Fredag 21. februar 2020
ØNSKER ENDRING: Høyesterettsdommer Karin Bruzelius var i sin tid med på å forfatte abortloven. Nå foreslår hun å beholde kriteriene for seinabort, men å legge ned nemndene.
Hun er en av abortlovens mødre. Nå mener Karin Bruzelius dagens lov må endres:
Vil avvikle nemndene
OPPMYKNING: Høyesterettsdommer Karin Bruzelius vil fjerne abortnemndene. Hun foreslår at kvinnen skal ta beslutningen sammen med fastlegen.

abort

«Abort er kvinnens valg – fjern nemndene!»

Det blir hovedparolen for 8. mars-toget i Oslo i år.

– Fram til juni 2019 har vi gått i tog for å forsvare abortloven. Nå er tida inne for å forandre den, sa tre sentrale kvinner i SVs programkomité til Klassekampen 11. januar.

De viste til at abortloven ble strammet inn for første gang på 40 år 13. juni i fjor, da selvbestemmelse for fosterreduksjon ble fjernet.

Også i Arbeiderpartiets programkomité diskuteres nå endringer i abortloven. Mens SV-kvinnene Kari Elisabeth Kaski, Ingvild Reymert og Marthe Hammer vil at kvinner selv skal få bestemme fram til uke 22, mener Aps helsepolitisk talsperson Ingvild Kjerkol at selvbestemmelse fram til uke 18 er nok.

I dag er det selvbestemt abort fram til uke 12. Etter det kan seinaborter utføres fram til uke 22. Avgjørelsen tas av en nemnd etter en rekke kriterier.

Tidligere høyesterettsdommer Karin Bruzelius var med på å skrive abortloven i 1978. Nå foreslår hun å skrive nemndene ut av loven, men beholde kriteriene for selve abortinngrepet:

– Allerede i dag heter det at legene i nemnda skal ta avgjørelsen i samråd med kvinnen, sier Bruzelius, som vil snu på det:

– Kvinnen skal ta beslutningen i samråd med legen. Å beholde nemndsystemet er unødig bruk av medisinere, legger hun til.

Fakta

Karin Maria Bruzelius:

• Karin Maria Bruzelius (født 19. februar 1941) er en svenskfødt norsk jurist, tidligere høyesterettsdommer i Norges Høyesterett og leder for Norsk Kvinnesaksforening.

• Bruzelius har bakgrunn som ekspedisjonssjef i Justisdepartementet og forretningsadvokat, og ble i 1989 den første kvinnen som ble departementsråd i Norge for Samferdselsdepartementet.

• Hun ble utnevnt til høyesterettsdommer i 1997; hun fikk i 2011 avskjed i nåde, og har siden vært tilknyttet Nordisk institutt for sjørett. Hun er også varamedlem av Arbeidsretten.

KILDE: WIKIPEDIA

Bruzelius leder Norsk Kvinnesaksforening, men understreker at hun i denne saken uttaler seg på vegne av seg selv.

Gå til legen, ikke nemnda

Bruzelius ser for seg en ordning der en kvinne som ønsker abort etter uke 12 oppsøker sin fastlege eller en lege på et sykehus og ber om en time. Sammen med legen går hun igjennom kriteriene for abort uke etter tolv for å undersøke om en eventuell abort vil være lovlig. Disse kriteriene finnes i lovens paragraf 2. Bruzelius ser ingen grunn til å endre på dem. Det hun vil endre er hvordan beslutningen tas: I stedet for at to leger tar avgjørelsen, foreslår hun at kvinnen tar avgjørelsen sammen med en lege:

– De vurderer kriteriene og undertegner et dokument sammen, sier hun.

Kort oppsummert innvilges abort etter uke tolv dersom svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet vil føre til en urimelig belastning på kvinnens fysiske eller psykiske helse. Abort kan også innvilges hvis det kan sette kvinnen i en vanskelig livssituasjon eller det er stor fare for alvorlig sykdom hos barnet. I tillegg kan det innvilges dersom kvinnen har blitt utsatt for voldtekt, er sinnslidende eller sterkt psykisk utviklingshemmet.

Nemndene blir færre

– Hva tror du om sjansene for politisk gjennomslag for et slikt forslag?

– Jeg tror det kan være en kompromissløsning å bare fjerne nemndene, nå som helseministeren og helseforetakene allerede er i gang med å redusere antallet nemnder til nesten ingenting, sier Bruzelius.

Siden 2017 er antall abortnemnder redusert fra 35 til 25. Helse Sørøst har varslet en ytterligere reduksjon fram til sommeren. Snart vil det kun være 17–18 nemnder igjen.

– Det blottstiller et system som utøver makt over kvinnene og deres kropper, sier Bruzelius.

– Bortsett fra å fjerne bestemmelsene som omhandler nemndene og nemndenes rolle, er det behov for å gjøre andre endringer?

– Ja, men ikke i selve abortloven. KrF fikk i Granavolden-plattformen inn en embargo på endring av bioteknologiloven, og kvinner får fortsatt ikke tilbud om ultralyd i uke 12. Så det er mer her, men abortloven står seg i hovedsak godt.

– Stemmer det at du var med på å skrive den?

– Ja, både den i 1975 og den i 1978.

aseb@klassekampen.no

Mandag 30. mars 2020
DEBATT: Velferdsstatsforkjemper Linn Herning advarer mot å prioritere korona­tiltak over ressurssvake grupper. Hun ber venstresida våkne.
Lørdag 28. mars 2020
MØRKT: Koronakrisa kan gi rekordmange konkurser i år. Nå åpner staten lommeboka og vil gi direkte pengestøtte til bedrifter som er rammet.
Fredag 27. mars 2020
SPOR: FHI lager en app som skal gjøre det lettere å spore koronasmitten i Norge. Men i motsetning til i Sør- Korea blir det frivillig å delta.
Torsdag 26. mars 2020
MØRKT: Trysil ligger øde. Fiske­mottaket i Hasvik er tomt for fisk. I Ullensaker forsvinner jobbene når flyene slutter å gå. Men smelteovnene i Høyanger holder koken.
Tirsdag 24. mars 2020
DEPRESJON: Norge har like høy arbeidsledighet som under depresjonen på 1930-tallet. Økonomene tror de midlertidige smitteverntiltakene får langvarige konsekvenser.
Mandag 23. mars 2020
BEREDSKAP: I fjor importerte Norge 61 prosent av alt matkorn. Samtidig har vi lagt ned beredskapslagrene for korn. Det gjør oss sårbare.
Lørdag 21. mars 2020
SKEPTISK: I dag får justisminister Monica Mæland trolig fullmakt til å overstyre Stortinget. Det skremmer mannen som hadde jobben hennes inntil 2018.
Fredag 20. mars 2020
KRITISK: Eivind Smith, en av landets fremste jurister på grunnlovsrett, mener den nye kriseloven ikke sikrer Stortinget nok kontroll.
Torsdag 19. mars 2020
OMSTILLING: SV vil bruke koronakrisa og oljepris­fallet til å omstille norsk industri. – Det er en tid for alt, svarer Arbeiderpartiet.
Onsdag 18. mars 2020
NEI: Opposisjonen vil stanse årets utbytte i kriserammede selskaper, og får støtte fra Frp. Sylvi Listhaug vil ikke gi statlig krisehjelp til selskaper som tar ut utbytte i år.