Mandag 24. februar 2020
VELTET OVERENDE: Komponist Synne Skouen har i åresvis vært forferdet over tilstanden til poet Claes Gills grav på Veste gravlund i Oslo. Da Nils Heyerdahl i Det Norske Akademi søkte om å få graven vernet fikk de ikke bare avslag, men også beskjed om at graven vil fjernes dersom ingen melder seg som fester.
Ingen gravsteder etter kulturpersoner er blitt vernet av Gravferdsetaten i Oslo i nyere tid:
Kjendisgraver kan bli borte
Plutselig kan grava til din favoritt­forfatter være borte. Kun tilfeldigheter gjorde at gravstedet etter den modernistiske poeten Claes Gill (1910–1973) nå kan bli bevart.

KULTUR

Siden 2003 har komponist Synne Skouen stelt grava etter sin far Arne Skouen på Vestre gravlund i Oslo. Andføttes med filmregissøren ligger poeten, skuespilleren og regissøren Claes Gill (1910–1973) gravlagt. Med fortvilelse har hun sett Gills grav forfalle – og nå også velte.

– Den er vanskjøttet og ustelt. Han har ingen etterkommere, så ingen tar ansvar, sier Skouen.

Siden 2018 har hun, sammen med skuespiller Thea Stabell og Det Norske Akademi, kjempet for bevaring av gravstedet etter en av Norges viktigste modernistiske poeter. De har søkt Gravferdsetaten i Oslo kommune om å få vernet den, men før jul kom avslaget. Og med det en advarsel:

«Dersom ingen tar kontakt med Gravferdsetaten med ønske om å feste grava i løpet av seks måneder fra varselpinne ble satt ut, vil gravminnet fjernes.»

Hadde ikke Det Norske Akademi sendt søknaden, og dermed gjort Gravferdsetaten oppmerksom på at de var interessert, ville grava blitt fjernet uten annet forvarsel enn en lapp på selve gravstøtten.

– Det er et tankekors at Claes Gills grav kunne forsvunnet uten at en katt visste om det engang, sier Skouen.

Fakta

Claes Gill:

• Norsk forfatter, skuespiller, teaterregissør og teatersjef (1910–1973).Oppvokst i Odda , Bergen og Eydehavn.

• Debuterte som poet i 1939 med «Fragment av et magisk liv», og fulgte opp med «Ord i jærn» i 1942. Sin beskjedne produksjon til tross, regnes han som en modernistisk pioner.

• Gill var også en betydningsfull teaterregissør og skuespiller. Han spilte blant annet i Arne Skouens film «Det brenner i natt» (1955).

Handler om sikkerhet

En grav er i Norge privat eiendom. Det innebærer at den må ha en såkalt fester, en person som har ansvar for den. De første 20 årene er grav­stedet gratis, men etter det må man betale en årlig feste­avgift for at den ikke fjernes.

I Claes Gills tilfelle er avgifta betalt fram til 2023, men siden det ikke lenger er oppført noen fester for den, står den nå i fare for å slettes. Det Norske Akademi har tilbudt seg å ta på seg oppgaven, men har av Gravferdsetaten fått beskjed om at en organisasjon ikke kan stå som fester for en grav. Det er det kun privatpersoner som kan.

– Det er betenkelig, mener Skouen.

– Det burde være slik at en kunstnerorganisasjon kan ta ansvar for en persons grav. Det er viktig, fordi det koster en del penger og krever jo stell, sier hun.

Gravferdsetaten ser det annerledes.

– Risikoen for at ansvaret for vedlikehold ikke føles opp blir større om det ikke er en konkret person som står ansvarlig for grava. Det handler om sikkerhet, sier kommunikasjonssjef Jonas Drag.

Kunne ikke Det Norske Akademi fordelt et slikt ansvar innad i organisasjonen?

– Jo. Men nå er det nå en gang slik at lovverket sier at det må være en enkeltperson og ikke en juridisk enhet som har det ansvaret.

Søkte om verning

Nils Heyerdahl er preses i Det Norske Akademi, som Claes Gill testamenterte sin arv til da han døde i 1973. Han mener det ville være en «kulturell ulykke» dersom grava skulle bli fjernet.

– Det er ikke bare viktig for Akademiet, men for Norge. Det dreier seg om grava til en betydningsfull mann i norsk kulturliv. I stedet for å slette den, burde man møtes årlig der for å hedre hans minne, sier Heyerdahl.

Til Klassekampen sier skuespiller Thea Stabell at hun kan være villig til å påta seg rollen som fester, dersom Akademiet tar det økonomiske ansvaret.

Hva tenker dere om det?

– Ikke umulig, men det må eventuelt tas opp til behandling i Det Norske Akademi, sier Heyerdahl.

Han mener likevel at det ville vært en kortsiktig løsning. Derfor søkte Det Norske Akademi om at grava skulle vernes av Gravferdsetaten. Det ville innebære at det offentlige påtar seg ansvaret for vedlikehold. At de fikk avslag på denne søknaden, har sine naturlige årsaker, skal vi tro Jonas Drag i Gravferdsetaten.

– Graver kan vernes dersom de er av en viss alder, har en bestemt stilhistorie eller et lokalt særpreg. Men det er også mulig å verne dersom en grav gir uttrykk for en interessant personalhistorie, som det heter. Dette har særlig vært knyttet til nasjonsbygging og andre historiske begivenheter: 1814, 1905 og nordmenn som har falt i krig. I nyere tid er det for øvrig ikke blitt vernet noen graver med bakgrunn i en persons liv og levnet, sier Drag.

– Vi er hans etterkommere

Skuespiller Thea Stabell har vært tungt investert i saken siden Skouen i et middagsselskap i 2018 fortalte henne om tilstanden grava til Claes Gills og hans kone Signe Hirsch Gill (1910–1998) var i.

– Claes Gill var et stort åndsmenneske. Jeg har selv spilt med ham og opplevde ham som et fyrverkeri av et begavet menneske. Han er et fenomen i norsk kulturliv som man må ta vare på.

– Hvilken betydning har en grav, tenker du?

– Så lenge vi husker, så er betydningen av et menneske levende. Og det er det en gravstøtte muliggjør. Jeg synes ikke det skal være mulig å si at det ikke er noen etterkommere, så da er det ingen som trenger grava hans. Vi er etterkommerne hans. Vi som lever i teatret og litteraturen.

– Hva mister man dersom denne grava slettes?

– Man taper et sted der noen kan gå forbi og se at ja, her ligger Claes Gill. Akkurat som man går forbi grava til Einar Gerhardsen. Det er som å sitte i et rom og se et ansikt man kjenner igjen.

Også Kjartan Fløgstad har et nært forhold til Claes Gill. I 1988 skrev han Gill-biografien «Portrett av et magisk liv».

– Det er et viktig forfatterskap, og Gill står igjen som en modernistisk pioner. Jeg synes at Det norske akademi bør ta på seg oppgaven å bevare grava og å lage et fysisk minnesmerke over ham som poet og skuespiller, sier Fløgstad.

– Hva ville det bety om grava skulle bli slettet?

– Det viktigste er at diktene står igjen og at bøkene hans finnes. Men jeg håper at man får ordnet det.

sarah@klassekampen.no

Mandag 30. mars 2020
Uansett hvor lenge unntakstilstanden varer, vil 2020 neppe bli et normalt inntektsår for museene. Museumsforbundet frykter at tapet kan vedvare i flere år.
Lørdag 28. mars 2020
En av ti nordmenn har liten tiltro til forsk­ning på kjønn og likestilling, viser en ny undersøkelse. I flere land er kjønnsstudier under sterkt press.
Fredag 27. mars 2020
Hole bibliotek lar brukerne bestille og plukke opp bøker i en eske på utsida av døra. Nå håper Norsk bibliotekforening at flere små bibliotek følger etter.
Torsdag 26. mars 2020
Et treårig arbeidsstipend til Karl Ove Knausgård fikk forfatter Rune Salvesen til å se rødt. Nå etterlyser han en behovsprøvd stipendordning.
Onsdag 25. mars 2020
Bokbransjen frykter dårlig boksalg påvirker det litterære kretsløpet. – Bøker kan bli en luksus­vare mange ikke unner seg, sier ­daglig leder ved ­Sagene bokhandel.
Tirsdag 24. mars 2020
Kristin Flood trekker lydbøkene sine fra strømmetjenesten Storytel. Hun beskriver forfatterhonoraret som skandaløst lavt.
Mandag 23. mars 2020
Tusenvis av selskaper kan vite hvor Grindr-bruker Rolf Martin Angeltvedt befinner seg. Det kan det snart bli satt en stopper for.
Lørdag 21. mars 2020
Elisabeth Sjaastad i Nettkino vil tilby strømming av helt ferske filmer i koronakrisa. Stengte kinoer er skeptiske til tiltaket.
Fredag 20. mars 2020
Avisa Frostingen har mistet nesten alle annonse­inntekter som følge av koronakrisa. Og de er ikke alene. Flere vil gå dukken, advarer Landslaget for lokal­aviser.
Torsdag 19. mars 2020
Maja Lundes «Bienes historie» er i det stille blitt tilgjengelig for strømming hos både Fabel og Storytel. Nå forventer forfatteren at flere av kollegaene hennes får samme fordel.