Onsdag 4. mars 2020
TABLOIDENES TERNINGKAST: Grafikken viser VGs og Dagbladets terningkast på bøker i perioden 1. mars 2019 til 1. mars 2020. Tellingen tar utgangspunkt i avisenes nettutgaver.
To av tre bokanmeldelser i Dagbladet får terningkast fem eller seks. Én av ti får tre eller lavere.
Triller fem oftest
Når VGs og Dagbladets bokanmeldere triller terningen, lander den nesten aldri på noe dårligere enn en firer. – Kritikerne prioriterer sin egen leseropplevelse, sier kulturredaktør Arne Borge i Vårt Land.

Bøker

De fleste av bøkene som ender opp under lupen til VG og Dagbladets litteraturkritikere, får høye terningkast. Det viser en telling Klassekampen har gjort i avisenes nett­utgaver.

Av de 245 bøkene Dagbladets kritikere har skrevet om det siste året, har over 90 prosent fått terningkast fire, fem eller seks. Terningkast fem er brukt i over halvparten av anmeldelsene. Tendensen er den samme hos VG.

Arne Borge, kulturredaktør i avisa Vårt Land, er overrasket over at det ikke har vært flere lave terningkast i løpet av det siste året.

– Jeg så for meg at det stort sett skulle være sterkt positive og sterkt negative anmeldelser, sier han.

– Hvorfor det?

– Det handler om oppmerksomhetsøkonomien på nett. En veldig positiv eller veldig negativ anmeldelse er i seg selv et nyhetspoeng som gir klikk. Og det er jo ingen hemmelighet at kulturredaktørene følger med på hvor godt sakene blir lest.

Borge tror en av årsakene til de mange positive anmeldelsene kan være at litteraturkritikerne prioriterer egen leseropplevelse framfor å «rydde i feltet». Det har han imidlertid forståelse for.

– Kritikerne får dårlig betalt for jobben de gjør, så da er det i det minste en trøst å få en god leseropplevelse.

Fakta

Positiv kritikk:

• Klassekampen har gått gjennom alle bokanmeldelsene VG og Dagbladet har publisert på nett fra 1. mars i fjor til 1. mars i år.

• En stor overvekt av anmeldelsene har fått høye terningkast.

• Terningkast fem er brukt i 54 prosent av anmeldelsene hos Dagbladet og i 45 prosent av anmeldelsene hos VG.

– «Rydder» i utvelgelsen

Sigrid Hvidsten, kulturredaktør i Dagbladet, mener det høye antallet positive anmeldelser er et resultat av at Dagbladets kritikere bare anmelder en liten del av alt det som kommer ut.

– Da er det naturlig at vi velger ut bøkene vi på forhånd tror er mest interessante og relevante for Dagbladets lesere.

Hvidsten peker også på at dialogen med anmelderne foregår slik at de kan komme med forslag om å anmelde bøker de synes er spesielt interessant.

– Det kan kanskje føre til flere positive bokanmeldelser, men i mylderet av bokutgivelser er det viktig at disse bøkene blir plukket opp og skrevet om. Ellers kan vi potensielt gå glipp av mye interessant.

– Er det ikke en del av litteraturkritikernes oppdrag å «rydde i feltet»?

– Utvalget er i seg selv en slags «rydding i feltet». Vi velger å anmelde det vi mener er mest interessant. Jeg ser ikke helt verdien av å skrive terningkast tre-anmeldelser bare for å skrive terningkast tre-anmeldelser – spesielt ikke hvis det går på bekostning av interessante anmeldelser av mer spennende litteratur. Men når det er sagt: Dagbladet bruker hele terningen, sier Hvidsten.

Har bare gitt 4, 5 og 6

Maya Troberg Djuve er en av Dagbladets anmeldere som ikke har brukt andre terningkast enn fire, fem og seks i sine nettanmeldelser det siste året.

Hun har gitt terningkast fem til 14 av de 26 bøkene hun har lest på oppdrag for Dagbladet.

Djuve erkjenner at det er blitt mange firere og femmere i kritikken, men også hun peker på utvelgelsesprosessen.

– Redaksjonen velger de mest interessante titlene, og jeg ønsker meg bøkene jeg har forventninger til, sier hun.

– Er det ikke også en kritikers oppgave å forklare hvorfor noen bøker ikke holder mål?

– Jo, det er en del av oppgaven, så dette er et spørsmål vi må stille oss.

I fjor ga Djuve terningkast fem til Iben Akerlies ungdomsbok «Kjempefesten», til tross at for hun mente at språket «butter fra første side» og at boka trengte en ny runde språkvask.

– Hvordan kan det da ha seg at du endte opp med terningkast fem?

– I anmeldelsen forklarer jeg faktisk hvorfor det under tvil ble en femmer. Til syvende og sist ble spørsmålet for meg: Er dette et forfatterskap vi ønsker og trenger? Og har boka nok kvaliteter til å forsvare femmeren? Dette var jo en illustrert bok som dermed krever dobbel lesning – både tekst og illustrasjoner skal vurderes. Svaret ble ja.

– Prioriterer hardt

Atle Jørstad, nyhetssjef for VG Rampelys, understreker at det prioriteres hardt når hans bokredaksjon velger hva som skal anmeldes.

– For oss er det viktig at vi har ment noe om de over 100 bøkene vi tror det vil bli størst interesse rundt, og som er mest relevante for våre lesere. Det vil ofte sammenfalle med de beste bøkene.

– Er det ikke en fare for at litteraturkritikken ender opp som anbefalinger og boktips når det er så stor overvekt av positive anmeldelser?

– Det er viktig å understreke at en anmeldelse er mer enn et terningkast. Og det er helt vesentlig for oss at dette er kritikk, en høyt kvalifisert bokanmelders vurdering av bokas kvalitet, selv om det er en positiv anmeldelse. Det kan ikke sammenliknes med anbefalinger.

– Opplever dere en sammenheng mellom terningkast og antall klikk?

– Den sikreste veien til gode lesertall er en slakt. Erfaringen tilsier for øvrig at terningkast seks, én og to leses best, mens vi har klart flest firere og femmere – naturlig nok, sier Jørstad, før han legger til at det ville vært færre anmeldelser i VG dersom avisa kun var ute etter klikk.

– Det er virkelig ikke bokanmeldelser som drar trafikken til VG.

thomase@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 5. mars 2020 kl. 13.30
Onsdag 8. april 2020
At besøkstallet ved Nordnorsk kunstmuseum falt i fjor, henger sammen med at tallene hadde økt kraftig i foregående år, hevder den sparkede direktøren Jérémie McGowan.
Tirsdag 7. april 2020
På grunn av korona­krisa har Forsvaret stengt museene sine. Det har også ført til at flere medarbeidere er blitt sagt opp på dagen.
Mandag 6. april 2020
Aleksander Melli har brukt under en uke på å oversette «I smittens tid» fra italiensk til norsk. Flere forlag er i gang med koronabøker.
Lørdag 4. april 2020
Styreleder Grete Ellingsen ved Nordnorsk kunstmuseum tar bladet fra munnen om hvorfor direktøren fikk sparken. Men et tidligere styremedlem bestrider framstillingen hennes.
Fredag 3. april 2020
I koronaens tid blir stadig flere tekster, foredrag og forfattersamtaler lagt gratis ut på nettet. Forfatterorganisasjon advarer medlemmene sine mot å dele for mye.
Torsdag 2. april 2020
Videotjenesten Zoom er i hardt vær for sin behandling av personvern og sikkerhet. Forbrukerrådet håper nå at flere tjenester rydder opp.
Onsdag 1. april 2020
Navs kompensasjons­ordning til selv­stendig nærings­drivende blir trolig ikke utbetalt før tidligst i juni. Musiker Anja Lauvdal er redd for å miste leiligheten i mellomtida.
Tirsdag 31. mars 2020
Filmregissør Geir Greni etterlyser krisehjelp fra Norsk filminstitutt etter stengingen av kinoene. Men instituttet venter på svar fra regjeringen.
Mandag 30. mars 2020
Uansett hvor lenge unntakstilstanden varer, vil 2020 neppe bli et normalt inntektsår for museene. Museumsforbundet frykter at tapet kan vedvare i flere år.
Lørdag 28. mars 2020
En av ti nordmenn har liten tiltro til forsk­ning på kjønn og likestilling, viser en ny undersøkelse. I flere land er kjønnsstudier under sterkt press.