Torsdag 27. februar 2020
LAVTLØNTE: Butikkmedarbeider Charlott Pedersen (øverst til venstre), reinholder Tine Wang Brudheim, nattresepsjonist Henrik Jäger og helsefagarbeider Ida Renate Olsen.
LO har hatt de lavtlønte som topprioritet i mange tariffoppgjør, men andelen lavtlønte stiger:
Lavtlønte venter på et løft
Undersak

Synes butikkjobb har urettferdig lav status

NAVN: Charlott Pedersen

ALDER: 31

STILLING: Butikkmedarbeider

ORGANISERT I: Handel og Kontor

GJENNOMSNITTSLØNN I YRKET: 379.080

– Jeg vil snakke dette yrket opp. Det er mange flinke folk, og vi fyller en viktig funksjon i samfunnet, vi sørger for at folk får det de trenger, sier Charlott Pedersen.

Hun jobber som butikkmedarbeider i Lampemagasinet i Oslo. Det har hun gjort i 13 år.

– Det begynte mens jeg gikk på videregående, som deltid, og så fortsatte jeg etterpå. Jeg trengte noe ved siden av skolen, og så var det så hyggelige folk, så da ble jeg like godt. Da vi fikk tariffavtale, ble det enda bedre, for da fikk vi bedre lønn.

Hun liker at det er variasjon i arbeidshverdagen – det er ulike oppgaver og hele tida nye mennesker man møter.

– Men du har valgt et lavtlønnsyrke?

– Ja. Og med lav status. Det er synd, særlig siden varehandel er en av de største sysselsetterne i landet. Mange hadde ikke hatt jobb uten. Kunne vi fått mer av overskuddet? Selvfølgelig. Mange bedrifter har mye til de på toppen, og lite til oss.

Hun har store forventninger til hva LO og forbundet hennes kan få til i år.

– Vi trenger et skikkelig løft, både i lønn og i rettigheter.

– Hvilke?

– Vi må ha full lønn under sykdom og fødsels- og omsorgspermisjon. Det er det mange som ikke har. Og vi må ha en solid økning på ulempetilleggene og justere når de slår inn.

Hun forteller at varehandelen er unntatt for en rekke arbeidstidsbestemmelser som gjelder for andre. Det betyr lavere lønn på kveld, natt og i helger. I tillegg ønsker hun å fjerne «tolvtimersregelen», som sier at man ikke får ulempetillegg om man jobber mindre enn tolv timer i uka.

– Og så må vi få bedre rettigheter for deltidsansatte til å jobbe hele dager. Mange jobber hver dag, selv om de har en liten stilling. Det er også et miljøkrav – hvorfor skal man reise til jobb fem dager i uka når de kunne ha jobbet tre? Mange deltidsansatte selger jo i realiteten hele arbeidskrafta, siden det blir vanskelig å kombinere med andre jobber.

– Hva er din beskjed til de som skal forhandle?

– Nå er det tid for et skikkelig gjennomslag. Om man så må ta en kamp får man heller gjøre det.

Står klar med streikevesten

NAVN: Henning Jäger

ALDER: 50

STILLING: Nattresepsjonist

ORGANISERT I: Fellesforbundet

GJENNOMSNITTSLØNN I YRKET: 354.600

Ved ærverdige Bristol hotell i Oslo møter Klassekampen Henning Jäger. Hadde vi kommet på kvelden, seinere i uka, hadde han stått i resepsjonen, men nå har han fri­uke. Han jobber som natt­resepsjonist.

– Da begynner jeg på jobb klokka 23, og slutter klokka sju i ei uke. Så har jeg ei uke fri.

– Ei uke natt i strekk. Er det tungt?

– Det er faktisk enklere å gå på enn av. Å snu døgnet tilbake til normal rytme er vanskelig noen ganger. Jeg har vært og besøkt min mor etter å ha gått av nattevakt. Det var ikke så gøy å sovne midt under middagen.

Jäger er egentlig tysker, og bærer sin St. Pauli-caps med stolthet, men har bodd i Norge siden 1985, da mora gifta seg med en nordmann. Hun har seinere flytta tilbake til Tyskland, etter at de ble pensjonister.

– Norsk pensjon strekker seg litt lengre der enn her.

Han har vært ved Bristol siden 2007, men jobbet i bransjen hele sitt voksne liv, i alle mulige funksjoner ved hotellet, og før det på puber og restauranter. Dermed har han vært innom flere av de lavest lønte yrkene i Norge. I en oversikt publisert i nettavisa Fri Fagbevegelse, basert på statistikk fra Statistisk sentralbyrå, er fem av de ti laveste yrkene innen hotell- og restaurantbransjen.

– Hvorfor vil du jobbe i denne bransjen?

– Av og til spør jeg meg det selv. Det er en utrolig givende jobb å jobbe med mennesker. Det blir noen lange dager, men det å se fornøyde gjester gå ut, og så se dem igjen om uker eller måneder – eller når det gjelder pub, bare noen dager – og de sier takk for sist, det er det lille ekstra som i alle fall er derfor jeg gjør det.

– Hvordan får du det til å gå rundt?

– Jeg er enmannsbedrift, har verken kone eller barn. Så bor jeg på et hus på St. Hanshaugen eid tidligere av hotellet, nå av Thon Eiendom, der jeg får lav leie fordi jeg jobber her. Men jeg snakker jo med mange andre i bransjen, og det er mange som slutter. Kan du ikke leve av lønna, er det ikke noe poeng.

Det er et problem også for framtida til bransjen, peker han på. Det er vanskelig å få til rekruttering, og også utdanningsinstitusjonene sliter med å få ungdom til å bli.

– Vi har jo lærlinger her hos oss i to år, men så tar de gjerne ekstra utdanning i markedsføring eller noe, og forsvinner. Det er enormt gjennomtrekk, også her på Bristol, som er ett av de bedre hotellene. Vi ser mange dyktige mennesker gå.

Han håper det blir gjort alvor av løftene om å sikre de lavtlønte i årets oppgjør. Og da må de gjøres noe med, utover enn bare grunnlønna.

– Vi trenger særlig bedre tillegg både for helg og natt. Nå er det 40 kroner per time på natta. Det er latterlig lavt sammenlignet med andre bransjer. Tilleggene for helg er heller ikke gode, og på toppen av det hele er det slik at du ikke kan få både helgetillegg og nattillegg, du får bare det ene, det beste av de to.

– Hva vil du si til de som skal forhandle?

– Streikeviljen er høyere i år enn på mange år. I år er det mange som har fått det opp til halsen. Mange kolleger har beholdt streikevesten fra 2016, den er nyvasket og nypressa. Jeg må finne fram min også, og gi den en omgang. Mange jobber steinhardt for sine arbeidsgivere og fortjener et realt løft.

Trenger trygghet

NAVN: Tine Wang Brudheim

ALDER: 57

STILLING: Reinholder

ORGANISERT I: Norsk Arbeidsmandsforbund

GJENNOMSNITTSLØNN I YRKET: 384.240

På Sunnaas Sykehus møter Klassekampen Tine Wang Brudheim. Her jobber hun vanligvis som reinholder, men er for tida sykemeldt på grunn av en «kranglete rygg».

– Det er tøft og hardt å jobbe som reinholder, men jeg er veldig sosial, så jeg liker å være sammen med pasientene. Mange av dem liker at man slår av en prat.

– Har du tid til det?

– Vi har egentlig ikke tid, men jeg har blitt så gammel, at jeg tenker at hvis jeg kan hjelpe en pasient, så tar jeg de to minuttene.

Hun har jobbet som reinholder i åtte år. Før det jobbet hun i butikk og så barnehage. Men barnehagen gikk konkurs, og da var det på å søke jobb. Det fikk hun i vaskefirmaet ISS, som hadde kontrakt på Sunnaas. Da de mistet kontrakten til firmaet Eir, klarte Brudheim og de andre reinholderne etter mye om og men å få lov til å bli i jobben på Sunnaas, nå for ny arbeidsgiver. Det synliggjør et vesentlig krav hun håper blir tatt opp i årets lønnsoppgjør: Retten til virksomhetsoverdragelse.

– Det er kontrakter på to pluss to år. Hvert fjerde år lever vi utrygt. Vi blir ikke yngre noen av oss, og jo nærmere pensjonsalderen man kommer, jo vanskeligere er det å få en annen jobb. Vi er tre her som nærmer oss den alderen at vi får ikke mer jobb om det går galt.

Et annet spørsmål som betyr mye for dem som jobber med å vaske, er lønn for reisetid. Mange reinholdere vasker på flere ulike steder, men får ikke betalt for reisetida mellom oppdragene.

– Det er helt hårreisende. Om du jobber på Sunnaas og så forflytter deg til Aker, så får du ikke betalt for tida mellom. Du er på jobb og skal ha betalt. Tenk i Nord-Norge med lange avstander. De kan jobbe 10–15 timer og få betalt for 6–7.

– I år har LO sagt at det er et mål å løfte dem med lav lønn. Har du tro på det?

– Det som er litt synd med lønnsoppgjøret, er at det gjerne snakkes om prosenter opp i lønn. Har du en dårlig lønn og får 4 prosent, hjelper ikke det mye, mens om du har millionlønn, er 4 prosent mye penger. Jeg skjønner godt at de med høy utdanning skal ha høy lønn, men det er vi som tar dritten etter dem, tømmer søpla, vasker gulvene og vasker doene deres.

Den kranglete ryggen er en skjebne Brudheim deler med mange i yrket. Mange får belastningsskader over tid.

– Hvor lenge ser du for deg å stå i jobben?

– 62 år. Ikke en time lengre. Men det kommer også an på om vi får fortsette her, og om vi kan dra med oss avtalefestet pensjon videre. Jeg har søkt andre jobber, men om jeg bytter jobb nå, kan jeg miste AFP. Hva da?

– Har du noe du vil si til dem som skal forhandle i år?

– Gi oss det vi har rett på i lønn. Rett og slett. Gi oss det vi fortjener.

Vil ha råd til bolig

NAVN: Ida Renate Olsen

ALDER: 26

STILLING: Helsefagarbeider

ORGANISERT I: Fagforbundet

GJENNOMSNITTSLØNN I YRKET: 465.720

– Det er mange som går inn i dette yrket som får seg en vekker. Mange jobber deltid. Jeg har full stilling og har utbetalt 21.000 etter skatt. Om man skal kjøpe seg bolig, hvordan skal man ha råd til det? spør Ida Renate Olsen.

Hun er helsefagarbeider og jobber ved Radarveien dagsenter i Oslo, et tilbud for psykisk utviklingshemmede.

– Så du leier bolig i dag?

– Ja, sammen med kjæresten, som også er fagarbeider. Det koster 11.200 i måneden, ikke inkludert strøm og alt annet. Det er dyrt.

– Har dere barn?

– Nei, ikke ennå. Det tør vi på en måte ikke når det ikke er sikkert. Mange tenker de må ha kjøpt før de tør tenke på unger.

Olsen har vært i bransjen siden hun begynte som lærling i 16-årsalderen. Det var mora, som var sykepleier, som inspirerte til valg av yrkesvei. Hun jobbet først i Steinkjer, men flyttet for å få heltidsstilling.

– Jeg snakket med folk som hadde gått på 30-prosentstilling i over ti år, uten å bli tilbudt mer. Da bestemte jeg meg for å søke jobber over hele landet, for slik ville ikke jeg ha det.

Dermed ble det Oslo, og først arbeid på et sykehjem drevet av Norlandia. Der var hun i noen år, før hun søkte seg over til den ideelle stiftelsen i Radarveien.

– Da jeg flyttet til Oslo, visste jeg helt ærlig ikke at det var så store forskjeller mellom offentlige, ideelle og kommersielle aktører. Jeg var vant til å tenke at private ga høyere lønn. Men slik er det ikke i det hele tatt. Her har de valgt å ha en veldig god pensjonsavtale, langt over det jeg hadde i det kommersielle.

Hun har forhåpninger til at det kommende lønnsoppgjøret vil kunne endre situasjonen for henne og andre i bransjen.

– Jeg forventer at LO fokuserer på lavtlønte, og gjerne unge. Lønnsforskjellene som er, er veldig urettferdige.

– Hva vil du si til dem som skal i forhandlinger?

– Det er på tide å heve lønna til de lavtlønte og for fagarbeidere generelt. Det er så utrolig store forskjeller mellom mannsdominerte og kvinnedominerte yrker.

UTÅLMODIGE: De jobber i utfordrende og fysisk slitsomme yrker. For lav lønn. I år forventer de at fag­bevegelsen tar dem på alvor.

Arbeidsliv

Andelen lavtlønte i norsk arbeidsliv har økt jevnt og trutt de siste ti årene. Ifølge den ferskeste statistikken er 19 prosent av alle med heltidsjobb i Norge lavtlønte, etter en definisjon der lavtlønte tjener 85 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeider. Denne gruppa omfatter omtrent 362.000 mennesker.

I årets lønnsoppgjør har LO satt som hovedmål å «sikre en solidarisk og rettferdig lønnspolitikk ved å prioritere seriøsitet og likelønn og motvirke lavtlønn». Organisasjonen har sammen med arbeidsgiverne i NHO blitt enige om en definisjon der lavtlønte tjener 90 prosent av industriarbeidere.

Vi har snakket med fire personer som havner i denne gruppa om deres forventninger før årets lønnsoppgjør: butikkmedarbeideren Charlott, helsefagarbeideren Ida Renate, nattresepsjonisten Henning og reinholderen Tine.

– Jeg skjønner godt at de med høy utdanning skal ha høy lønn, men det er vi som tar dritten etter dem, tømmer søpla, vasker gulvene og vasker doene deres, sier Tine Wang Brudheim.

LO har hatt som politikk å løfte de lavtlønte i mange tariffoppgjør. Like fullt har andelen lavtlønte faktisk steget de siste årene.

Fafo-forsker Bård Jordfald viser til lav organisering som en viktig årsak.

Fakta

Lønnsoppgjøret:

• Årets lønnsoppgjør blir forbundsvist. Det starter altså med forhandlingene mellom Fellesforbundet og Norsk Industri om de såkalte frontfagene. Det vil legge ramma for de andre oppgjørene.

• LO har blant annet vedtatt følgende mål for oppgjøret: «Gjennom kravene vil vi sikre en solidarisk og rettferdig lønnspolitikk ved å prioritere seriøsitet og likelønn, og motvirke lavlønn. Lokale forhandlinger skal være reelle.»

• Oppgjøret starter i midten av mars.

– Ganske få lavtlønte har tariffavtale. Det vi ser de siste årene, er at det har vært en økning i tallet på lavtlønte menn.

– Hva skyldes det?

– Det har vært økt tilgang til manuell arbeidskraft i EØS-området. Det kan være en grunn. Men det viktigste er nok tariffavtaledekningen.

– Fungerer LOs lønnspolitikk på dette feltet?

– LOs lønnspolitikk virker for LOs medlemmer, utfordringen er de uorganiserte uten tariffavtale. Den norske lønnsfordelingen er i europeisk sammenheng fortsatt sammenpresset. Økte lønnsforskjeller har preget alle vesteuropeiske land de siste 20 årene, også oss.

palh@klassekampen.no

Mandag 30. mars 2020
DEBATT: Velferdsstatsforkjemper Linn Herning advarer mot å prioritere korona­tiltak over ressurssvake grupper. Hun ber venstresida våkne.
Lørdag 28. mars 2020
MØRKT: Koronakrisa kan gi rekordmange konkurser i år. Nå åpner staten lommeboka og vil gi direkte pengestøtte til bedrifter som er rammet.
Fredag 27. mars 2020
SPOR: FHI lager en app som skal gjøre det lettere å spore koronasmitten i Norge. Men i motsetning til i Sør- Korea blir det frivillig å delta.
Torsdag 26. mars 2020
MØRKT: Trysil ligger øde. Fiske­mottaket i Hasvik er tomt for fisk. I Ullensaker forsvinner jobbene når flyene slutter å gå. Men smelteovnene i Høyanger holder koken.
Tirsdag 24. mars 2020
DEPRESJON: Norge har like høy arbeidsledighet som under depresjonen på 1930-tallet. Økonomene tror de midlertidige smitteverntiltakene får langvarige konsekvenser.
Mandag 23. mars 2020
BEREDSKAP: I fjor importerte Norge 61 prosent av alt matkorn. Samtidig har vi lagt ned beredskapslagrene for korn. Det gjør oss sårbare.
Lørdag 21. mars 2020
SKEPTISK: I dag får justisminister Monica Mæland trolig fullmakt til å overstyre Stortinget. Det skremmer mannen som hadde jobben hennes inntil 2018.
Fredag 20. mars 2020
KRITISK: Eivind Smith, en av landets fremste jurister på grunnlovsrett, mener den nye kriseloven ikke sikrer Stortinget nok kontroll.
Torsdag 19. mars 2020
OMSTILLING: SV vil bruke koronakrisa og oljepris­fallet til å omstille norsk industri. – Det er en tid for alt, svarer Arbeiderpartiet.
Onsdag 18. mars 2020
NEI: Opposisjonen vil stanse årets utbytte i kriserammede selskaper, og får støtte fra Frp. Sylvi Listhaug vil ikke gi statlig krisehjelp til selskaper som tar ut utbytte i år.