Onsdag 26. februar 2020
TAR GREP: Anne Oterholm er leder i faglig utvalg for litteratur i Kulturrådet. I går var hun med på å vedta fire endringer i innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur. Målet er å bevare ordningen som ­automatisk. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN
Innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur er under press. Nå ser Kulturrådet seg nødt til å ta grep:
Skal bremse bokskred
Kari Marstein
Kjetil Strømme Jørve
Antall påmeldte bøker til innkjøpsordningen har økt kraftig, og ordningen er presset. Utvalgsleder Anne Oterholm i Kulturrådet mener nye kriterier må til for å bevare ordningen.

Bøker

Innkjøpsordningene er en av de viktigste litteraturpolitiske ordningene i Norge. Da den første innkjøpsordningen ble opprettet i 1965, var formålet å styrke norsk språk og litteratur ved å sørge for forutsigbarhet til forlagene, økte honorarer til forfatterne og tilgang til en mangfoldig litteratur til leserne ved å gjøre bøkene tilgjengelig i bibliotekene.

Nå opplever imidlertid Kulturrådet, som administrerer ordningene, at særlig innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur er presset.

Den skjønnlitterære ordningen er automatisk, noe som innebærer at alt som holder en viss kvalitet kjøpes inn og distribueres til landets biblioteker. Det finnes ingen maksgrense for hvor mange bøker som kjøpes inn årlig, og dermed kan utgiftene bli høye når antallet påmeldte bøker stiger, slik som har vært tilfelle de siste årene.

I september i fjor meldte Klassekampen at Kulturrådet «drukner i påmeldinger». Mens det i 2016 var 274 påmeldte bøker, kom det 346 påmeldinger i 2019.

Flere av påmeldingene kom som et resultat av at Kulturrådet ved starten av 2019 fjernet påmeldingsgebyret på 10.000 kroner i kategori 2. Dermed kunne for eksempel selvpubliserte forfattere få en kostnadsfri forhåndsvurdering av bøkene sine.

Fakta

Innkjøpsordningen:

• Innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur opererer med to påmeldingskategorier. Kategori 1 er ment for etablerte forlag, mens kategori 2 er ment for mindre forlag.

• Kategori 2 er en forhåndsvurdering som tidligere kostet 10.000 kroner. Da dette gebyret ble fjernet i starten av 2019, opplevde Kulturrådet en stor økning i antall påmeldinger.

• Nå ser Kulturrådet seg nødt til å ta grep for å bremse påmeldingene.

Tar grep for å bevare

Nå ønsker Kulturrådet å bremse påmeldingene, og i går ble det vedtatt fire endringer:

• Kategori 2 skal kun brukes av nye utgivere. Etter første kalenderår i kategori 2, må utgiver bruke kategori 1.

Det vil blir en avkorting på 15 prosent i forlagenes utbetalinger av innkjøpene. I første omgang avgrenset til påmeldinger i perioden juni 2020 – februar 2021.

• Det settes i gang et arbeid for å forberede nye rutiner for utbetaling.

Det settes i gang et arbeid for å kunne innføre påmeldingsgebyr i begge kategorier.

– Vi gjør dette for å forsøke å bevare den skjønnlitterære ordningen som automatisk, sier Anne Oterholm, som er leder i faglig utvalg for litteratur i Kulturrådet.

Alternativet til den automatiske ordningen er en selektiv ordning. Det vil innebære at Kulturrådet må forholde seg til et begrenset budsjett der kun de aller beste titlene blir kjøpt inn.

Har ikke snakket om sum

– Er det en reell mulighet for at ordningen kan bli selektiv?

– Ja, det er en diskusjon som ikke er ferdig. Hvis vi ikke får ordningen til å fungere som automatisk, så vil det jo gå den veien. Men vi ønsker å ha en høy innkjøpsprosent, slik at ordningen er forutsigbar.

– Hvorfor er det ikke et alternativ å tilføre ordningen mer penger?

– Det er naturligvis et alternativ, men det er opp til regjeringen. Hvis de mener det skal kjøpes inn mer ny norsk skjønnlitteratur, så kan de tilføre mer penger. Det vil uansett være en diskusjon om hvorvidt det er den skjønnlitterære eller andre ordninger som skal prioriteres med økte midler, sier Oterholm og viser til at den skjønnlitterære ordningen har flest midler.

– En diskusjon er om det ikke nå er nødvendig å tilføre friske midler til sakprosaordningen, sier hun.

– Var det en tabbe å fjerne påmeldingsgebyret på 10.000 kroner fra kategori 2 i fjor?

– Vi fikk juridisk veiledning på at vi ikke kunne ha det gebyret, så det var vi nødt til å fjerne. Nå må vi finne ut om det er mulig å ha et påmeldingsgebyr i begge kategoriene. Vi har ikke snakket om sum, men det må stå i forhold til hva det koster å håndtere søknaden.

– Et alvorlig signal

Sverre Henmo er forlagssjef for Aschehougs barne- og ungdomsbøker, og sitter også i Forleggerforeningens Allmennbokutvalg. Han mener endringene er et alvorlig signal om en bransje under press.

– Breddeforleggeriet er en bransje med små marginer. Det er viktig at dette ikke setter seg som en ny standard, sier han og sikter til den kommende avkortingen på 15 prosent.

Samtidig har Henmo forståelse for at noe må gjøres.

– Det er viktig å ivareta den skjønnlitterære ordningen som automatisk, så da får vi tåle noen ekstreme midler. Men vi kan ikke leve med dette over tid.

Forlagssjef i Tiden, Kjetil Strømme Jørve, er også klar på at alle som satser på norsk skjønnlitteratur vil merke den varslede avkortingen.

– På sikt vil det kunne få betydning for bredden, debutantene og de mindre etablerte forfatterskapene, der Kulturrådets innkjøp utgjør en relativt stor del av omsetningen. Skulle en slik avkorting bli permanent, vil det naturligvis gjøre noe med risikoviljen og rekrutteringen av nye forfatterskap til forlagene, sier han.

– Hva tenker du om at det også kan bli et påmeldingsgebyr i kategori 1?

– Vi ønsker oss naturligvis ikke et slikt gebyr. Forlagets økonomiske risiko ved avslag er allerede betydelig. Skulle det bli innført, forventer jeg i hvert fall at et påmeldingsgebyr blir refundert ved innkjøp, hvis ikke blir det jo i praksis en ekstra avkorting.

Forstår at det tas grep

Gyldendals sjef for skjønnlitteratur Kari Marstein synes «dramatisk» er et litt stort ord å bruke om Kulturrådets endringer i innkjøpsordningen.

– Men det er klart at det betyr et uventet og betraktelig inntektstap for oss og for alle andre, sier hun.

– Hva tenker du om at det nå kan bli et påmeldingsgebyr i kategori 1?

– Risikoen er så høy at litt til eller fra spiller liten rolle. Det viktigste er at ordningen fungerer etter hensikten.

Marstein har forståelse for at Kulturrådet tar grep.

– Ja, det finnes for øyeblikket ikke flere penger, så noe må gjøres. Tiltakene virker gjennomtenkt.

– Oterholm sier det er en mulighet for at ordningen blir selektiv. Hvilken betydning vil det eventuelt ha for norsk bokbransje?

– Det vil være uheldig; vurdering av litteratur har alltid et innslag av subjektivitet, og vi risikerer å få et smakspoliti. Det er på alle måter en fordel dersom vi kan beholde denne lettdrevne, automatiske ordningen vi har i dag.

Er dette et signal om en bransje under press?

– Det høres vel ikke sånn ut? Snarere tvert imot: blomstrende skjønnlitteratur!

thomase@klassekampen.no

Tirsdag 7. april 2020
På grunn av korona­krisa har Forsvaret stengt museene sine. Det har også ført til at flere medarbeidere er blitt sagt opp på dagen.
Mandag 6. april 2020
Aleksander Melli har brukt under en uke på å oversette «I smittens tid» fra italiensk til norsk. Flere forlag er i gang med koronabøker.
Lørdag 4. april 2020
Styreleder Grete Ellingsen ved Nordnorsk kunstmuseum tar bladet fra munnen om hvorfor direktøren fikk sparken. Men et tidligere styremedlem bestrider framstillingen hennes.
Fredag 3. april 2020
I koronaens tid blir stadig flere tekster, foredrag og forfattersamtaler lagt gratis ut på nettet. Forfatterorganisasjon advarer medlemmene sine mot å dele for mye.
Torsdag 2. april 2020
Videotjenesten Zoom er i hardt vær for sin behandling av personvern og sikkerhet. Forbrukerrådet håper nå at flere tjenester rydder opp.
Onsdag 1. april 2020
Navs kompensasjons­ordning til selv­stendig nærings­drivende blir trolig ikke utbetalt før tidligst i juni. Musiker Anja Lauvdal er redd for å miste leiligheten i mellomtida.
Tirsdag 31. mars 2020
Filmregissør Geir Greni etterlyser krisehjelp fra Norsk filminstitutt etter stengingen av kinoene. Men instituttet venter på svar fra regjeringen.
Mandag 30. mars 2020
Uansett hvor lenge unntakstilstanden varer, vil 2020 neppe bli et normalt inntektsår for museene. Museumsforbundet frykter at tapet kan vedvare i flere år.
Lørdag 28. mars 2020
En av ti nordmenn har liten tiltro til forsk­ning på kjønn og likestilling, viser en ny undersøkelse. I flere land er kjønnsstudier under sterkt press.
Fredag 27. mars 2020
Hole bibliotek lar brukerne bestille og plukke opp bøker i en eske på utsida av døra. Nå håper Norsk bibliotekforening at flere små bibliotek følger etter.