Torsdag 27. februar 2020
ROMSÅS: Skuespillerne Emily Glaister (17), Deniz Nourizadeh-Lillabadi (18) og Karen Selene Ruiz Øye (19) kommer fra Oslos østkant. – Jeg tror egentlig ikke man kan spille en annen oppvekst enn sin egen, sier Emily.
Maria Navarro Skarangers kritikerroste roman «Alle utlendinger har lukka gardiner» fra 2015 er blitt film:
Den andre Groruddalen
Romsås bades i sol idet Mariana begår barmhjertighetsdrap på en fugl. Filmen «Alle utlendinger har lukka gardiner» viser den gylne baksida av Oslos demoniserte østkant.

FILM

Mariana er på vei inn på Romsås senter med mora og lillebroren sin da de oppdager en skadet måkeunge.

Hun vil redde den, men av dyresentralen får åttendeklassingen beskjed om at det ikke er annet å gjøre enn å ta knekken på den lidende fuglen:

«Jeg blir faktisk nødt til å leke Afghanistan med måken og steine som om har den snitcha på ekteskapet.»

Som sagt, så gjort – både i Maria Navarro Skarangers kritikerroste bok «Alle utlendinger har lukka gardiner» (2015) og i den premiereaktuelle filmatiseringen av den.

– Den måke-drepe-scenen har vi filma denne veien, sier regissør Ingvild Søderlind, der vi og tre av skuespillerne står på bydelssenteret øst i Oslo og speider utover solbadede blokker og småhus rammet inn av skog.

For Søderlinds film er ingen skittenrealistisk skildring av området som ofte stemples som en drabantby preget av ungdomskriminalitet og «svenske tilstander».

– Vi ville vise hvor bra Groruddalen egentlig er, sier Søderlind.

Fakta

«Alle utlendinger har lukka gardiner»:

• Film med premiere neste uke. Basert på Maria Navarro Skarangers roman med samme navn fra 2015.

• Rollene er i all hovedsak besatt av ungdom fra Groruddalen og Søndre Nordstrand. Hovedrollen spilles av Karen Selene Ruiz Øye, Deniz Nourizadeh-Lillabadi spiller bestevenninna Isa, Emily Glaister spiller rivalen Sara.

• Ingvild Søderlind står for regien. Cecilie Aspenes er produsent.

– Veldig gjenkjennelig

Da Maria Navarro Skaranger ga ut «Alle utlendinger har lukka gardiner» i 2015, ble hun, av et samlet kritikerkorps, hyllet for sitt særegne litterære språk.

Med et avslappet forhold til ordstilling og etnolekt skildrer Skaranger et snaut år på en ungdomsskole på Romsås, sett gjennom øynene til åttendeklassingen Mariana.

Da boka kom for fem år siden var den ganske alene om å portrettere områdene øst i Oslo der de fleste «også regner seg som utlendinger enten halvt eller helt».

– Jeg leste boka tre år før jeg fikk rollen. Det var morsomt, for ingen har skrevet en lignende bok tidligere. Det var veldig gjenkjennelig, sier Deniz Nourizadeh-Lillabadi (18).

Hun er selv fra Holmlia og spiller Marianas bestevenninne Isa.

Nesten alle rollene i filmen er besatt av ungdom fra Groruddalen og Søndre Nordstrand, blant dem Deniz’ medspillere Karen Selene Ruiz Øye (19) og Emily Glaister (17). Ungdom på Oslo øst kjenner godt til boka til Skaranger. De fleste har blitt introdusert for den på skolen, forteller de tre jentene da vi slår oss ned på eldresenteret – Romsås senters eneste kafé.

Var flau over bakgrunn

Da hovedrolleinnehaver Øye leste «Alle utlendinger har lukka gardiner» for første gang, kjente hun seg umiddelbart igjen i fortellingen om halvt chilenske Mariana som vokser opp med en hjelpe­pleier til mor og en hjemmeværende far.

– Da jeg vokste opp på Trosterud, var jeg flau over å komme fra underklassen, eller hva man kaller det. Men i filmen framstilles ikke det som noe negativt, sier Øye.

Regissør Ingvild Søderlind har selv vokst opp på Holmlia og kjenner godt igjen skamfølelsen som kunne dukke opp da hun begynte på videre­gående.

– I ungdomsfilmene hadde alle doble dører i store Frogner-leiligheter. Jeg savnet å se noen i en vanlig blokkleilighet. Så i denne filmen er det skildret med stor kjærlighet.

Boka «Alle utlendinger har lukka gardiner» preges også av en avslappet tilnærming til etnisitet og kultur. Karakteristikkene av tyrkere, vietnamesere og muslimer sitter løst.

«Ramadan sikkert er fin tid for muslimene, men når de står opp klokka fem og legger seg igjen etter maten og ikke kan pusse tenna før går de på skolen, åndene blir som har de aldri pussa tenna før og jeg orker ikke mer.»

– Det er så fint at man ikke tenker på å være politisk korrekt, sier Øye.

– Man bryr seg virkelig ikke om hvor folk er fra her. Man sier det bare for å kødde. Men det er viktig å kunne snakke om de kulturelle forskjellene. Hvis man blir for forsiktig, blir det mer «oss» og «dem»-tenkning, mener Øye.

Søderlind forteller at hun og manusforfatter Hilde Susan Jægtnes var forsiktige da de skulle omsette Skarangers tekst til filmdialog.

– Men så kom disse Romsås-ungdommene og sa «nei nei, der ville han sagt at ‘hun vil bare ha mulattungene dine!’». Vi trengte hjelp til å bli frekkere i kjeften, sier Søderlind

Ville få fri fra timen

I rollen som Marianas bror finner vi Cengiz Al, kjent fra «Skam». Serhat Yildirim fra NRK-serien «18» spiller Marianas store forelskelse Ali2, og også Emily Glaister har skuespillererfaring, blant annet fra «Doktor Proktors prompepulver». Men ellers er det stort sett helt ferske skuespillere som blir å se på lerretet.

De fleste av dem er funnet gjennom casting på ungdoms- og videre­gående skoler i Groruddalen og Søndre Nordstrand.

– Alle visste det var casting. Det gikk rykter om at man kunne få fri fra timen, så det var derfor en del av gutta gikk, forteller Deniz.

– Det var akkurat den type kids jeg ville ha i filmen – ungdom som aldri har tenkt at de kunne spille i en film, sier Søderlind.

Regissøren understreker at filmen ikke har fått penger på mangfoldskvoten, men er ment å være en helt ordinær ungdomsfilm.

– Men tenker dere at ungdom fra vestkanten kunne spilt disse rollene?

– Jeg tror egentlig ikke man kan spille en annen oppvekst enn sin egen, sier Glaister.

– Det tar et liv å lære. Det er som å lære et nytt språk. Om jeg lærer meg fransk nå, så vil jeg jo ha feil tonefall og sånn, påpeker Øye.

– Ja, det blir cringe, sier Nourizadeh-Lillabadi.

sarah@klassekampen.no

Torsdag 27. februar 2020
Romsås bades i sol idet Mariana begår barmhjertighetsdrap på en fugl. Filmen «Alle utlendinger har lukka gardiner» viser den gylne baksida av Oslos demoniserte østkant.