Tirsdag 25. februar 2020
BEKYMRET FOR METOO: Konflikten rundt Giske-saken har bidratt til å undergrave kampen mot seksuell trakassering, mener forfatterne Anja Sletteland og Kristin Skare Orgeret.
Lovverket er en ypperlig standard for å vurdere saker om seksuell trakassering, påpeker forfattere av ny bok:
Rydder i metoo-debatt
Undersak

Giske viser til Ap-brev

Klassekampen har vært i kontakt med Trond Giske. Han ønsker ikke å kommentere saken, men viser til brevet som Arbeiderpartiet sendte ut i februar i fjor.

Der står det at partiet ikke har «sett det som sin oppgave å vurdere om det foreligger brudd på likestillingslovens bestemmelser om seksuell trakassering». I stedet har partiet forholdt seg til sine interne retningslinjer.

Etter dette fikk Ap-leder Jonas Gahr Støre kritikk av Likestillingsombudet, som i VG slo fast at det faktisk var partiets ansvar å foreta en slik vurdering.

Støre svarte at likestillingsloven var gjenspeilet i partiets interne retningslinjer, og at partiet «vurderer varsler opp mot disse retningslinjene». «Vi konkluderte med at de var brutt», sa han.

Klassekampen har sendt flere spørsmål til partisekretær Kjersti Stenseng i Arbeiderpartiet, blant annet om hvorvidt Arbeiderpartiet brøt likestillingsloven ved ikke å vurdere om Giske brøt med lovens bestemmelser om seksuell trakassering.

«Det vi tidligere har sagt, står ved lag. Vi håndterte sakene i tråd med våre daværende retningslinjer i 2018», skriver Stenseng i en e-post.

Det er ikke opp til Trond Giske å definere hva seksuell trakassering er, fastslår forfatterne av boka «Giske-saken».

medier

I høst begynte det å dukke opp likeartede rettelser i flere artikler om Trond Giske.

Det viste seg at Giske hadde klaget på medienes bruk av begrepet «seksuell trakassering». Hans poeng var at Arbeiderpartiet ikke hadde vurdert anklagene mot ham opp mot loven, og at det dermed ikke kunne slås fast at han hadde trakassert.

To år etter at metoo startet, var det plutselig full strid om hva seksuell trakassering faktisk er og hvem som har makt til å definere det. Nå vil forfatterne av boka «Giske-saken – og hvordan vi får #metoo tilbake på sporet» rydde opp.

Anja Sletteland og Kristin Skare Orgeret er kritiske til at enkelte medier har «latt seg presse» til å gjøre endringer.

– Trond Giske har fått lov til å lage sin definisjon av hva seksuell trakassering innebærer. Det er overraskende at mediene har lagt seg flate for det, sier Orgeret, som er professor i journalistikk ved Oslomet.

Fakta

Giske-saken:

• I desember 2017 kommer det inn flere varsler til Arbeiderpartiet om upassende oppførsel fra partiets nestleder Trond Giske.

• I januar 2018 konkluderer Ap med at Giske fritas fra sitt verv som nestleder på ubestemt tid. Like etter trekker Giske seg som nestleder.

• I oktober 2018 sender Giske et kontradiksjonsbrev til partiledelsen. Svaret kommer i februar 2019. Kontradiksjonen avslås, og det står at Giske har brutt partiets retningslinjer.

• 21. februar 2019 lager VG en sak om en dansevideo med Giske og «Sofie» på Bar Vulkan. I august felles VG i Pressens Faglige Utvalg for flere brudd på god presseskikk.

Med loven i hånd

Forfatterne mener at Giske-saken kludret til debatten om metoo, fordi det tilsynelatende ikke fantes noen klare standarder for å vurdere den.

I boka viser de hvordan det var uenighet om alt: hva Giske hadde gjort galt, hva som gikk feil i behandlingen av sakene, og hvem som hadde skylda for at det gikk galt.

Konflikten rundt saken har bidratt til å undergrave kampen mot seksuell trakassering, mener forfatterne.

De vil derfor løfte fram en gullstandard: lovverket. Likestillingsloven legger vekt på den utsattes opplevelse, ikke handlingene i seg selv. Her defineres seksuell trakassering som enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har «som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom».

I så måte er det ingen tvil om at Giske har seksuelt trakassert, slår de to forfatterne fast.

De mener at Arbeiderpartiet også la lovverket til grunn i sine vurderinger av varslene mot Trond Giske, selv om de først kommuniserte noe annet utad.

– Maktkamp er normalt

– Hvis man følger loven, er egentlig dette relativt enkelt. Det er arbeidsgiver eller ledere i organisasjoner som skal avgjøre hvorvidt seksuell trakassering har skjedd og bestemme sanksjoner, og man har varslingsplikt hvis man hører om slike hendelser. I stedet har mediene vært opptatt av et annet narrativ: at det å si fra er uttrykk for et maktspill, sier Anja Sletteland, førstelektor i retorikk ved Universitetet i Oslo.

I boka viser forfatterne hvordan ordet «maktkamp» er blitt et våpenbegrep. Anklagen om å drive et maktspill er blitt brukt mot mange aktører i saken, deriblant Ap-nestleder Hadia Tajik og Trond Giske selv. Dette er en måte å de­legitimere meningsmotstandernes argumenter som Sletteland og Orgeret vil ha slutt på.

– Maktkamp er helt normalt, og noe alle parter driver med, sier Orgeret.

Sletteland legger til:

– Man kan ikke endre samfunnet uten maktkamp. Vi vil ikke at man skal kunne bruke slike anklager for å undergrave lovens legitimitet.

Forfatterne av boka har gått gjennom alt som ble skrevet om Giske-saken i de største mediene fra desember 2017 til april 2019 – og i fjor høst etter at Trond Giskes kone Haddy Njie ga ut bok om sin opplevelse av saken. I tillegg har Orgeret intervjuet redaktører og journalister som dekket saken. Hun mener det er viktig å slå hull på myten om at mediene har gjort en dårlig jobb.

– VG gikk på en skikkelig smell i Bar Vulkan-saken, men i det store og det hele har pressen gjort en skikkelig jobb, mener Orgeret.

I fjor høst kom Kildeutvalget, som var oppnevnt av Norsk Presseforbund, med en rapport som kritiserte medienes arbeid med metoo-saker basert på anonyme kilder. Denne framstillingen er svært tendensiøs, mener Orgeret og Sletteland.

Utvalget foreslo også å endre Vær varsom-plakaten, med et nytt tillegg om at «personkarakteristikker og udokumenterbare påstander bør ikke fremsettes anonymt».

– Det er et reelt problem at enkeltmennesker blir stigmatisert gjennom å få en trakasseringsanklage på seg, og det er et problem at det er vanskelig å rapportere om seksuell trakassering. Begge disse dilemmaene må løses. Men en endring i Vær varsom-plakaten som gjør at det ene dilemmaet får forrang, er dypt problematisk, sier Sletteland.

Ett av forfatternes forslag til løsninger er at vi må fjerne stigmaet knyttet til anklager om seksuell trakassering.

– Hvordan får vi til det?

– Gjennom å normalisere problemstillingen. Hvis vi bruker veldig presise betegnelser for hva som er gjort galt, kan man snakke om det uten at den anklagede føler det som et angrep på hele sin personlighet og moralske karakter, sier Sletteland.

mari.vollan@klassekampen.no

Mandag 30. mars 2020
Uansett hvor lenge unntakstilstanden varer, vil 2020 neppe bli et normalt inntektsår for museene. Museumsforbundet frykter at tapet kan vedvare i flere år.
Lørdag 28. mars 2020
En av ti nordmenn har liten tiltro til forsk­ning på kjønn og likestilling, viser en ny undersøkelse. I flere land er kjønnsstudier under sterkt press.
Fredag 27. mars 2020
Hole bibliotek lar brukerne bestille og plukke opp bøker i en eske på utsida av døra. Nå håper Norsk bibliotekforening at flere små bibliotek følger etter.
Torsdag 26. mars 2020
Et treårig arbeidsstipend til Karl Ove Knausgård fikk forfatter Rune Salvesen til å se rødt. Nå etterlyser han en behovsprøvd stipendordning.
Onsdag 25. mars 2020
Bokbransjen frykter dårlig boksalg påvirker det litterære kretsløpet. – Bøker kan bli en luksus­vare mange ikke unner seg, sier ­daglig leder ved ­Sagene bokhandel.
Tirsdag 24. mars 2020
Kristin Flood trekker lydbøkene sine fra strømmetjenesten Storytel. Hun beskriver forfatterhonoraret som skandaløst lavt.
Mandag 23. mars 2020
Tusenvis av selskaper kan vite hvor Grindr-bruker Rolf Martin Angeltvedt befinner seg. Det kan det snart bli satt en stopper for.
Lørdag 21. mars 2020
Elisabeth Sjaastad i Nettkino vil tilby strømming av helt ferske filmer i koronakrisa. Stengte kinoer er skeptiske til tiltaket.
Fredag 20. mars 2020
Avisa Frostingen har mistet nesten alle annonse­inntekter som følge av koronakrisa. Og de er ikke alene. Flere vil gå dukken, advarer Landslaget for lokal­aviser.
Torsdag 19. mars 2020
Maja Lundes «Bienes historie» er i det stille blitt tilgjengelig for strømming hos både Fabel og Storytel. Nå forventer forfatteren at flere av kollegaene hennes får samme fordel.