Mandag 17. februar 2020
UTÅLMODIG: Vernepleier Marit Frette Opsahl synes det går tregt med kampen for likelønn.
LOs likelønnspolitikk løser ikke problemene for utdanningsgruppene i offentlig sektor:
Likelønnsplanen svikter
Undersak

Hovedtillitsvalgt: Det gjøres åpenbart ikke nok

– Når vi sammenligner oss med like langt utdannede i mannstunge industriyrker, ser vi klare lønnsforskjeller. Da stiller vi spørsmål om jobben i industrien er mer verdt enn innsatsen vi gjør innenfor velferdssamfunnet, sier Marit Frette Opsahl.

Hun er utdanna vernepleier, og er hovedtillitsvalgt for FO i Asker.

Nylig gjorde nettavisa Fri Fagbevegelse en sammenligning av lønnsnivået mellom kvinner og menn i hundre ulike yrker. Den merket Opsahl seg.

– Det er ikke ett tilfelle hvor kvinner tjener mer enn menn. Kvinner ligger konsekvent under. Og er det sånn, da? Skal vi damer bare tjene mindre enn menn? spør hun.

– Gjør man nok for å endre det?

– Det gjøres åpenbart ikke nok når vi fortsatt ser forskjeller mellom kvinne og mann. Kvinner tar jo igjen menn på utdanningslengde og har nesten mer kompetanse enn veldig mange menn, og de tjener fortsatt mer enn oss, sier Opsahl videre.

Hun håper at LO vil merke seg funnene i likelønnsrapporten.

– Det er mange prioriteringer i lønnsforhandlingene, men jeg håper de skjønner at det er jævlig urettferdig med ulikhet i lønn. Når man driver med olje og gass og IT, så er det kjempebra for landet vårt, men det er visst ikke like verdifullt å ta vare på de av oss som trenger å bli tatt vare på, sier Marit Frette Opsahl til Klassekampen.

VRIENT: Å løfte de lavlønte har lenge vært viktig i LOs likelønnspolitikk. En fersk rapport viser at det ikke fungerer for store kvinnedominerte grupper.

Likelønn

I en årrekke har LO i sine tariffpolitiske vedtak snakket høyt om behovet for å sikre likelønn mellom kvinner og menn. I en fersk rapport utarbeidet av Institutt for Samfunnsforskning kommer det fram at arbeidet går tregt. Trass i små forbedringer, består de store forskjellene mellom menns og kvinners lønn:

Inntektsforskjellene mellom kvinner og menn er mellom 20 og 30 prosent i året. Da tar man med alle typer inntekt, uten å justere for deltid og lignende.

Timelønnsforskjellen er på 10,8 prosent om man ser på arbeidsmarkedet under ett.

Blant de med bachelorutdanning eller tilsvarende er timelønnsforskjellen på 16,5 prosent.

– Det går usedvanlig sakte. Med dagens tempo må vi vente 40 til 50 år før vi har likelønn. Det kan vi ikke være bekjent av, sier Mimmi Kvisvik, leder av Fellesorganisasjonen, LOs forbund for sosialarbeidere.

Fakta

Om rapporten:

• Rapporten «Likelønn og det kjønnsdelte arbeidsmarkedet – Individuelle preferanser eller strukturelle begrensninger?» er laget av Core – senter for likestillingsforskning ved Institutt for samfunnsforskning, på oppdrag fra Fellesorganisasjonen.

• Rapporten analyserer inntekts- og lønnsforskjeller mellom kvinner og menn og ulike forklaringer på lønnsgapet.

• Mari Teigen leder Core, og rapporten er utarbeidet av Ines Wagner, Live Kjos Fjell, Marte Marie Frisell og Kjersti Misje Østbakken.

Strategien svikter

Rapporten analyserer hvordan LO, som den tyngste fagforeningsaktøren, har jobbet for å sikre likelønn. I stor grad har LOs politikk vektlagt å løfte lavlønnsgruppene og fremmet det som et viktig likelønnstiltak, siden det også rommer store kvinnedominerte grupper som butikkarbeidere eller reinholdere.

Men rapporten påpeker i sin konklusjon at det er en svakhet med strategien:

«Det å forstå likelønn som et lavlønnsproblem kan føre til at noen ulikheter prioriteres fremfor andre. Historisk sett har LOs prioritering av lavlønnsutfordringer gått ut over kvinnedominerte yrker, særlig i offentlig sektor, som ikke omfattes av lavlønnsproblematikken.»

Mari Teigen, forskningsleder ved instituttet, la fram rapporten fredag. Hun peker på at LOs strategi ikke tar opp i seg et sentralt element:

– Det handler om det vi kaller verdsettingsdiskriminering, det vil si at utdanningsyrker der kvinner er i majoritet lønnes lavere enn utdanningsyrker der menn er i majoritet, sier hun.

Frontfagselefanten

I 2008 lanserte Anne Engers likelønnskommisjon forslaget om å sette av en egen lønnspott tilegnet kvinnedominerte utdanningsgrupper i offentlig sektor, som en løsning på nettopp problemet Teigen peker på.

Forslaget ble raskt lagt i en skuff, ikke minst siden det ble avvist av partene i lønnsoppgjørene, deriblant LO. Grunnen var at et slikt særtillegg ville bryte med den såkalte frontfagsmodellen, som innebærer at det er lønnsoppgjøret i konkurranseutsatt industri som skal legge ramma for lønnsveksten i andre grupper.

Julie Lødrup er førstesekretær i LO og har ansvar for likestillingspolitikk i LO-ledelsen. Hun mener frontfagsmodellen er en fordel for likelønnskampen, ikke en brems.

– Det er ikke bare vi som bindes av frontfagsramma. Den forplikter også arbeidsgiverne. Jeg synes det er vanskelig å se for meg at en annen modell ville gitt bedre lønnsvekst for kvinnedominerte grupper i offentlig sektor, sa hun i forbindelse med presentasjonen av rapporten.

LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad advarte samtidig om at et løft for utdanningsgruppene i offentlig sektor kunne føre til at andre grupper også ville kreve mer.

– Vi er jo skeptisk til dette forslaget fordi vi er redde for frontfagsmodellen, som har gitt veldig gode resultater både for Norge som samfunn og for arbeidstakerne, sa han.

Etterlyser alternativer

FO-leder Mimmi Kvisvik er utålmodig.

– Man har satt foten dønn ned for en likelønnspott. Men da må man diskutere alternativer. Trøkket er ganske stor fra grunnplanet her. Hvordan skal vi komme oss videre i et høyere tempo? Vi må sette oss ned og jobbe like grundig med likelønn som vi har gjort med lavlønn, sier hun.

innenriks@klassekampen.no

Mandag 30. mars 2020
DEBATT: Velferdsstatsforkjemper Linn Herning advarer mot å prioritere korona­tiltak over ressurssvake grupper. Hun ber venstresida våkne.
Lørdag 28. mars 2020
MØRKT: Koronakrisa kan gi rekordmange konkurser i år. Nå åpner staten lommeboka og vil gi direkte pengestøtte til bedrifter som er rammet.
Fredag 27. mars 2020
SPOR: FHI lager en app som skal gjøre det lettere å spore koronasmitten i Norge. Men i motsetning til i Sør- Korea blir det frivillig å delta.
Torsdag 26. mars 2020
MØRKT: Trysil ligger øde. Fiske­mottaket i Hasvik er tomt for fisk. I Ullensaker forsvinner jobbene når flyene slutter å gå. Men smelteovnene i Høyanger holder koken.
Tirsdag 24. mars 2020
DEPRESJON: Norge har like høy arbeidsledighet som under depresjonen på 1930-tallet. Økonomene tror de midlertidige smitteverntiltakene får langvarige konsekvenser.
Mandag 23. mars 2020
BEREDSKAP: I fjor importerte Norge 61 prosent av alt matkorn. Samtidig har vi lagt ned beredskapslagrene for korn. Det gjør oss sårbare.
Lørdag 21. mars 2020
SKEPTISK: I dag får justisminister Monica Mæland trolig fullmakt til å overstyre Stortinget. Det skremmer mannen som hadde jobben hennes inntil 2018.
Fredag 20. mars 2020
KRITISK: Eivind Smith, en av landets fremste jurister på grunnlovsrett, mener den nye kriseloven ikke sikrer Stortinget nok kontroll.
Torsdag 19. mars 2020
OMSTILLING: SV vil bruke koronakrisa og oljepris­fallet til å omstille norsk industri. – Det er en tid for alt, svarer Arbeiderpartiet.
Onsdag 18. mars 2020
NEI: Opposisjonen vil stanse årets utbytte i kriserammede selskaper, og får støtte fra Frp. Sylvi Listhaug vil ikke gi statlig krisehjelp til selskaper som tar ut utbytte i år.