Torsdag 6. februar 2020
OVERKJØRES: – Reindriftas behov for arealer blir overkjørt av gruveselskap og vindkraftutbyggere, sier sametingspresident Aili Keskitalo. Her under Nobels fredspris forum i 2017. FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN, NTB SCANPIX
Sametingspresidenten mener at det grønne skiftet ikke tar hensyn til samiske interesser:
Frykter dårlig grønn deal
NEI: Aili Keskitalo sier nei til vindparker og gruver som presser ut samisk reindrift. Hun mener det grønne skiftet har blitt en unnskylding for å skvise samiske interesser.

NATUR­

Sametingspresident Aili Keskitalo hevder at det grønne skiftet stadig brukes som argument for at samiske arealinteresser må vike.

– Når gruveselskap og vindkrafttilhengere viser til det grønne skiftet og deres viktige roller der, mener jeg det låter hult og hyklersk, sier hun.

Tilhengere av gruvedrift i Kvalsund hevder at kobberet derfra er nødvendig for å elektrifisere samfunnet. Et viktig argument for vindkraftutbygging er at det vil kunne erstatte fossile brensler.

Et annet fellestrekk, mener Keskitalo, er at de de ikke tar nok hensyn til den samenes reindrift.

– Reindrifta er en viktig næring, og er en av svært få som kan gjøre den karrige vidda til menneskemat. Nå blir reindriftas behov for arealer overkjørt av gruveselskap og vindkraftutbyggere. Retten til land og vann i de samiske områder er fremdeles uavklarte, og det gir utfordrende relasjoner, sier hun.

Arealene som reindrifta har bruk for blir stadig utfordret av kraftlinjer, hyttebyer, veier, kraftutbygging, gruver, vindmøller og mye annet. Hun mener at myndighetene lytter for lite til samiske stemmer.

– Vi sier et klart nei til kobbergruva Nussir i Kvalsund, siden inngrepene skader fjorden og vidda. Reindrifta har levd av disse arealene i mange generasjoner, og vil bli skadelidende, sier hun.

Fakta

Samenes nasjonaldag:

• Samenes nasjonaldag, nordsamisk: Sámi álbmotbeaivi, er 6. februar. Dagen omtales også som «samefolkets dag» og «samisk folkedag».

n6. februar var datoen da det første samiske landsmøtet startet i Trondheim i 1917. Nasjonaldagen ble vedtatt på samemøtet i 1992.

• Bondevik II-regjeringen anerkjente i 2001 nasjonaldag som betegnelse på 6. februar.

• Dagen feires over hele landet med heising av det samiske flagget, sosialt samvær, taler og de som har kofte bruker denne. I Oslo inviterer ordføreren samer fra byen til rådhuset.

Bør vite bedre

I dag, på den samiske nasjonaldagen, synes Keskitalo det er riktig å minne på at aldri før har Norge hatt en regjering med så høy kompetanse på det samiske. Fire medlemmer i dagens regjering har som statsråder hatt ansvar for samiske saker: Erna Solberg (H), Jan Tore Sanner (H), Monica Mæland (H) og Linda Hofseth Helleland (H).

Likevel får Sametinget lite gjennomslag.

– Nå behøver ikke sentrale politikere lenger komme nordover for å lytte å lære. De må levere, sier Aili Keskitalo.

Hun påpeker at å bygge gode institusjoner er sentrale for å få gjennomført samisk politikk, kultur og næring. Akkurat nå ligger to store byggeprosjekter på vent hos myndighetene: I Kautokeino ønsker Sametinget et nybygg, der det samiske teateret Beivvas skal samlokaliseres med den nye videregående skolen. I tillegg planlegges et nytt museumsbygg for bevaring av sørsamisk kultur og språk i Snåsa.

– Vi har et stort etterslep blant annet innen institusjonsbygging. Det er ingen grunn til å vente, sier sametingspresidenten.

Hun påpeker at den avtalte konsultasjonsordningen fungerer. Her skal regjeringen konsultere sametinget i saker som angår samiske interesser.

– Men selv om vi møtes og vi blir orientert så legger jeg ikke skjul på at det er store grunnleggende uenigheter, sier hun.

Keskitalo mener at jo større konsekvensen er for samiske næringer og rettigheter, jo høyere må terskelen være for å overkjøre de samiske interessene.

Landets nest største grunneier Finnmarkseiendommen (Fefo) inviterte i går til konferanse om å styrke samisk kultur. Da ble reindrift, fraflytting og bruk av arealene et sentralt tema.

Fefo overtok 95 prosent av arealene i Finnmark fra staten i 2006. Styret velges fra fylkestinget og Sametinget, og skal gi lokal råderett over arealene.

Direktør Jan Olli sier at Fefo i prinsippet verken er for eller imot gruvedrift eller vindmøller.

– Vi tar de konkrete vurderingene fra sak til sak, sier han. I gruver der det skal drives ut gull eller kobber, er det staten som sier ja eller nei. Vi har ikke tatt initiativ til flere vindmølleparker.

Frykter for framtida

På møtet stilte gårdbruker Anne May Olli fra Karasjok spørsmål om samiske næringer. Hun er gift med en reineier og føler et sterkt press.

– Skal reindrift være en næring eller en kulturbærer? Når myndighetene nå reduserer reintallet, forsvinner lønnsomheten. Hva skal de som kommer etter oss leve av om 30 år? spør hun.

Statsviter og professor Per Selle ved Universitetet i Bergen har forsket på og skrevet bøker om samisk politikk og næring.

På konferansen i går poengterte han at samiske næringer må være bærekraftig, men at de som tror at han er imot tradisjonelle samiske næringer, tar feil.

– Reindrifta må også i framtida ha en sentral rolle i det samiske samfunn. Men om et område utarmes, og ikke gir nok sysselsetting, får man ikke nødvendig dynamikk, sa han.

Antropolog Hanne Veber ved Universitetet i København har i fire tiår studert urfolks utvikling i Amazonas, USA og på Grønland. Hun ser en klar utvikling mot flytting til større sentra. Like før årsskiftet ble det kjent at det nå bor flere manntallsførte samer i Tromsø enn i Kautokeino. Også Bergen og Oslo har en solid samisk befolkning.

– Det er ulike grunner til at urfolk forlater sine tradisjonelle områder. Blant årsakene er mangel på ressurser og sosiale problemer, sa Veber.

Hun viste til at utdannelse, jobb, ekteskap og nysgjerrighet ofte trekker urfolk bort fra der de er født. Men mer urolig er hun for at alkoholmisbruk og annen misbruk, familiestrid og nabokonflikter også er en sentral årsak til økt urbanisering.

– Vi kjenner alle til historien om nybyggerne på Prærien i USA, uten å vite at de presset bort urfolket som levde der. Ekspropriasjon, fattigdom og mangel på ressurser er sentrale grunner til å flytte til byer, sa hun.

rapp@klassekampen.no

Fredag 28. februar 2020
STRID: Det ble stille da Trine Skei Grande tok Abid Raja og Sveinung Rotevatn inn som statsråder. Men på bakrommet kjemper fremdeles støttespillerne for å felle lederen.
Torsdag 27. februar 2020
UTÅLMODIGE: De jobber i utfordrende og fysisk slitsomme yrker. For lav lønn. I år forventer de at fag­bevegelsen tar dem på alvor.
Onsdag 26. februar 2020
IMOT: En lov som hver enkelt står fritt til å tolke, er ikke mye til lov, sier Kjersti Toppe. Hun går mot forslaget om å la kvinner i samråd med lege vurdere abort etter uke tolv.
Tirsdag 25. februar 2020
GÅR FRI: Høyre kan ikke se at regjering­en har gjort noe galt i håndteringen av Nav-skandalen. Frp stiller seg bak konklusjonen når saken i dag avsluttes i Stortingets kontrollkomité.
Mandag 24. februar 2020
BABY-NEKT: Motvillige menn har skylda for at fødselstallene stuper i Norge, ifølge en ny rapport. Folk uten barn overdriver ulempene med å få barn, tror forsker.
Lørdag 22. februar 2020
NORGE RINGER: De tror at et annet system er mulig. I USA. Disse unge nordmennene forteller amerikanere hvorfor de bør ha en sosialist som president.
Fredag 21. februar 2020
OPPMYKNING: Høyesterettsdommer Karin Bruzelius vil fjerne abortnemndene. Hun foreslår at kvinnen skal ta beslutningen sammen med fastlegen.
Torsdag 20. februar 2020
BREDDE: Mette Nord mener hun har oppskriften som vil løfte k­vinnelønna i lønnsoppgjøret.
Onsdag 19. februar 2020
ZERO AVGIFT: Widerøe trenger et solid avgiftskutt for å redde distriktsflyene. Nå får selskapet uventet støtte fra miljøorganisasjonen Zero.
Tirsdag 18. februar 2020
KUTT: Widerøe legger ned ruter over hele Nord-Norge. – Det er sjokkerende, sier direktør Arve Ulriksen i Mo Industripark.