Tirsdag 11. februar 2020
VOKTER ETIKKEN: Pressens Faglige Utvalg vurderer klager mot mediene. Her fra et møte i september i fjor, med utvalgsleder Alf Bjarne Johnsen i midten. FOTO: TERJE PEDERSEN, NTB SCANPIX
Pressens selvdømmeorgan slo ned på satirisk omtale av jøder i 2008, men frikjente NRK i fjor for «jødesvin»-sketsj:
Presseutvalg får kritikk
Undersak

FRIKJENT:

4 En humorvideo på NRK der to menn spiller Scrabble og den ene ikke kan legge ordet «jødesvin» fordi motstanderen er jøde. To av utvalgsmedlemmene ville felle innslaget (2019).

4 Et leserinnlegg i Avisa Nordland hvor innsender er kritisk til at en ung fotballspiller hylles for å stå fram som homofil. Homofili blir omtalt som «sykt», og det står at man heller må hylle dem som «praktiserer naturlig erotikk og produserer normalt avkom». Ett utvalgs­medlem ville felle innlegget (2018).

4 Muhammed-karikaturer i avisa Magazinet og to karikaturer av Israels statsminister (ett hvor han er tegnet som et hakekors, og ett hvor han ifølge klager framstilles som en nazikommandant) (2006 og 2018).

4 En tegneserie i Dagbladet som viser at et barn lemlestes av to voksne idet myndighetene skal gripe inn. En av dem sier «Mishandling? Nei, dette er tradisjon! En viktig del av vår tro!», hvorpå myndighetspersonene svarer: «Tro? Å ja, men da er det greit!» Ett utvalgs­medlem ville felle avisa (2013).

4 Et leserinnlegg i Hamar Arbeiderblad om «tilstrømmingen av muslimer». Islam omtales som «den avskyeligste av religionene» og som «tidens nazisme», og avsluttes med «Ringsakerfolk, reis dere i protest!» (2005).

FELT:

7 Et leserinnlegg i Fjordenes Tidende der en identifiserbar somalisk kvinne blir omtalt som «avåt» (skadedyr), og barna hennes knyttet opp mot mulig framtidig terrorisme (2019).

7 To leserinnlegg i avisa Fremover og Avisa Nordland om Tysfjord-saken, hvor det står at «innavl» ble et problem i det samiske samfunnet (2018).

7 Et innslag på Radio 3 Bodø om Sp-politiker Sandra Borch, hvor det blant annet sies at hun verken er «utrydningstruet eller spesielt egnet for videre reproduksjon» (2013).

7 Et innlegg i kommentarfeltet under en artikkel i Harstad Tidende om hvorvidt Harstad bør få samisk skilt. Samer blir omtalt som «nån jævla cowboya», og det refereres til «de lavpanna skolltan dåkkers» (2011).

7 Et satirisk innslag i programmet «Torsdagsklubben» på TV?2 der Otto Jespersen blant annet sier: «Jeg vil også benytte anledningen til å minnes de milliarder av lopper og flatlus som mistet livet i tyske gasskamre, uten å ha gjort noe annet galt enn å slå seg ned på personer av jødisk opphav» (2008).

Sakene er klaget inn på bakgrunn av punkt 4.3 i Vær varsom-plakaten. Der står det: «Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, etnisitet, nasjonalitet og livssyn. Vær varsom ved bruk av begreper som kan virke stigmatiserende.»

Ifølge Pressens Faglige Utvalg er det innafor presse­etikken å omtale islam som «nazisme» – og å bruke ord som «jødesvin» i humor. – Tilliten til PFU er skadet, sier Anti­rasistisk Senter.

medier

I dag skal det avgjøres om redaktøren for det innvandringskritiske nettstedet Resett får innpass i Norsk Redaktørforening. Nettstedet har blant annet fått kritikk for å tillate hatefulle ytringer i sitt kommentarfelt.

Men i en analyse som tre medieforskere nylig har gjort av Resett, finner de at kommentarene i deres materiale «neppe [er] grovere» enn det som kan publiseres i den etablerte pressa.

De viser til at Pressens Faglige Utvalg (PFU) frikjente et leserinnlegg i Hamar Arbeiderblad i 2005 der islam kalles «den avskyeligste av alle religioner» og «tidens nazisme».

Klassekampen har gått gjennom PFUs behandling av alle klagesaker siden 2005 som handler om å vise respekt for menneskers egenart og identitet, etnisitet, nasjonalitet og livssyn, etter punkt 4.3 i Vær varsom-plakaten.

På 15 år har PFU behandlet 23 slike saker, hvorav 12 endte med frikjennelse. I tillegg til leserinnlegget om islam gjelder det blant annet sketsjen i NRK i fjor der ordet «jødesvin» var sentralt.

– PFU har ingen imponerende historie på dette punktet og har godtatt i overkant mye. Hvis det bare er de aller drøyeste ytringene som kan felles, blir utvalget uvesentlig, sier Rune Berglund Steen, leder i Antirasistisk Senter.

Fakta

Passer på mediene:

• Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål.

• Opprettet av Norsk Presseforbund. Har til formål å «overvåke og fremme den etiske og faglige standard i norske medier».

• Består av sju faste representanter, fire fra mediene og tre fra allmennheten.

• Legger Vær varsom-plakaten til grunn for sitt arbeid.

Tror mye er straffbart

Av sakene som har endt opp med fellelse, tror Steen at flere av dem vil kunne rammes av straffelovens paragraf 185 om hatefulle ytringer.

Det gjelder blant annet et leserinnlegg hvor det står at innsenderen håper Gud «ikke tillater en flopp à la holocaust igjen. Få tatt hele gjengen neste gang», og et kommentarfelt der det oppfordres til vold mot romfolk.

– Det er snakk om svært grove overtramp hvor det er nedslående at man overhodet trenger PFU. Dette er ting mediene selv burde unngått å publisere, sier han.

Steen mener at pressens selvdømmeorgan bør legge lista lavere enn ved straffbare ytringer. Han tror ikke at minoriteter opplever at PFU ivaretar deres perspektiver spesielt godt.

– Etisk begrunnet korreks er noe helt annet enn en straffe­sanksjon. PFUs jobb bør være mer enn å si at det ikke er greit å skrive at man vil utrydde jøder. De har et etisk ansvar med tanke på å trekke en linje mot antisemittisme, sier han.

– Nedverdigende

Seks av PFU-sakene handler om klager på antisemittisk innhold, og fire av disse endte med frikjennelse (se sidesak).

Journalist og kritiker Mona Levin klaget inn «jødesvin»-sketsjen i NRK til PFU i fjor. Hun er sjokkert over hva utvalget regner som presseetisk akseptabelt.

– Jeg synes det er helt forferdelig og nedverdigende. «Jødesvin» er et nazistisk og antisemittisk hatord, som er tungt historisk belastet. Da mine familiemedlemmer ble pisket oppover landgangen til Donau i 1942, var det «jødesvin» SS-soldatene skrek etter dem, sier Levin.

Hun forsøker å trøste seg med at to av utvalgsmedlemmene tok dissens i saken hun klagde inn, deriblant utvalgsleder Alf Bjarne Johnsen.

– Når folk synes at dette er helt greit å si, lurer jeg på om de vet hva antisemittisme er, sier hun.

– Hver sak er ulik

Rune Berglund Steen mener jødesvin-saken stiller PFU i et dårlig lys.

– Jeg tror frikjennelsen i alvorlig grad har skadet tilliten til PFU. Det burde vært lett for dem å si at NRK bommet stygt og i det minste burde fått kritikk, sier han.

Alf Bjarne Johnsen har ledet PFU siden 2014. Han sier at utvalget står for vurderingene de har gjort i enkeltsaker.

– Hver sak er ulik, og begrunnelsene må stå for seg selv. Det er utrolig vanskelig å si noe generelt om det, sier han.

I jødesvin-saken tok han og utvalgsmedlem Nina Fjeldheim dissens. De ville gi NRK kritikk og mente at «ordet ‘jødesvin’ ble for sterkt, krenkende og sårende til å fungere i denne sammenhengen – ikke minst fordi ordet er så sterkt knyttet til holocaust og Nazi-Tysklands folkemord».

Flertallet konkluderte imidlertid med at NRK ikke hadde brutt god presseskikk, og skrev at «Etter utvalgets mening er virkemiddelbruken svært sterk, men likevel innenfor den takhøyde som humor og satire må ha».

«Jeg håper [Antirasistisk Senter] har lest PFUs grundige begrunnelse i den offentlige uttalelsen. Jeg fastholder at den står seg godt», skriver Johnsen i en tekstmelding.

Resett sletter innlegg

Selv om han synes at PFU har for høy terskel for å felle problematiske ytringer, mener Rune Berglund Steen at Resett bryter med den presse­etiske standarden som er satt.

Han viser til en lang rekke kommentarer under en artikkel om samfunnsdebattant Sumaya Jirde Ali fra i fjor, med grove personkarakteristikker og oppfordringer om å «pelle seg tilbake».

– Flere av disse ytringene er åpenbart rasistiske, men det betyr ikke at de ville blitt dømt i en domstol. Det er derfor viktig med et PFU som søker å overholde noen etiske standarder, sier han.

Forrige uke sa også NTBs nyhetsredaktør Sarah Sørheim til Klassekampen at nyhetsbyrået mener å ha funnet flere brudd på Vær varsom-plakaten, pressens etiske regelverk, i Resetts kommentarfelt.

Redaktør Helge Lurås mener at Resett følger Vær varsom-plakaten, men at det er uunngåelig at feil skjer. Han sier at han skal gå gjennom kommentarfeltet i saken Steen viser til.

«Her var det mange unødvendige og stygge kommentarer. Vi kommer til å gå igjennom og slette. Flere av disse burde ikke blitt godkjent», skriver han i en e-post.

mariv@klassekampen.no

Fredag 28. februar 2020
Den årelange krangelen om forfatternes stipendpott kan nærme seg en løsning: Partene er blitt enige om å overlate fordelingen til et nøytralt utvalg.
Torsdag 27. februar 2020
Romsås bades i sol idet Mariana begår barmhjertighetsdrap på en fugl. Filmen «Alle utlendinger har lukka gardiner» viser den gylne baksida av Oslos demoniserte østkant.
Onsdag 26. februar 2020
Antall påmeldte bøker til innkjøpsordningen har økt kraftig, og ordningen er presset. Utvalgsleder Anne Oterholm i Kulturrådet mener nye kriterier må til for å bevare ordningen.
Tirsdag 25. februar 2020
Det er ikke opp til Trond Giske å definere hva seksuell trakassering er, fastslår forfatterne av boka «Giske-saken».
Mandag 24. februar 2020
Plutselig kan grava til din favoritt­forfatter være borte. Kun tilfeldigheter gjorde at gravstedet etter den modernistiske poeten Claes Gill (1910–1973) nå kan bli bevart.
Lørdag 22. februar 2020
Må dagens forfattere selv ta ansvar for markedsføringen? Nei, sier Kaja Kvernbakken, som likevel finner stor glede i å «pushe» debutboka på Instagram.
Fredag 21. februar 2020
– Vi vil ha en eier som satser på journalistikken, sier Joel Jonsson, tillitsvalgt i Hall Media. Polaris og Amedia er i budkamp om det kriserammede konsernet.
Torsdag 20. februar 2020
De siste fem årene er det knapt blitt utgitt diktsamlinger for ungdom. Nå tror flere at trenden kan snu.
Onsdag 19. februar 2020
Resetts søknad om medlemskap i Redaktørforeningen ble avslått etter en «helhetsvurdering». Pressenestor Per Edgar Kokkvold etterlyser en bedre begrunnelse.
Tirsdag 18. februar 2020
Poet og bibliotekar Paal Bjelke Andersen opplever at de «enkle» diktene ikke snakker til ham.