Mandag 24. februar 2020
FAR SIER NEI: Antalle norske fødsler har sunket betydelig de siste årene. I en spørreundersøkelse kommer det fram at menn ønsker seg færre barn enn kvinner. FOTO: ANNIKEN C. MOHR
• Færre barn fødes i Norge hvert år • Familieministeren ber menn senke skuldrene
Gir mannfolka skylda
Undersak

Vil ikke refse fedrene

– Om utviklingen fortsetter, vil det få konsekvenser for landet. Det er bra å ha en balanse mellom generasjonene, sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) om fødselstallene.

Han mener noe bør gjøres, men vil ikke heve pekefingeren mot mannfolk:

– De må heller senke skuldrene og innse at det er flere måter å være far på. Jeg håper fedre sier ja, dersom kvinnen ønsker seg flere barn, men jeg skal ikke gi folk beskjed om hvor mange barn de skal ha, sier Ropstad.

Han peker på økt barnetrygd, økt engangsstønad og forsøksordning med fritidskort, som subsidierer barn og unges selvvalgte fritidsaktiviteter, som viktige politiske grep for å gi barnefamiliene en bedre hverdag.

– Det er kanskje ikke avgjørende, men jeg tror det bør legges til rette for at folk kan få barn på forskjellige tidspunkt, enten det er som student eller seinere. Om folk får barn tidligere, rekker de også å få nummer to og tre, dersom de ønsker det.

– Har babyer fått et dårlig rykte?

– Nei, det tror jeg ikke. Når man spør barn og unge, tenker de ofte at de selv skal få barn en gang. Jeg tror det er en stor kvalitet å få barn. Det skal ikke være det å holde samfunnshjulene i gang som motiverer, men at man ønsker det selv i familien.

BABY-NEKT: Motvillige menn har skylda for at fødselstallene stuper i Norge, ifølge en ny rapport. Folk uten barn overdriver ulempene med å få barn, tror forsker.

fødsler

På få år har antallet norske fødsler sunket dramatisk. I 2018 ble det laveste fruktbarhetstallet noen gang målt: 1,56 barn per kvinne. Ifølge forskere ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) er årsaken at mange mannfolk rett og slett ikke har lyst.

ISF har i en spørreundersøkelse spurt 7686 norske menn og kvinner spørsmål om fertilitet, arbeidsliv og hvilken familiepolitikk de etterspør.

Et flertall i alle aldersgrupper svarer at de har færre barn enn det de selv har oppgitt som ideelt antall.

Det er vanlig å betrakte 45 år som en grense for fruktbarheten. Når forskerne spør 45- og 46-åringene om de har fått de barna de ønsker seg, kommer det fram at de i snitt «mangler» et halvt barn hver. Men selv om mange altså egentlig ønsker seg flere barn, så fødes det stadig færre barn på norske sykehus for hvert år.

Fakta

Fallende fødselsrate:

• I 2018 ble det født 55.100 barn i Norge. Det gir et samlet fruktbarhetstall på 1,56 barn per kvinne – det laveste som er målt i Norge noen gang.

• «Ønsker om barn – en spørreundersøkelse om fertilitet, arbeidsliv og familiepolitikk» er en rapport utgitt av Institutt for samfunnsforskning (ISF).

• Høsten 2019 sendte ISF ut 150.000 e-poster, og fikk svar fra 7686 respondenter.

• Rapporten er en del av prosjektet «Årsaker til fruktbarhetsfallet», finansiert av fem ulike departement.

Mannen vil ikke

– Det som går igjen, er at menn ønsker seg færre barn enn kvinner, sier Marte Strøm ved ISF, en av forskerne bak rapporten.

Mannen holder altså igjen. Mens kvinnene i snitt ønsker 2,36 barn, ønsker menn seg 2,09 barn. Når de blir spurt om hvorfor det ikke ble flere barn, svarer flere kvinner at partneren ikke ønsket det, mens det blant menn er flest som svarer at de selv ikke ønsket flere barn.

Andre årsaker som oppgis i rapporten, er fysiske påkjenninger ved å ha barn, som søvnvansker ved å ta vare på små barn. I tillegg kommer belastningen ved fødsel og svangerskap og økte utgifter.

Her er det betydelige kjønnsforskjeller: Der mennene er mest bekymret for pengene, er kvinnene noe mer bekymret for de fysiske belastningene.

Frir til mennene

For å bøte på problemet mener forskerne at politikerne bør se ekstra på hva menn ønsker seg.

– Det kan være lurt å tenke på hva som gjør at mennene vil ha flere barn. Da ser det ut som økonomiske tiltak har størst potensial. Menn vil i større grad ha gratis barnehage og skolefritidsordning, mens kvinner er litt mer opptatt av tiltak som gir økt tid med barna, sier Strøm.

Ser man på tvers av kjønnene, er disse fem tiltakene mest populære: Gratis barnehage, én ekstra ferieuke for foreldre, gratis skolefritidsordning, mer fleksibel arbeidstid og bedre mulighet til å jobbe hjemmefra samt kortere normalarbeidsuke med full lønn for foreldre.

Om målet er flere barn, er det færre i undersøkelsen som har tro på å sende babyer i barnehage, utvide fedrekvoten eller å ha nattåpne barnehager. Nybakte foreldre klager ofte, men kanskje bør man heller snakke opp det å ha barn.

Undersøkelsen viser at de som ennå ikke har fått barn, overvurderer de negative virkningene for egen karriere, lønn, fritid og livskvalitet. De som allerede har fått barn, mener i større grad at det ikke har hatt negative konsekvenser for hvor mye de jobber eller for karrieren. Og de mener i mye større grad at det å ha få barn er positivt for fritid, livskvalitet og alderdom.

– De som ikke har fått barn, tror det vil være mer negativt enn det faktisk er?

– Det er en veldig stor forskjell i hvordan de som ikke har fått barn, tror det vil påvirke livskvalitet og fritida, og hva de med barn rapporterer. De fleste som har barn rapporterer at det har vært bra for fritida. Det blir annerledes, men bra. Så mener de aller fleste som har fått barn, at barna har påvirket livskvaliteten veldig positivt, sier Strøm.

fridag@klassekampen.no

jos@klassekampen.no

Mandag 30. mars 2020
DEBATT: Velferdsstatsforkjemper Linn Herning advarer mot å prioritere korona­tiltak over ressurssvake grupper. Hun ber venstresida våkne.
Lørdag 28. mars 2020
MØRKT: Koronakrisa kan gi rekordmange konkurser i år. Nå åpner staten lommeboka og vil gi direkte pengestøtte til bedrifter som er rammet.
Fredag 27. mars 2020
SPOR: FHI lager en app som skal gjøre det lettere å spore koronasmitten i Norge. Men i motsetning til i Sør- Korea blir det frivillig å delta.
Torsdag 26. mars 2020
MØRKT: Trysil ligger øde. Fiske­mottaket i Hasvik er tomt for fisk. I Ullensaker forsvinner jobbene når flyene slutter å gå. Men smelteovnene i Høyanger holder koken.
Tirsdag 24. mars 2020
DEPRESJON: Norge har like høy arbeidsledighet som under depresjonen på 1930-tallet. Økonomene tror de midlertidige smitteverntiltakene får langvarige konsekvenser.
Mandag 23. mars 2020
BEREDSKAP: I fjor importerte Norge 61 prosent av alt matkorn. Samtidig har vi lagt ned beredskapslagrene for korn. Det gjør oss sårbare.
Lørdag 21. mars 2020
SKEPTISK: I dag får justisminister Monica Mæland trolig fullmakt til å overstyre Stortinget. Det skremmer mannen som hadde jobben hennes inntil 2018.
Fredag 20. mars 2020
KRITISK: Eivind Smith, en av landets fremste jurister på grunnlovsrett, mener den nye kriseloven ikke sikrer Stortinget nok kontroll.
Torsdag 19. mars 2020
OMSTILLING: SV vil bruke koronakrisa og oljepris­fallet til å omstille norsk industri. – Det er en tid for alt, svarer Arbeiderpartiet.
Onsdag 18. mars 2020
NEI: Opposisjonen vil stanse årets utbytte i kriserammede selskaper, og får støtte fra Frp. Sylvi Listhaug vil ikke gi statlig krisehjelp til selskaper som tar ut utbytte i år.