskatt for de superrike.

• UTENRIKS: Stemte imot USAs invasjon av Irak og var kritisk til Libya-krigen. Motstander av frihandelsavtaler som gjør amerikanske arbeidere sårbare. Tilhenger av handelspolitiske virkemidler mot Kina og andre land.

KLIMA: Ønsker en såkalt Green New Deal, som blant annet innebærer å kutte innenlandske utslipp med minst 71 prosent innen 2030 og skape 20 millioner jobber som vil kreves for å oppnå en grønn omstilling. Vil forby oljesandutvinning og stenge eksisterende atomkraftverk.

INNVANDRING: Støtter «Citizenship for dreamers»-programmet, som gir innvandrere brakt til USA som barn anledning til å søke om statsborgerskap. Ønsker å fjerne lovbestemmelse som muliggjør straffeforfølgelse av personer som ulovlig tar seg inn i USA. Vil ikke bevilge penger til å bygge muren på grensa til Mexico.

• FORSVAR: Vil kutte i forsvarsbudsjettet og hente soldater hjem fra utenlandsoppdrag.

JOE BIDEN

HELSE: Ønsker ingen omfattende ny helsereform. Vil utvide ordninger for personer uten forsikring, heller enn å arbeide for universell dekning. Har hatt vekslende syn på abort, men er tilhenger av noen abortrestriksjoner. Stemte i 2003 for å forby visse abortprosedyrer seint i svangerskapet.

SKATT: Biden vil øke skatt på kapitalinntekt for personer med over én million dollar i formue. Vil øke selskapsskatten til 2017-nivå. Vil øke formuesskatten for personer i høyeste inntektssjikt.

UTENRIKS: Stemte for USAs invasjon av Irak. Biden har tidligere spilt ned oppfatningen av Kina som trussel, men har siden september skjerpet retorikken.

KLIMA: Støtter Green New Deal, men har fått kritikk for å ha lite konkrete klimatiltak. Vil skattlegge karbonutslipp, begrense nye utvinningskonsesjoner og stoppe offshore-oljeboring. Mener atomkraft kan være nyttig i kampen mot klimaendringer.

INNVANDRING: Biden støtter «Citizenship for dreamers»-programmet, men vil beholde eksisterende straffer for ulovlig innvandring.

FORSVAR: Vil øke forsvarsbudsjettet og beholde USAs militære tilstedeværelse i Irak og Afghanistan.

BERNIE-BLUES: Med drahjelp fra partieliten har Joe Biden nå fått førertrøya i rittet om å bli Demokratenes ­presidentkandidat.

USA

Etter å ha stukket av med seieren i 9 av 14 delstater tirsdag, har Joe Biden overtatt rollen som favoritt til å bli Demokratenes presidentkandidat.

Mandag kveld denne uka ble han omfavnet av sine eksrivaler Pete Buttigieg og Amy Klobuchar, som begge valgte å trekke seg rett før supertirsdagen. Det kom også støtte fra «Beto» O’Rourke, toppdemokraten i Texas, Susan Rice, tidligere nasjonal sikkerhetsrådgiver for president Barack Obama, og tidligere Nevada-senator Harry Reid.

Det ble avgjørende for Biden å seire i viktige delstater som Texas, Nord-Carolina og Virginia, der konkurransen var ekstra hard. I forveien hadde han et godt grep om sørstatene og vant overlegent.

Fakta

Demokratenes valg:

• Demokratenes nominasjonsprosess har endret seg etter 2016, da det ble kjent at partieliten hadde hjulpet Hillary Clinton til seieren.

• Ved å sikre seg flertallet av de 3979 såkalte forpliktede delegatene, kan en kandidat bli nominert direkte på partiets landsmøte i juli.

• Dersom ingen kandidater får flertall, går prosessen inn i andre runde. Da kommer de 771 fristilte superdelegatene i spill. Lite tyder på at de foretrekker Bernie Sanders.

Skuffelse i Bernie-leiren

Selv om Bernie Sanders vant på hjemmebane og i California, USAs mest befolkningsrike delstat, ble supertirsdagen en skuffelse for Vermont-senatoren.

Det medgir også Jeff Lugowe, talsperson for Americans in Norway for Bernie Sanders.

– Det har vært en samling i bånn på etablissementssida i partiet. Det har ført til en fryktstemning blant mange demokratiske velgere som jeg tror har glemt alle svakhetene til Biden, sier han.

Valgdagsmålinger viser at Sanders gjør det dårlig hos kvinnelige velgere, som utgjør Demokratenes største velgermasse. Han har vunnet de unges grunst, men sliter med populariteten hos eldre, som fortsatt teller flere enn partiets yngre garde.

Avgjørende måned i vente

I mars fortsetter primærvalgene i 13 delstater. Blant dem er Florida, Illinois og Ohio, som alle var tapsprosjekter for Sanders i 2016.

Når mars er forbi, vil nærmere to tredeler av delegatene, eller såkalte valgmenn, være fordelt. På meningsmålingene styrker nå Bidens favorittstempel seg.

Må snakke til de trofaste

I en tale tirsdag kveld spisset Sanders retorikken mot Biden, og angrep hans støtte til krigen mot Irak og nedskjæringer i folketrygda.

I tillegg opprettholdt han en hard linje mot eliten i partiet, som avviste ham i 2016. Det er en kritikk som flere analytikere nå mener kan ha fremmedgjort mange trofaste demokratiske velgere.

– Det holder ikke bare å appellere til de bitre som føler seg tilsidesatt av partiet, sier Sanders-aktivisten Lugowe.

Han tror Sanders framover må pakke inn argumentasjonen på en måte som snakker tydeligere til disse.

Uten et reint delegat-flertall, vil nominasjonsprosessen på Demokratenes landsmøte i juli også inkludere 771 såkalte superdelegater. De er seniormedlemmer av partiet og står fritt til å stemme på hvem de vil.

Ifølge The New York Times svarte 93 superdelegater at de heller ville risikere å skade på partiet enn å la Sanders vinne nominasjonen.

Men den norske Sanders-leiren er fortsatt optimister:

– Vi ser at dette blir en vanskeligere kamp enn vi så for oss for tre dager siden. Men vi er innstilt på å kjempe for hver enkelt delstat og delegat, sier Lugowe.

utenriks@klassekampen.no

Onsdag 8. april 2020
KAMP: Hele verden vil ha tak i det ­samme utstyret. – Det stjeles og beslaglegges over en lav sko. Vi har væpnede vakter på lageret vårt i Kina, sier forretningsmannen Stephen Fu.
Tirsdag 7. april 2020
NY EPOKE: Jubel og lettelse, sinne og avventende skepsis møter Keir Starmer, idet den nyvalgte Labour-lederen tar fatt på sin forvandling av partiet.
Mandag 6. april 2020
FEILDESIGN: Verdensbanken er under angrep. Låneinstitusjonen beskyldes for å berike investorer på bekostning av fattige lands koronakapasitet.
Lørdag 4. april 2020
BETENKT: Flere land snur seg til IMF for hjelp til å håndtere koronakrisa. Økonomer mener organisasjonen må gjennom drastiske forandringer for å kunne spille en konstruktiv rolle.
Fredag 3. april 2020
STENGT: Eksport­restriksjoner på en rekke legemidler skaper frykt for at verdens medisinskap går tomt.
Torsdag 2. april 2020
VEISKILLE: Blir verden etter korona en ­nyliberal dystopi der Amazon og ­Google ­gjennomsyrer alt og alle – eller kan folket ta digital revansj?
Onsdag 1. april 2020
ØKER: Krisetele­foner nedringes når portforbud innføres. Fra flere land meldes det om en stor økning av vold i hjemmet i forbindelse med koronakrisa.
Tirsdag 31. mars 2020
TILTAK: Koronaepidemien river opp gamle sår fra eurokrisa. Nå vil 13 av 19 regjeringer i eurosona ha felles forpliktelser for å verne de svakeste landene mot katastrofe.
Mandag 30. mars 2020
BEKYMRA: WHO-topp Rick Brennan frykter fattige og krigsherjede land står uten mulighet til å forberede seg på korona, fordi Vesten stikker av med utstyret.
Lørdag 28. mars 2020
SUKSESS: Hele verden ser mot Sør-Korea for råd om virusbekjempelse. Vi ba en epidemiekspert fra Seoul forklare løsningen alle snakker om.