Onsdag 4. mars 2020
HOLDES UTE: Migranter står bak et gjerde ved Kastanies-grenseporten ved grensa mellom Tyrkia og Hellas. De er i limbo etter at Tyrkia erklærte grensene for åpnet, mens Hellas holder dem stengt med dels brutale midler. FOTO: GIANNIS PAPANIKOS, AP / NTB SCANPIX
Hellas tar i bruk voldsomme midler for å stanse flyktninger som vil inn til Europa:
Venter på drahjelp fra EU
Undersak

Frivillige må reise

En cocktail av sinte folk fra lokalbefolkningen og høyreekstreme fra fastlandet har skapt en eksplosiv situasjon på den greske øya Lesvos. Søndag ble en rekke frivillige angrepet mellom hovedstaden Mytilene og Morialeiren, som huser rundt 20.000 migranter, seks ganger leirens kapasitet.

Blant de angrepne var norske Ida Eri Sørbye i organisasjonen Dråpen i havet. Hun kjørte en bil som fikk frontruta knust av en sint mobb, og Sørbye måtte seinere søke tilflukt inne i Morialeiren.

– De lokale er desperate, og føler at ingen hører dem. De er overlatt til seg selv av Hellas og resten av Europa, sier hun på telefon til Klassekampen.

Gresk opprørspoliti forsøker nå å slå ned et lokalt opprør mot byggingen av nye leirer på øya, mens tilstrømningen av nye flyktninger fra Tyrkia øker den spente situasjonen.

Sørbye forstår frustrasjonen til de fastboende, men fordømmer volden hun selv ble rammet av. Situasjonen har nå ført til at flere organisasjoner forlater øya i frykt for egen sikkerhet. Sørbye var selv på vei tilbake til Norge i går.

Det vil få store konsekvenser at frivillige er nødt til å forlate øya, forteller hun:

– Det er i praksis de frivillige som drifter leiren. De står for alt fra å holde matkøen i orden til å gi livreddende helsehjelp.

SVARTEPER: Hellas får kritikk for sine brutale forsøk på å stanse folk som krysser grensa fra Tyrkia. Nå må EU avlaste Hellas, sier hjelpeorganisasjoner.

Flyktninger

Som svar på at Tyrkia har åpnet grensene for flyktninger som vil til Europa, har Hellas stengt sine. Langs grenseområdene sitter nå rundt 13.000 mennesker i uvisshet.

Blant dem er 26 år gamle Marian Hassan som flyktet fra Syria for fem år siden. Nå er hun høygravid og sitter fast ved den tyrkiske grensebyen Edirne sammen med sine to barn på fire og to år.

– Vi sover under åpen himmel siden vi kom hit i forrige uke, sier hun på telefon til Klassekampen.

Tyrkisk politi er til stede og deler ut to måltider om dagen. I tillegg står ambulanser og sykepleiere parat til å hjelpe, forteller Hassan.

Hun forteller at tyrkisk politi flere ganger om dagen roper over høyttalerne at grensa er åpen, men så viser det seg at det ikke stemmer:

Vi løper mot grensa, men der blir vi møtt med tåregass fra gresk politi. Flere er blitt syke av det, sier Hassan.

Fakta

Flyktningkrise

• Tyrkia huser ifølge FN 3,6 millioner syriske flyktninger.

• Nesten en million flyktninger har flyktet til grenseområdene i Nord-Syria, og Tyrkia frykter flere flyktninger inn.

• Fredag åpnet Tyrkia sine grenser mot Europa.

• I 2016 inngikk EU en avtale med Tyrkia om å stanse flyktningstrømmen mot Europa, men Ankara mener EU ikke har innfridd sine forpliktelser.

• Tusener av flyktninger har samlet seg langs grensa til Hellas, i håp om å komme til Europa.

Brutale grep

Hellas har tatt i bruk voldsomme midler for å stanse flyktningene som nå forsøker å komme seg til landet.

I går sirkulerte en video av at den greske kystvakta forsøkte å kantre en båt full av migranter på sosiale medier.

I tillegg nekter landet å registrere nye såkalte irregulære migranter, som det siden lørdag har kommet 18.000 av.

«Verken folkeretten eller EU-rett gir juridisk grunnlag for å suspendere asylsøknader», skriver Nikolas Tan i en e-post til Klassekampen.

Han er ekspert på den internasjonale flyktningkonvensjonen ved Dansk Institutt for Menneskerettigheter.

Den samme kritikken fikk Hellas også tirsdag, da fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR).

UNHCR rettet også skarp kritikk mot Hellas for å sette inn væpnede styrker ved den tyrkiske grensa og for å ta i bruk tåregass for å presse migrantene tilbake.

Tyrkiske myndigheter sier på sin side at åpningen av grensa kommer som følge av at EU ikke lever opp til sine forpliktelser i migrasjonsavtalen mellom EU og Tyrkia fra 2016.

I Tyrkia bor det nå 3,6 millioner syriske flyktninger, og EU har betalt landet et titalls milliarder kroner for å holde dem der. De pengene har også blitt brukt til å finansiere styrking av den svært militariserte grensa mellom Tyrkia og Syria, ifølge en undersøkelse av det danske gravenettstedet Danwatch fra 2018.

Tan mener det er helt i det blå hvilken del av migrasjonsavtalen Tyrkia mener EU har brutt. Flere analytikere mener president Recep Tayyip Erdogan bruker migrantene som et middel til å presse EU for støtte til hans krigføring i Idlib-provinsen nord i Syria.

Krigføringen har skapt ytterlige én million flyktninger i Syria, som nå banker på Tyrkias dør fra sør. Den grensa er inntil videre stengt.

I frykt for en nye flyktningankomster som nærmer seg i antall det Europa møtte i 2015, ser EU nå med «bekymring» på saken, ifølge EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen. I går dro hun og flere andre EU-topper til Hellas for å diskutere saken med greske myndigheter, samtidig som hun annonserte at det europeiske grense- og kystvaktbyrået Frontex skulle sende forsterkninger for å hjelpe Hellas med å beskytte sine grenser.

I går dro også EUs utenrikssjef Josep Borrell og EUs kommissær for krisehåndtering, Janez Lenarcic, til Tyrkia for et to dager langt høynivåmøte.

Fortsatt er det ingen tegn på en løsning på situasjonen fra noen av partene.

Tyrkias Erdogan sa i går at han hadde avvist et tilbud fra EU om ti milliarder kroner i ekstra bistand, uten å spesifisere hvem som konkret hadde kommet med tilbudet.

Frykter ytre høyre-vekst

Ifølge Pål Nesse, talsperson og seniorrådgiver i Flyktninghjelpen, ligner nå situasjonen i Hellas den i Italia, som i 2018 også stengte sine grenser for migranter som kom sjøveien fra Libya.

– Den gang følte Italia seg sviktet av resten av Europa, og det ga en veldig styrking av de høyreekstreme i landet, sier Nesse.

– Nå er det Hellas som føler at de sitter igjen med svarteper, fortsetter han.

På de greske øyene nær den tyrkiske kysten har det den siste tida blitt rapportert om flere angrep fra greske høyreekstreme, som ankommer fra fastlandet (se undersak).

– Grekerne klarer ikke å håndtere denne situasjonen. De sliter med kapasiteten, sier Nesse.

– EU bør ikke komme med pengesekken, men i stedet avlaste Hellas. Flyktningene må overføres til andre land i Europa, sier han.

Han mener samtidig at EU mister all legitimitet i sin kritikk av at Erdogan ikke vil åpne grensene i sør, når EU selv stenger sine egne.

For Mariam Hassan og familien i Edirne er det en desperat situasjon som venter dersom grensene ikke åpnes:

– Vi har ikke penger til å reise tilbake. Vi har ingenting, annet enn drømmen om å komme oss over grensa, sier hun.

utenriks@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 5. mars 2020 kl. 16.38
Onsdag 8. april 2020
KAMP: Hele verden vil ha tak i det ­samme utstyret. – Det stjeles og beslaglegges over en lav sko. Vi har væpnede vakter på lageret vårt i Kina, sier forretningsmannen Stephen Fu.
Tirsdag 7. april 2020
NY EPOKE: Jubel og lettelse, sinne og avventende skepsis møter Keir Starmer, idet den nyvalgte Labour-lederen tar fatt på sin forvandling av partiet.
Mandag 6. april 2020
FEILDESIGN: Verdensbanken er under angrep. Låneinstitusjonen beskyldes for å berike investorer på bekostning av fattige lands koronakapasitet.
Lørdag 4. april 2020
BETENKT: Flere land snur seg til IMF for hjelp til å håndtere koronakrisa. Økonomer mener organisasjonen må gjennom drastiske forandringer for å kunne spille en konstruktiv rolle.
Fredag 3. april 2020
STENGT: Eksport­restriksjoner på en rekke legemidler skaper frykt for at verdens medisinskap går tomt.
Torsdag 2. april 2020
VEISKILLE: Blir verden etter korona en ­nyliberal dystopi der Amazon og ­Google ­gjennomsyrer alt og alle – eller kan folket ta digital revansj?
Onsdag 1. april 2020
ØKER: Krisetele­foner nedringes når portforbud innføres. Fra flere land meldes det om en stor økning av vold i hjemmet i forbindelse med koronakrisa.
Tirsdag 31. mars 2020
TILTAK: Koronaepidemien river opp gamle sår fra eurokrisa. Nå vil 13 av 19 regjeringer i eurosona ha felles forpliktelser for å verne de svakeste landene mot katastrofe.
Mandag 30. mars 2020
BEKYMRA: WHO-topp Rick Brennan frykter fattige og krigsherjede land står uten mulighet til å forberede seg på korona, fordi Vesten stikker av med utstyret.
Lørdag 28. mars 2020
SUKSESS: Hele verden ser mot Sør-Korea for råd om virusbekjempelse. Vi ba en epidemiekspert fra Seoul forklare løsningen alle snakker om.