Tirsdag 25. februar 2020
LANG VEI FORAN SEG: En rettstegning viser Wikileaks-grunnlegger Julian Assange i Belmarsh Magistrates’ Court i går. Da startet rettssaken om hvorvidt Assange skal utleveres til USA. ILLUSTRASJON: ELIZABETH COOK, AP/NTB SCANPIX
Den juridiske dragkampen mellom USA og Julian Assange startet i London i går:
Pressehistorisk startskudd
SKJEBNESAK: Det kan ta år før Wikileaks-grunnlegger Julian Assanges skjebne blir avgjort. I går startet rettssaken om utlevering til USA, under kaotiske omstendigheter.

Wikileaks

Allerede fra før sola hadde stått opp, var presse, europaparlamentarikere og ihuga aktivister på plass utenfor Woolwich Crown Court.

Rettslokalet ligger i utkanten av London, vegg i vegg med Belmarsh prison, fengselet som har fått det beskrivende kallenavnet Storbritannias Guantánamo Bay.

Der har Wikileaks-grunnleggeren Julian Assange vært fengslet siden han ble pågrepet på Ecuadors ambassade i London 11. april i fjor og dømt for brudd på kausjonsbetingelser.

Den dommen hadde Assange imidlertid sonet ferdig allerede i september. Ifølge FNs spesialrapportør på tortur og et internasjonalt opprop på 60 leger burde Assange vært løslatt umiddelbart grunnet helsemessige årsaker.

I stedet har 48-åringen siden september i fjor vært i fengsel kun i påvente av én ting: at det britiske rettssystemet skal vurdere hvorvidt USA skal få Assange utlevert eller ei.

Fakta

Utleveringssaken mot Julian Assange:

• I går begynte rettsmøtet om utleveringssaken til Wikileaks-grunnlegger Julian Assange i London.

• USA krever at 48-åringen utleveres for brudd på spionasjeloven etter at han i 2010 publiserte graderte amerikanske diplomatiske og militære dokumenter, blant annet om krigene i Irak og i Afghanistan.

• Etter planen skulle saken rundes av etter en fem dager lang høring i februar, men den trekker i stedet ut i langdrag.

• Dommeren har opplyst om at det tidligst i mai vil bli klart om Storbritannia går med på å utlevere Assange til USA eller ikke.

Fullt pressekaos

– Her er vi! Her er vi! Her er vi for Julian Assange! ropte aktivister taktfast utenfor rettslokalet.

Hundrevis av Assanges støttespillere fra flere europeiske land var på plass, blant annet et følge av gule vester fra Frankrike. Noen av dem hadde sovet i telt i håp om å sikre seg en plass inne i rettssalen, men måtte tidlig innse at de ikke hadde noen sjanse.

Pressa skulle nemlig få forrang for å dekke saken. Men en enorm kø med internasjonale mediehus endte i fullt kaos, og journalister ble i timevis nektet adgang, selv om retten var satt.

Utsendte fra nyhetsbyråer som Associated Press og europeiske medier som RTL, TAZ og Klassekampen måtte vente i over fire timer for å omsider få en plass i et presserom.

Lyden i liveoverføringen til pressa sviktet imidlertid store deler av tida, da advokaten som representerte USA, James Lewis CQ, gang på gang unnlot å snakke i mikrofonen.

Til og med Assange selv så ut til å slite med å få med seg hva som faktisk skjedde og sa til dommeren at han «slet med å følge saksgangen og slet med å konsentrere seg».

Opprørte journalister klagde til dommeren over arbeidsforhold som gikk utover rapporteringen til seere og lesere, men til liten nytte.

Store deler av tida var det aktivistenes fløyting, sirener og taktfaste kamprop, samt regnet som trommet på taket, det eneste det internasjonale pressekorpset fikk høre.

– Slipp Assange fri, slipp Assange fri, gjallet det utenfor domstolen.

USA først ut

I rettslokalet satt Assange stille, ikledd hvit skjorte grå genser og går dressjakke.

Han ble ført inn i retten via en underjordisk tunnel som går direkte fra Belmarsh-fengselet og Woolwich Crown Court.

I USA risikerer Assange en rettssak bak lukkede dører og en fengselsstraff på totalt 175 år. Da Assange ble arrestert på Ecuadors ambassade i London i april i fjor, ble første del av USAs tiltale mot Wikileaks-grunnleggeren kjent:

President Donald Trumps justisdepartement siktet Assange siktet for å ha brutt datakriminalitetslover og for å ha konspirert med varsleren Chelsea Manning.

Måneden etterpå, 23. mai, ble siktelsen utvidet med 17 tiltalepunkter under USAs omstridte spionasjelovgivning fra 1917.

Den tidligere soldaten og amerikanske etterretningsanalytikeren Manning lekket hundretusenvis av amerikanske militærdokumenter til Wikileaks for ti år siden.

Varslernettstedet ble verdenskjent 5. april 2010 med publiseringen av videoen «Collateral Murder» som viser soldater i amerikanske Apache-helikoptre skyte og drepe sivile og to Reuters-journalister i Bagdad.

I løpet av sommeren, høsten og vinteren 2010 publiserte Wikileaks enorme avsløringer fra krigene i Afghanistan og Irak og amerikanske ambassadenotater i samarbeid med internasjonale mediehus.

Det er dette USA krever Assange utlevert for, slik at de kan stille ham for retten bak lukkede dører i Virginia, hvor amerikanske myndigheter har jobbet med å bygge en tiltale i snart ti år.

Ifølge Lewis, som representerte USA, kan Wikileaks-avsløringene ha «hindret kampen mot terrorisme».

– Assange konspirerte med Manning, sa Lewis.

– Dette er et lovbrudd, og journalistikk («reporting», journ.anm.) er ikke en unnskyldning for kriminalitet, framholdt han for retten.

Det var anklageren, altså USA, som førte ordet den første dagen i retten. Lewis hevdet Assange ikke var tiltalt for å publisere den verdenskjente Collateral Murder-videoen eller annet materiale som skjemte ut USAs krigføring og diplomati, og fastholdt at siktelsen ikke var et angrep på journalistikk og publisering.

Lewis hevdet at Assange hadde konspirert og samarbeidet med Manning, oppfordret henne til å gi fra seg hemmelige dokumenter og forsøkt å knekke et passord som potensielt kunne ha hjulpet Manning i å skjule identiteten sin.

– Ingen nye bevis

– De forsøker å portrettere Julian som en hacker og ikke en journalist. Men i våre dager må journalister finne trygge måter å kommunisere med kildene sine på. Det er helt nødvendig, sa aktivisten Naomi Colvin fra presseorganisasjoner Bridges for Media Freedom til Klassekampen i en av pausene.

– Dette er simpelthen bare en repetisjon av rettssaken mot Chelsea Manning, sa Wikileaks-ambassadør Joseph Farrell til Klassekampen.

USAs advokat argumenterte videre for at Assange gjennom Wikileaks-publiseringen satt menneskeliv i fare, men uten å vise til konkrete eksempler.

– De har ikke kommet med noe som helst nytt her, sa Wikileaks-ambassadør Farrell.

– De maler ham som en fyr som satte folks liv i fare uten å bry seg. Men flere har undersøkt om dette stemmer, blant annet Australias utenriksdepartement (siden Assange er australier, journ.anm.) – og alle har fastslått at det ikke kan bevises at noen har lidd skade grunnet Wikileaks’ publiseringer, sa Naomi Colvin.

Men forsvarer Lewis sa til retten at «det ikke er opp til USA å vise at noen faktisk skade har funnet sted».

Tirsdag og onsdag skal Assanges forsvarere gi sine argumenter for at Wikileaks-grunnleggeren ikke skal utleveres til USA.

Denne uka er imidlertid bare første del av en lang prosess, og det ser ut til at Wikileaks-grunnleggeren ikke vil få avgjort sin skjebne på lang tid ennå.

yngvildt@klassekampen.no

Onsdag 8. april 2020
KAMP: Hele verden vil ha tak i det ­samme utstyret. – Det stjeles og beslaglegges over en lav sko. Vi har væpnede vakter på lageret vårt i Kina, sier forretningsmannen Stephen Fu.
Tirsdag 7. april 2020
NY EPOKE: Jubel og lettelse, sinne og avventende skepsis møter Keir Starmer, idet den nyvalgte Labour-lederen tar fatt på sin forvandling av partiet.
Mandag 6. april 2020
FEILDESIGN: Verdensbanken er under angrep. Låneinstitusjonen beskyldes for å berike investorer på bekostning av fattige lands koronakapasitet.
Lørdag 4. april 2020
BETENKT: Flere land snur seg til IMF for hjelp til å håndtere koronakrisa. Økonomer mener organisasjonen må gjennom drastiske forandringer for å kunne spille en konstruktiv rolle.
Fredag 3. april 2020
STENGT: Eksport­restriksjoner på en rekke legemidler skaper frykt for at verdens medisinskap går tomt.
Torsdag 2. april 2020
VEISKILLE: Blir verden etter korona en ­nyliberal dystopi der Amazon og ­Google ­gjennomsyrer alt og alle – eller kan folket ta digital revansj?
Onsdag 1. april 2020
ØKER: Krisetele­foner nedringes når portforbud innføres. Fra flere land meldes det om en stor økning av vold i hjemmet i forbindelse med koronakrisa.
Tirsdag 31. mars 2020
TILTAK: Koronaepidemien river opp gamle sår fra eurokrisa. Nå vil 13 av 19 regjeringer i eurosona ha felles forpliktelser for å verne de svakeste landene mot katastrofe.
Mandag 30. mars 2020
BEKYMRA: WHO-topp Rick Brennan frykter fattige og krigsherjede land står uten mulighet til å forberede seg på korona, fordi Vesten stikker av med utstyret.
Lørdag 28. mars 2020
SUKSESS: Hele verden ser mot Sør-Korea for råd om virusbekjempelse. Vi ba en epidemiekspert fra Seoul forklare løsningen alle snakker om.