Mandag 10. februar 2020
LANDBYTTE: En ung palestiner med israelsk statsborgerskap ser ut over landsbyen Umm al-Fahm. Lykkes USA med sin plan, skal byen innlemmes i en palestinsk stat.FOTO: ODED BALILTY, AP/NTB SCANPIX
USAs fredsplan foreslår å frata 260.000 palestinere israelsk statsborgerskap:
Bytter vekk statsborgere
LANDBYTTE: Mange palestinere i Israel har israelsk statsborgerskap. Det står de i fare for å bli fratatt om USAs planer om landbytte blir virkelighet.

ISRAEL

En drøy uke er gått siden USAs president Donald Trump presenterte sin 180 siders fredsvisjon for Palestina og Israel. I et kort avsnitt står det at området kjent som Triangelet, tett på Vestbreddens nordvestlige hjørne, skal innlemmes i en framtidig palestinsk stat, hvis planen godkjennes av palestinske myndigheter.

Triangelet er hjemsted for rundt 260.000 palestinere med israelsk statsborgerskap.

– Å frata oss statsborgerskapet uten å be om vårt samtykke, uten å be oss om innspill, er et klart brudd på folkeretten, sier Hassan Jabareen på telefon til Klassekampen.

Han er advokat og direktør for Adalah, en menneskerettighetsorganisasjon for palestinere med israelsk statsborgerskap.

Jabareen mener Trump bruker palestinerne som brikker i et politisk spill. I fredsplanen står det at Triangelets innbyggere «stort sett identifiserer seg som palestinske». Men det er ingen motsetning mot det og å ha et israelsk statsborgerskap, mener han.

– Dette vil nok en gang rive palestinerne opp med rota.

Fakta

Triangel-området:

• I 1948 overtok Israel en rekke arabiske landsbyer ved grensa til dagens Vestbredden.

• I dag er området hovedsetet til Den islamske bevegelsen i Israel.

• Det bor 1,7 millioner arabere i Israel, omtrent 20 prosent av befolkningen. 350.000 av disse bor i Triangel-området.

Som bot for bosettingene

Jabareen henviser til at Triangelets palestinske innbyggere allerede er internt fordrevne fra Israels opprettelse i 1948. Han mener forslaget er en punktering av ideen om Israel som en demokratisk stat med like rettigheter for alle, fordi Trump definerer dem som midlertidige og mindreverdige statsborgere.

Den foreslåtte overføringen av Triangelet til en framtidig palestinsk stat er en kompensasjon for Israels annektering av ulovlige bosettinger på Vestbredden. Dette landbyttet har lenge vært en drøm for Israels politiske høyreside.

I den israelske avisa Haaretz kom det i forrige uke fram at det var landets statsminister, Benjamin Netanyahu, som personlig kom med forslaget til fredsplan-arkitekten Jared Kushner, president Trumps spesialrådgiver og svigersønn, tilbake i 2017.

Ved å tegne om kartet kan Netanyahu både endre Israels demografiske sammensetning mellom jøder og palestinske borgere og samtidig kvitte seg med den arabisk-dominerte landsbyen Umm al-Fahm, høyborgen til Den islamske bevegelsen nord i Israel. Det forteller Tilde Rosmer, universitetslektor ved Zayed University i De forente arabiske emirater. Hun er i gang med en bok om bevegelsen.

Diskrimineres i Israel

Ifølge Rosmer er Den islamske bevegelsen svært viktig for Israels 1,7 millioner palestinere. Gruppa er delt i to, der den sørlige greina stiller til valg og har to representanter i det israelske parlamentet. Den nordlige greina ble i 2015 definert som en terrorgruppe fordi den angivelig nærer for tette bånd til Hamas, som regjerer i Gaza, og Det muslimske brorskapet, som har gitt opphav til islamistiske bevegelser i flere arabiske land.

Men samlet sett forblir Den islamske bevegelsen populær, spesielt på det sosiale og religiøse plan, forteller Rosmer. Den står for å bygge veier og drifte helseklinikker og skoler, en jobb israelske myndigheter nedprioriterer i palestinsk-dominerte områder.

– Palestinere med israelsk statsborgerskap blir diskriminert, både direkte og indirekte, sier hun og utdyper:

– De får ikke avtjene verneplikta og mister derfor statssubsidierte studentboliger og andre goder som følger av militærtjenesten. De kan ikke fritt velge hvor de vil bo, og de møter problemer på arbeidsmarkedet.

I tillegg er det et forbud mot familiegjenforening dersom ektefellen er palestiner fra Gaza eller Vestbredden, enda en slagmark i Israels kamp for jødisk majoritet i landet.

– Det handler om at Israel ønsker et demokrati for én etnisitet i en multietnisk stat, sier Rosmer.

I en gjennomgang fra 2017 fant Adalah, der Hassan Jabareen er direktør, 65 israelske lover som diskriminerer landets palestinske minoritet.

I helga fortsatte protestene mot Trumps «fredsplan» på Vestbredden. En 19 år gammel gutt ble fredag skutt og drept, mens et titalls andre demonstranter ble lettere skadet.

palv@klassekampen.no

Fredag 28. februar 2020
DYRT: Anthony Depietros har et lyserødt arr som minne om at han ventet for lenge med å sjekke hjertet. Han er en av mange amerikanere som utsetter behandling fordi det koster for mye.
Torsdag 27. februar 2020
RUNDE TO: Britene truer med å gå ut av handelssamarbeidet med EU uten en ny avtale. EU vil sette hardt mot hardt.
Onsdag 26. februar 2020
SJANSESPILL: Å legge seg ut med den proisraelske lobbyen i USA er en strategisk risikosport, sier Midtøsten-ekspert Hilde Henriksen Waage.
Tirsdag 25. februar 2020
SKJEBNESAK: Det kan ta år før Wikileaks-grunnlegger Julian Assanges skjebne blir avgjort. I går startet rettssaken om utlevering til USA, under kaotiske omstendigheter.
Mandag 24. februar 2020
UTSATT: Alle de drepte i Hanau var ofre for innvandrerhat, mener representant for Tysklands kurdere. Han anklager ­Tyrkia for å buke angrepet politisk.
Lørdag 22. februar 2020
STOPPES: Bolivias tidligere president Evo Morales ble tvunget ut av landet. Nå nektes han å stille til senatsvalget fordi han ikke bor der.
Fredag 21. februar 2020
RYSTES: Onsdagens terror i den tyske byen Hanau føyer seg inn i en lang rekke høyreekstreme angrep de siste åra.
Torsdag 20. februar 2020
TRUET: FN prøver å holde Genève-forhandlingene i gang etter at havna i Tripoli ble angrepet tirsdag.
Onsdag 19. februar 2020
FLØYKAMP: Den voksende høyresida i de tyske kristendemokratene angriper partileder Angela Merkel. Nå vil de ta oppgjør med partiets innvandrings- og klimapolitikk.
Tirsdag 18. februar 2020
FRONTER: Motsetningene som har oppstått mellom Russland og Tyrkia i Idlib, kan få konsekvenser i Nord-Syria, frykter den kurdiske YPG-militsens talsmann.