Onsdag 19. februar 2020
SLITER: Et propellfly fra Widerøe på flyplassen i Hammerfest. Selskapet trenger avgiftskutt på 45 millioner kroner i året for å fortsette som i dag. FOTO: OLE BERG-RUSTEN, NTB SCANPIX
Widerøe vil ha 45 millioner i avgiftslette for å fortsette å fly til småflyplassene:
Får luftstøtte fra Zero
ZERO AVGIFT: Widerøe trenger et solid avgiftskutt for å redde distriktsflyene. Nå får selskapet uventet støtte fra miljøorganisasjonen Zero.

SAMFERDSEL

Mandag denne uka ble det klart at Widerøe planlegger å kutte 4000 flyginger i Distrikts-Norge. Det rammer Nord-Norge spesielt hardt.

Nedleggelsen går inn i en langvarig trend. Med de nye kuttene har Widerøe har tatt bort 21 prosent av flyreisene på kortbanenettet siden 2014.

Årsaken er stadig stigende avgifter, sier flyselskapet.

Med et avgiftskutt på 45 millioner kroner i året, kunne flyselskapet fortsatt som i dag, får Klassekampen opplyst. Det er spesielt flyseteavgifta Widerøe vil til livs.

Nå får flyselskapet støtte fra uventet hold. Miljøorganisasjonen Zero støtter kravet om reduserte flyseteavgifter i distriktene.

– Vi mener at regjeringen bør se på muligheten for å differensiere flypassasjeravgifta innenlands, sånn at man kan skjerme kortbanenettet, sier Ingvild Kilen Rørholt, rådgiver i Zero.

Fakta

Widerøe kutter ruter:

• 4. mai skal Widerøe legge ned en rekke ruter på kortbanenettet, de aller fleste i Nord-Norge.

• Evenes i Nordland blir rammet spesielt hardt og mister både ruta til Andøya og til Bodø.

• Helgeland blir også rammet og mister ruter både nordover og sørover.

• Direkterutene fra Oslo til Sandnessjøen, Brønnøysund, Mo i Rana, Svolvær, Leknes og Namsos legges helt ned i ulike perioder i deler av året.

• Widerøe oppgir økte avgifter som grunn til nedleggelsene.

Vil gjøre sydenturen dyrere

I dag betaler flyselskapene flat flyseteavgift for alle flyginger innad i EU. Det betyr at en kort flytur mellom to småflyplasser koster like mye i flyseteavgift som en tur til Kanariøyene. Sydenturisten betaler dessuten bare flyseteavgift for flyturen ut av Norge, mens den som flyr innenlands, betaler for alle flygingene, både tur og retur.

I tillegg betaler ikke flyselskapene moms på flyginger som går ut av landet, mens innenlandsfly betaler moms. En siste stein til børa for innenlandsflygingene er CO2-avgifta, som kun betales for flyruter innad i Norge.

Dermed er flyselskaper som flyr kort og innenlands mye tyngre avgiftsbelagt enn turistflyene til Sør-Europa.

Dette henger ikke på greip, mener Zero.

– Norge kan sette opp prisen på reisene utenfor EU. Da bør de økte avgiftene gå inn i et fond som luftfarten kan bruke til omstilling. Vi må prise utslippene høyere, men vi må sørge for at vi beholder mobiliteten i distriktene. Vi må heller gjøre de lange flyreisene utenlands dyrere, sier Rørholt.

– Vi kommer til å fly

Zero sier at organisasjonen støtter en differensiert flyseteavgift, der avgifta blir lavere på småflyplassene i distriktene.

– Norge er et langstrakt land; vi kommer til å fly. Da må vi innrette flypassasjeravgifta på en sånn måte at vi avgiftsbelegger de lange flyturene, samtidig som vi skjermer kortbanenettet. Det er viktig at vi har en klimapolitikk for hele landet, sier Rørholt.

– Differensierte avgifter vil jo i realiteten bety en subsidiering av enkelte typer flytrafikk, vil det ikke?

– Vi må differensiere. Det er fordi de lange turene forurenser mest. Men vi må også skille mellom hvor forurensende flytrafikken er. De som forurenser mest, må betale mest. Nå er det jo et mål å elektrifisere kortbaneflyene. Da må man ha et avgiftssystem som gjør at det lønner seg å fly elektrisk. Men vi kan ikke legge ned kortbanenettet i mellomtida, sier Rørholt.

Øker CO2-avgiftene

Widerøe betaler omtrent 1,1 milliarder kroner i avgifter hvert år. Flyseteavgifta utgjør i dag 176 millioner, mens CO2-avgifta utgjør rundt 90 millioner. Regjeringen har signalisert planer om å øke CO2-avgifta med 5 prosent i året.

Dersom regjeringen følger sin egen plan, øker Widerøes kostnader til CO2-avgifta med 35 millioner kroner i løpet av fem år. Dermed vil selskapet gradvis utsettes for økte avgifter, selv om regjeringen nå innvilger et kutt.

Samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) sa mandag til VG at han er bekymret for situasjonen.

– Det kan få dramatiske konsekvenser for personer, familier og organisasjoner i enkelte regioner, sa Hareide.

Ministeren ble informert om nedleggelsene på fredag i forrige uke. Han sier at han ikke har klare svar på hva regjeringen vil gjøre nå for å lette på situasjonen.

– Akkurat nå har jeg ikke noen konkrete løsninger, men vi følger situasjonen tett. Jeg vil heller ikke avvise noen løsninger i dag. Jeg fikk beskjeden på fredag, sa han.

Hareide sier til VG at samferdselsdepartementet er i kontakt med Widerøe om utviklingen. Selskapet leverer tjenester til staten for 750 millioner kroner i året på ruter som staten har lagt ut på anbud.

– Vi følger situasjonen tett, og hadde møte med Widerøe i forrige uke. Vi har hatt god dialog med Widerøe, og de leverer fullt ut på rutene vi har avtale om, sa samferdselsministeren til VG.

magnusl@klassekampen.no

Onsdag 8. april 2020
TENKER NYTT: Ap-leder Jonas Gahr Støre sier Norge ikke var godt nok forberedt på pandemi. Han ber om grundig evaluering når krisa er over.
Tirsdag 7. april 2020
KRISETID: I hvor stor grad skal krise­tiltakene fortsette etter påske? Tida er inne for en langsiktig strategi og ­retning for landet, mener flere i ­opposisjonen.
Mandag 6. april 2020
ENIG: Sju av ti nordmenn støtter regjeringens strenge korona­tiltak, viser en undersøkelse. Flesteparten av dem som er uenige, vil stramme enda mer inn.
Torsdag 2. april 2020
BREMS: I morgen legger regjeringen fram en plan for kontantstøtte til korona­rammede bedrifter. SV, Rødt og LO vil ha klare regler som forhindrer at kapitalister beriker seg på ordningen.
Lørdag 21. mars 2020
SKEPTISK: I dag får justisminister Monica Mæland trolig fullmakt til å overstyre Stortinget. Det skremmer mannen som hadde jobben hennes inntil 2018.
Torsdag 19. mars 2020
OMSTILLING: SV vil bruke koronakrisa og oljepris­fallet til å omstille norsk industri. – Det er en tid for alt, svarer Arbeiderpartiet.
Tirsdag 17. mars 2020
DYR: Ingen vet hvor mye Stortingets koronapakke koster. Likevel tror partiene at de vil måtte åpne pengesekken igjen snart.
Lørdag 14. mars 2020
PÅ JOBB: Regjeringen forventer 20.000 permitteringer. Jo mindre de tjener, jo hardere rammes de.
Mandag 9. mars 2020
DONASJON? – En åpning for egg­donasjon må aldri bety at vi aksepterer kjøp og salg av kvinnekroppen, sier SVs nestleder Kirsti Bergstø.
Fredag 6. mars 2020
NOK: – Asylretten har kollapset, sier Høyres innvandringspolitiske talsperson. Partiet har et klart mål: Norge skal slutte å behandle asylsøknader.