Torsdag 20. februar 2020
STRAM LINE: FNs spesialutsending Ghassan Salamé sliter med å få partene i Libya-forhandlingene til å overholde våpenhvilen. FOTO: ODD ANDERSEN, AFP/NTB SCANPIX
FNs Libya-samtaler er truet etter brudd på våpenhvilen:
Fredshåpet svinner
TRUET: FN prøver å holde Genève-forhandlingene i gang etter at havna i Tripoli ble angrepet tirsdag.

Libya

Tirsdagen startet bra for fredsprosessen i Libya. Over en uke etter at forrige runde i fredssamtalene gikk i stå uten en avtale, var partene igjen samlet for å forhandle. Men samtalene ble kortvarige.

Omtrent samtidig som samtalene startet, gikk LNA-militsen, styrkene til opprørsgeneral Khalifa Haftar, til angrep på havna i Tripoli med artilleri.

Responsen fra Tripoli-regjeringen kom raskt i en pressemelding:

«Vi erklærer stans i vår deltakelse i de militære samtalene som foregår i Genève».

Fakta

Libya-forhandlingene:

• To hovedgrupper kjemper om makta i Libya: Tripoli-regjeringen og LNA-militsen.

• Siden i fjor sommer har en FN-ledet fredsprosess forsøkt å få partene til forhandlings­bordet. Det lyktes etter at en våpenhvile kom i stand i fjor.

• 12. februar vedtok FNs sikkerhetsråd en resolusjon med krav om at de stridende partene i Libya forplikter seg til en varig våpenhvile.

Uklart mål

Årsaken til bombardementet er fortsatt uklar. LNA-militsen uttalte først at målet var et tyrkisk skip lastet med våpen, men forklaringen ble seinere endret til at målet var et våpenlager, ifølge Reuters.

Den første forklaringen ble uansett avvist av tyrkiske myndigheter, som til nettavisa Al Jazeera har uttalt at det ikke var noen tyrkiske lasteskip i havna på angrepstidspunktet.

Tripoli-regjeringen hadde på sin side en annen teori om angrepets målsetting:

«Det er åpenbart at målet med det systematiske bombardementer av boligområdet, flyplassen og havna, i tillegg til den totale blokkeringen av oljeinstallasjoner, er å provosere fram kriser i alle aspekter av innbyggernes liv», skrev regjeringen i pressemeldingen.

Fredsplan i stampe

FNs støtteoppdrag i Libya (UNSMIL), som leder forhandlingene, fordømte i går angrepet fra LNA-militsen:

«Oppdraget etterlyser en slutt på opptrapping og provoserende handlinger, spesielt utvidelsen av kampene. Oppdraget ber også alle om å gå tilbake til dialog som den eneste måten å avslutte krisa på.»

Angrepet er et hardt slag for fredsplanen til Ghassan Salamé. Han er FNs spesialutsending og leder av UNSMIL. Planen, som Salamé la fram for FNs sikkerhetsråd i juli i fjor, er tredelt:

En våpenhvile mellom Tripoli-regjeringen og LNA-militsen og deres militser.

Et internasjonalt møte for landene som er involvert i konflikten for å stoppe kamphandlingene og håndheve våpenembargoen.

Et libysk møte som skal inkludere tre spor: Et økonomisk (i Tunis), et militært (i Genève) og et politisk (foreløpig ubestemt).

De første to målene er delvis oppnådd, mens den tredje nå står i stampe.

Før Tripoli-regjeringen trakk seg fra samtalene, kommenterte Salamé angrepet og advarte mot flere brudd på våpenhvilen:

«Så lenge disse bruddene skjer jevnlig, er det veldig, veldig vanskelig å se for seg rolige forhandlinger mellom de to partene eller på noen av de tre sporene vi prøver å presse framover».

Tror på våpenmakt

Morten Bøås, seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi), mener fredsprosessen har store utfordringer.

– Hovedproblemet er at partene på bakken tror at de kan forbedre sin posisjon gjennom å fortsette kamphandlingene. Våpnene strømmer fortsatt inn fra eksterne støttespillere, og de eksterne støttespillerne anser det fortsatt som mulig å oppnå en bedre posisjon for parten de støtter.

Bøås mener det er vanskelig å si presist hvorfor Haftars styrker valgte å gå til angrep samme dag som forhandlingene skulle begynne, fordi det så lite informasjon kommer ut om hva aktørene tenker. Han peker imidlertid på to mulige lesninger:

– Den ene er at dette gjøres for å markere styrke og vise hva militsen er i stand til å gjøre. Dermed kan de kreve at det skal legges mer på bordet for at de skal være interesserte i å drive seriøse fredssamtaler. Den andre lesningen er at de bare formelt sett sier ja til å komme til forhandlingsbordet, men reelt sett er helt uinteressert i disse samtalene, fordi de mener de har muligheten til å vinne militært.

Internasjonalt spill

Hvorvidt Tripoli-regjeringen vil være villige til å komme tilbake til forhandlingsbordet, er ifølge Bøås svært avhengig av hva slags press som kommer fra internasjonalt hold. Tripoli-regjeringen, ledet av Fayez al-Sarraj, har støtte fra flere vestlige land i tillegg til at Tyrkia spiller en stadig større rolle. General Haftars LNA-milits har også mange utenlandske støttespillere.

– Det er et spill som foregår her, og problemet er at alle parter ser ut til å tro at det er mulig å oppnå mer gjennom våpenmakt enn gjennom forhandlinger. Den situasjonen tror jeg vil vedvare en god stund, sier Bøås.

axeln@klassekampen.no

Mandag 30. mars 2020
BEKYMRA: WHO-topp Rick Brennan frykter fattige og krigsherjede land står uten mulighet til å forberede seg på korona, fordi Vesten stikker av med utstyret.
Mandag 30. mars 2020
• Diskusjonen om hvor godt vi i Norge var rustet til å møte den pågående koronapandemien er i gang. Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum tok i VG før helga til orde for en gjennomgang av norsk beredskap, blant annet innenfor tilgang på medisiner...
Mandag 30. mars 2020
DEBATT: Velferdsstatsforkjemper Linn Herning advarer mot å prioritere korona­tiltak over ressurssvake grupper. Hun ber venstresida våkne.
Mandag 30. mars 2020
Uansett hvor lenge unntakstilstanden varer, vil 2020 neppe bli et normalt inntektsår for museene. Museumsforbundet frykter at tapet kan vedvare i flere år.
Lørdag 28. mars 2020
En av ti nordmenn har liten tiltro til forsk­ning på kjønn og likestilling, viser en ny undersøkelse. I flere land er kjønnsstudier under sterkt press.
Lørdag 28. mars 2020
SUKSESS: Hele verden ser mot Sør-Korea for råd om virusbekjempelse. Vi ba en epidemiekspert fra Seoul forklare løsningen alle snakker om.
Lørdag 28. mars 2020
MØRKT: Koronakrisa kan gi rekordmange konkurser i år. Nå åpner staten lommeboka og vil gi direkte pengestøtte til bedrifter som er rammet.
Lørdag 28. mars 2020
• For få uker siden kunne ingen forutse den dramatiske situasjonen Norge og verden nå befinner seg i: Helsetjenester i land etter land overbelastes av syke pasienter, samfunn stenges ned til et minimum, børsene faller og folk mister jobbene...
Fredag 27. mars 2020
VANSKER: Egypt trapper opp tiltak mot pandemien med delvis portforbud. Det går ikke knirkefritt å stenge den arabiske verdens mest folkerike land.
Fredag 27. mars 2020
Hole bibliotek lar brukerne bestille og plukke opp bøker i en eske på utsida av døra. Nå håper Norsk bibliotekforening at flere små bibliotek følger etter.