Onsdag 12. februar 2020
I BAKSPEILET: Etter en drøy halvtimes kjøretur fra Kirkenes kommer du til Storskog og grensestasjonen mellom Norge og Russland. Her sitter Ap-ordfører Rune Rafaelsen bak rattet under en reportasjetur til Sør-Varanger i 2018.FOTO: SIV DOLMEN
• E-sjefen advarer mot russisk påvirkning • Møter reaksjoner i Finnmark
– Mistenkeliggjør mitt arbeid
REAKSJONER: Flere sentrale politikere fra Finnmark reagerer skarp på uttalelser fra etterretningssjef Morten Haga Lunde.

E-tjenesten

Mandag kveld kom etterretningssjef Morten Haga Lunde med påstander som nå vekker kritikk fra sentrale politikere.

I en tale i Oslo Militære Samfund sa generalen at Russland forsøker å spille på motsetninger i norsk politikk for å påvirke befolkningens syn på Russland.

– I Norge forsøker Russland å forsterke motsetninger mellom nordlige og sørlige deler av landet – og mellom Oslo og distriktene – i synet på Russland og russisk framferd, sa Lunde i talen.

Uttalelsen blir møtt med sterke reaksjoner i Finnmark.

Fakta

Fra E-sjefens foredrag:

• «Russiske påvirkningsoperasjoner framstår mer sofistikerte enn tidligere. På den ene siden bidrar den raske utviklingen innen informasjonsteknologi til at det oppstår nye metoder for å spre desinformasjon og fremme bestemte synspunkter. På den andre siden evner Russland å tilpasse operasjonene til publikum i ulike samfunnssjikt – og i ulike land. (...). I Norge forsøker Russland å forsterke motsetninger mellom nordlige og sørlige deler av landet – og mellom Oslo og distriktene – i synet på Russland og russisk framferd.»

– Beklagelig

Ordføreren i Sør-Varanger, Rune Rafaelsen (Ap), sier at etterretningssjefen mistenkeliggjør naboskapspolitikken som Rafaelsen selv driver med overfor Russland.

– Det er oppsiktsvekkende at han sier dette. Det betyr at alle som ønsker et godt og nært samarbeid med Russland, blir oppfattet som redskap for Kreml. Jeg syns det er veldig beklagelig, sier Rafaelsen.

Rafaelsen ledet Barentssekretariatet i tolv år, før han ble Arbeiderpartiets ordfører i Sør-Varanger, som deler grense med Russland, i 2015. Barentssekretariatet jobber med norsk-russisk samarbeid, og det er et arbeid som Rafaelsen har tatt med seg inn i ord­førervervet.

– Det Etterretningssjefen gjør nå, med å antyde dette, det er å si at slike som meg er en fare. Det bidrar til mistenkeliggjøring av oss som jobber hver dag med å skape et godt samarbeid mellom Norge og Russland, sier han.

E-tjenesten besvarte ikke Klassekampens spørsmål før avisa gikk i trykken i går.

Tar avstand

Runar Sjåstad er tidligere fylkesordfører i Finnmark og opprinnelig fra Kirkenes, som ligger en halvtimes kjøring fra den norsk-russiske grensa. Han har i en årrekke vært en talsmann for en mer balansert forståelse av Norges forhold til Russland med utgangspunkt i det historiske forholdet.

– Det er en realitet at det er forskjellig oppfatninger av Russland jo nærmere du kommer den norsk-russiske grensa. Jeg vil ta sterkt avstand fra budskapet til etterretningssjefen dersom han antyder at det er et resultat av russisk påvirkning, sier Sjåstad, som sitter på Stortinget for Ap.

Han påpeker at bakgrunnen for at mange i nord har et mer balansert syn på Russland, særlig i Finnmark, er samarbeid gjennom flere hundre år som bygger på nærhet, kunnskap og erfaring som er bygget opp i denne perioden. Sentralt står folk til folk-samarbeidet.

– Folk her oppe er ikke noe mindre lojale og mer naive enn i resten av landet, man er opptatt av å være en del av Norge. Men den innebygde, enorme skepsisen mot Russland tror jeg folk her oppe møter på en litt mer åpen måte enn lenger sør i landet, sier Sjåstad.

SVs stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski, også hun fra Kirkenes, sier seg enig, og hun advarer mot mistenkeliggjøring. Norge har en såpass robust samfunnsordning, påpeker hun, at det er tvilsomt om russiske påvirkningsoperasjoner er i stand til å legge føringer for synet på Russland verken nordpå eller sørpå. Samtidig sier hun:

– Vi må ikke være naive i forhold til at Russland driver påvirkningsarbeid også i Norge. Samtidig kan ikke det stå i veien for å ta en debatt om vår politikk overfor Russland, og anerkjenne at det er helt reelle utfordringer med eksempelvis regjeringens politikk, som har ført til økt spenning. I Finnmark er det behov for avspenning, og man er avhengig av et godt folk til folk-samarbeid. Man må på passe på at dette ikke mistenkeliggjøres.

magnusl@klassekampen.no

Mandag 30. mars 2020
DEBATT: Velferdsstatsforkjemper Linn Herning advarer mot å prioritere korona­tiltak over ressurssvake grupper. Hun ber venstresida våkne.
Lørdag 28. mars 2020
MØRKT: Koronakrisa kan gi rekordmange konkurser i år. Nå åpner staten lommeboka og vil gi direkte pengestøtte til bedrifter som er rammet.
Fredag 27. mars 2020
SPOR: FHI lager en app som skal gjøre det lettere å spore koronasmitten i Norge. Men i motsetning til i Sør- Korea blir det frivillig å delta.
Torsdag 26. mars 2020
MØRKT: Trysil ligger øde. Fiske­mottaket i Hasvik er tomt for fisk. I Ullensaker forsvinner jobbene når flyene slutter å gå. Men smelteovnene i Høyanger holder koken.
Tirsdag 24. mars 2020
DEPRESJON: Norge har like høy arbeidsledighet som under depresjonen på 1930-tallet. Økonomene tror de midlertidige smitteverntiltakene får langvarige konsekvenser.
Mandag 23. mars 2020
BEREDSKAP: I fjor importerte Norge 61 prosent av alt matkorn. Samtidig har vi lagt ned beredskapslagrene for korn. Det gjør oss sårbare.
Lørdag 21. mars 2020
SKEPTISK: I dag får justisminister Monica Mæland trolig fullmakt til å overstyre Stortinget. Det skremmer mannen som hadde jobben hennes inntil 2018.
Fredag 20. mars 2020
KRITISK: Eivind Smith, en av landets fremste jurister på grunnlovsrett, mener den nye kriseloven ikke sikrer Stortinget nok kontroll.
Torsdag 19. mars 2020
OMSTILLING: SV vil bruke koronakrisa og oljepris­fallet til å omstille norsk industri. – Det er en tid for alt, svarer Arbeiderpartiet.
Onsdag 18. mars 2020
NEI: Opposisjonen vil stanse årets utbytte i kriserammede selskaper, og får støtte fra Frp. Sylvi Listhaug vil ikke gi statlig krisehjelp til selskaper som tar ut utbytte i år.