Mandag 2. mars 2020
SITTER UTRYGT: Den 24-årige designeren Zahra i studioet sitt i Kabul i fjor. Under Talibans regime ble afghanske kvinner frastjålet alle elementære rettigheter. Nå har gruppa sluttet fred med USA. FOTO: WAKIL KOHSAR, AFP / NTB SCANPIX
Skritt mot utrygg fred
SLUTT: Lørdag undertegnet USA en fredsavtale med Taliban. – Veien framover er lang og kronglete, sier forsker.

Afghanistan

Etter al-Qaidas terrorangrep mot USA den 11. september 2001, gikk USA til krig mot Afghanistans Taliban-regime og deres allierte al-Qa’ida.

Etter 18 år med krig, der Taliban har ført opprørskrig, har gruppa i dag kontroll over halvparten av Afghanistan. Lørdag signerte Taliban og USA en fredsavtale i Doha, hovedstaden i Qatar.

– Avtalen er et viktig skritt, men det er for tidlig å si om den vil lykkes. Veien framover er lang og kronglete, sier Kristian Berg Harpviken, Afghanistan-ekspert ved Prio.

Avtalen forplikter partene til følgende:

USA skal redusere antall soldater fra 12.000 til 8.500 i løpet av 135 dager.

Taliban skal på sin side ikke tillate al-Qa’ida å operere i Afghanistan.

Alle utenlandske styrker skal ut av Afghanistan innen 14 måneder. USA trekker da ut sine styrker, men det er uklart om og når Nato vil gjøre det samme.

Regjeringen i Kabul skal slippe fri 5000 Taliban-fanger, i bytte mot at gruppa slipper fri 1000 fanger innen 10. mars.

Fakta

Krigen i Afghanistan

• Oktober 2001: USA går, sammen andre vestlige land, til krig mot Taliban-regimet i Afghanistan. USA hadde på det meste 150.000 soldater i landet. Nå er det 12.000 amerikanske soldater i landet.

• Lørdag signerte USA og Taliban en fredsavtale. Krigen har krevd 150.000 menneskeliv og millioner er drevet på flukt.

• Ifølge FN levde 34 prosent under fattigdomsgrensa i 2012, mot 55 prosent i dag.

• Terrorgruppa IS har slått seg ned i Afghanistan. Oppfattes Taliban som for myke i forhandlinger, kan ekstreme Talibankrigere gå over til IS, frykter forskere.

Floken dagen etter

Søndag kom det første tilbakeslaget. Den afghanske presidenten Ashraf Ghani sa at USA ikke «hadde autoritet til» til å inngå fangeutvekslingsavtaler på vegne av regjeringen.

– De er bare tilretteleggere. Regjeringen har ikke forpliktet seg til å sette fri 5000 Taliban-fanger, sa han under en pressekonferanse i Kabul

– Dette er ikke uventet, og er et tegn på den vanskelige prosessen i vente, sier Harpviken.

Avtalen skal bane vei for direkte forhandlinger mellom regjeringen i Kabul og Taliban. Ifølge nyhetsbyråene AFP, DPA og AP skal samtaler mellom Taliban og regjeringen i Kabul trolig begynne i Oslo den 10. mars. Norske myndigheter har ikke bekreftet dette.

Harpviken mener imidlertid det vil ta lengre tid før forhandlingene kommer i gang.

Mye avhenger av om «det kommer en rask avklaring av maktforholdet innad i regjeringen i Kabul», sier han.

– Hvis det skjer, kan forhandlingene komme raskt i gang. Hvis ikke, kan regjeringen bryte sammen, og Taliban gå tilbake til slagmarka med full styrke, men da med den legitimiteten avtalen har gitt dem både internt og internasjonalt, sier han, og sier «en bærekraftig avtale vil kreve tid».

Forskeren sier at de tøffe og vanskelige spørsmålene ligger i de interne forhandlingene, «ikke i Doha-avtalen».

Tror styrker blir

USAs Donald Trump uttalte søndag at reduksjonen av amerikanske styrker starter «i dag», men han truet samtidig med at USA kan trekke seg ut av avtalen og gå inn i Afghanistan igjen – dersom Taliban ikke innfrir sine forpliktelser.

Trump møter motstand i USA. Demokrater mener Kongressen må godkjenne en avtale, mens hauker som Michael Bolten tar avstand fra avtalen på Twitter.

Harpviken tror de utenlandske styrkene vil bli værende i landet.

– Det tror jeg også Taliban er innforstått med, sier han og forklarer:

– Taliban har i Doha uttalt at de ønsker fortsatt hjelp fra det internasjonale samfunnet. Det kan ikke skje uten utenlandske styrker, som kan trygge diplomater og hjelpeorganisasjoner i landet.

Nato har ikke kommentert om og hvor fort de vil redusere sine styrker.

Norge blir værende

Norge har i dag 60 soldater i Afghanistan. Styrken blir værende.

– Fra april øker vi bidraget ytterligere ved å ta over et militært sykehus, uttalte forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) søndag.

Han sa, ifølge NTB, at det er situasjonen på bakken som vil bestemme justeringen av de norske styrkene:

– Det er for tidlig å si noe om hvordan avtalen på sikt vil påvirke vårt militære bidrag. Nato må vurdere situasjonen og regjeringen vil ta stilling til vårt bidrag da, sa han.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H), som var til stede under signeringen i Doha, sier ifølge NTB at avtalen er viktig, men minner om at mye arbeid gjenstår.

– En fredsprosess bør føre til en fredsavtale som ivaretar menneskerettigheter, ikke minst for kvinner, sier hun.

amal.wahab@klassekampen.no

Onsdag 8. april 2020
KAMP: Hele verden vil ha tak i det ­samme utstyret. – Det stjeles og beslaglegges over en lav sko. Vi har væpnede vakter på lageret vårt i Kina, sier forretningsmannen Stephen Fu.
Tirsdag 7. april 2020
NY EPOKE: Jubel og lettelse, sinne og avventende skepsis møter Keir Starmer, idet den nyvalgte Labour-lederen tar fatt på sin forvandling av partiet.
Mandag 6. april 2020
FEILDESIGN: Verdensbanken er under angrep. Låneinstitusjonen beskyldes for å berike investorer på bekostning av fattige lands koronakapasitet.
Lørdag 4. april 2020
BETENKT: Flere land snur seg til IMF for hjelp til å håndtere koronakrisa. Økonomer mener organisasjonen må gjennom drastiske forandringer for å kunne spille en konstruktiv rolle.
Fredag 3. april 2020
STENGT: Eksport­restriksjoner på en rekke legemidler skaper frykt for at verdens medisinskap går tomt.
Torsdag 2. april 2020
VEISKILLE: Blir verden etter korona en ­nyliberal dystopi der Amazon og ­Google ­gjennomsyrer alt og alle – eller kan folket ta digital revansj?
Onsdag 1. april 2020
ØKER: Krisetele­foner nedringes når portforbud innføres. Fra flere land meldes det om en stor økning av vold i hjemmet i forbindelse med koronakrisa.
Tirsdag 31. mars 2020
TILTAK: Koronaepidemien river opp gamle sår fra eurokrisa. Nå vil 13 av 19 regjeringer i eurosona ha felles forpliktelser for å verne de svakeste landene mot katastrofe.
Mandag 30. mars 2020
BEKYMRA: WHO-topp Rick Brennan frykter fattige og krigsherjede land står uten mulighet til å forberede seg på korona, fordi Vesten stikker av med utstyret.
Lørdag 28. mars 2020
SUKSESS: Hele verden ser mot Sør-Korea for råd om virusbekjempelse. Vi ba en epidemiekspert fra Seoul forklare løsningen alle snakker om.