Tirsdag 11. februar 2020
VENTER PÅ HJELP: Islamistiske opprørsgrupper i Idlib-provinsen skal fyre av en missil mot syriske regimestyrker. Tyrkia, deres allierte, sendte i helga forsterkninger over grensa til Idlib. FOTO: GHAITH ALSAYED, AP/NTB SCANPIX
• Tyrkia sender hundrevis av tanks til Syria • Russisk-tyrkisk møte i Ankara
Stormaktene trapper opp
ANSPENT: Tyrkias opptrapping i Idlib i Syria er en farlig utvikling, sier tyrkisk opposisjonspolitiker. I går ble fem tyrkiske soldater drept av Syrias regjeringsstyrker.

Syria

Situasjonen i Idlib fortsetter å eskalere. Den siste uka har Tyrkia sendt hundrevis av tanks, rakettoppskytingsbaser og lastebiler med ammunisjon inn i den syriske provinsen, melder det statseide tyrkiske nyhetsbyrået Anadolu.

Bare på lørdag sendte Tyrkia inn 300 militære kjøretøy, ifølge Al Jazeera.

«Dette er en farlig utvikling. Tyrkia bør beskytte soldatene, som skal holde øye med den avtalte de-eskaleringen. Tyrkias opptrapping i helga øker faren for en åpen konflikt og setter soldatenes liv i større fare», skriver Unal Cevikoz, en tyrkisk parlamentariker fra opposisjonspartiet CHP i en melding til Klassekampen.

I går kom meldinger om at fem tyrkiske soldater er drept i Idlib. Angrepet, som skal ha blitt utført av syriske regjeringsstyrker, skjedde i byen Taftanaz. Tyrkia svarte på angrepet ved å «ødelegge mål», opplyste det tyrkiske forsvarsdepartementet i går.

Fakta

Idlib-provinsen i Syria:

• Provinsen hadde før krigen rundt 1,5 millioner innbyggere, men FN anslår at befolkningen er doblet som følge av tilstrømming av internflyktninger fra andre deler av Syria.

• Den ytterliggående islamistgruppa Hayat Tahrir al-Sham, som har sterke bånd til al-Qa’ida, kontrollerer mesteparten av Idlib.

• Tyrkia har tolv militære utposter i provinsen.

Russerne i Ankara

Russiske militære og diplomater var i går i Ankara, for å diskutere situasjonen i Idlib og forsøke å unngå en åpen konflikt med Tyrkia.

Da Klassekampen gikk i trykken, var det ikke kommet noen meldinger fra dette møtet.

– Tyrkia har store økonomiske interesser med Russland. Derfor trår de varsomt, for ikke å ødelegge dette økonomiske samarbeidet, sier Oktay Aksoy, seniorforsker ved det tyrkiske Foreign Policy Institute.

Aksoy er uenig med Cevikoz:

– Jeg tror ikke Ankara ønsker en åpen militær konflikt i Idlib, sier han.

– Hvordan du forklarer du de tyrkiske forsterkningene?

– Forrige uke ble åtte soldater drept under et angrep. Det er klart at dette vil ikke Tyrkia tillate igjen. Forsterkningene er for å beskytte soldatene, sier han.

Tyrkia har tolv observasjonsposter i Idlib. Av disse er minst tre beleiret av regimehæren. Observasjonspostene ble etablert etter at Tyrkia og russerne påtok seg ansvaret for å overvåke Idlib og forhindre nye kamper.

– Tyrkia ønsker ikke en ny flyktningbølge fra Idlib. Derfor ønsker de stans i framrykkingen i Idlib, sier Aksoy.

Tyrkia huser i dag 3,6 millioner syriske flyktninger. Den syriske regjeringshæren viser ingen tegn til å stanse framrykkingen i Idlib, som sammen med mindre deler av Aleppo er opprørernes siste skanse i Syria.

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan har tidligere advart om at Tyrkia kommer til å svare på Damaskus’ brudd på Sotsji-avtalen.

I 2018 ble russerne og tyrkerne i Sotsji enige om å en såkalt de-eskaleringssone i Idlib. Opprørere måtte trekke seg lenger nord og ta med seg sine tunge våpen, mot at Damaskus ikke skulle angripe Idlib.

– Ankara reagerer på at denne avtalen har blitt kontinuerlig brutt i mange måneder, sier Aksoy.

Sotsji-avtalen åpner imidlertid for angrep mot terrorgrupper, men forskeren mener likevel at slike operasjoner mot terrorgrupper må koordineres med Tyrkias regjering.

– Russerne ønsker at regimehæren skal få kontroll over provinsen. Det er målet, sier han over telefon fra Ankara.

Offensiven i Idlib

Det syriske regimet, godt hjulpet av russiske luftangrep, har siden desember i fjor trappet offensiven i Idlib kraftig opp.

Damaskus hevder offensiven er en del av krigen mot terror.

Etter at Russland gikk inn i Syria-krigen på president Bashar al-Assads side i 2015, har Assad-regimet gjenvunnet kontroll over rundt 80 prosent av landet. For hvert område regjeringen gjenvant kontroll over, ble de nye islamistiske opprørere fraktet til Idlib.

I dag kontrolleres provinsen av tyrkiskstøttede, islamistiske grupper.

Flere av dem er terrorlistet. Hayat Tahrir al-Sham, som har bånd til al-Qa’ida, kontrollerer store deler av provinsen.

Det bor nå tre millioner innbyggere i Idlib-provinsen. FN advarer mot en forverring av den humanitære katastrofen, nå som stadig flere flykter nordover.

amal.wahab@klassekampen.no

Fredag 28. februar 2020
DYRT: Anthony Depietros har et lyserødt arr som minne om at han ventet for lenge med å sjekke hjertet. Han er en av mange amerikanere som utsetter behandling fordi det koster for mye.
Torsdag 27. februar 2020
RUNDE TO: Britene truer med å gå ut av handelssamarbeidet med EU uten en ny avtale. EU vil sette hardt mot hardt.
Onsdag 26. februar 2020
SJANSESPILL: Å legge seg ut med den proisraelske lobbyen i USA er en strategisk risikosport, sier Midtøsten-ekspert Hilde Henriksen Waage.
Tirsdag 25. februar 2020
SKJEBNESAK: Det kan ta år før Wikileaks-grunnlegger Julian Assanges skjebne blir avgjort. I går startet rettssaken om utlevering til USA, under kaotiske omstendigheter.
Mandag 24. februar 2020
UTSATT: Alle de drepte i Hanau var ofre for innvandrerhat, mener representant for Tysklands kurdere. Han anklager ­Tyrkia for å buke angrepet politisk.
Lørdag 22. februar 2020
STOPPES: Bolivias tidligere president Evo Morales ble tvunget ut av landet. Nå nektes han å stille til senatsvalget fordi han ikke bor der.
Fredag 21. februar 2020
RYSTES: Onsdagens terror i den tyske byen Hanau føyer seg inn i en lang rekke høyreekstreme angrep de siste åra.
Torsdag 20. februar 2020
TRUET: FN prøver å holde Genève-forhandlingene i gang etter at havna i Tripoli ble angrepet tirsdag.
Onsdag 19. februar 2020
FLØYKAMP: Den voksende høyresida i de tyske kristendemokratene angriper partileder Angela Merkel. Nå vil de ta oppgjør med partiets innvandrings- og klimapolitikk.
Tirsdag 18. februar 2020
FRONTER: Motsetningene som har oppstått mellom Russland og Tyrkia i Idlib, kan få konsekvenser i Nord-Syria, frykter den kurdiske YPG-militsens talsmann.