Tirsdag 4. februar 2020
SVERTES: Stortingsrepresentant Lene Westgaard-Halle (H) er blant annet blitt kalt en «frekk kjerring» i en anonym kommentarartikkel på det alternative mediet Resett. Hun fnyser av at forskerne ikke har funnet presseetiske overtramp i sakene til mediet.
Medieforskere fant ingen klare presseetiske overtramp i sin undersøkelse av Resett – får kritikk for metoden:
Fnyser av Resett-analyse
Undersak

– Alle som vil, får gi tilsvar

Ansvarlig redaktør Helge Lurås i Resett hevder at alle som har tatt kontakt med redaksjonen for å kreve tilsvar, har fått anledning til å imøtegå påstandene som er blitt framsatt om vedkommende.

– Vi har aldri nektet noen tilsvar. Hvorfor Westgaard-Halle ikke tar kontakt og sender inn tilsvar, vet jeg ikke. Hun kan jo heller ikke forvente samtidig imøtegåelse på ting hun selv har skrevet på sosiale medier.

I pressens Vær Varsom-plakat står det at alle «som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse.»

Lurås sier at det ikke i andre medier er er vanlig å tilby samtidig imøtegåelse på kritikk som man som offentlig person må kunne forvente. Resett skiller seg heller ut fra andre i sin praktisering av tilsvarsretten, noe han mener bekreftes av medieforskernes undersøkelse.

– Når andre medier skriver om meg eller Resett at vi er rasister eller høyreekstremister, så får vi aldri tilbud om tilsvar, med unntak fra Medier24.

Er det ikke personangrep når dere omtaler Lene Westgaard-Halle som en «slange» og «frekk kjerring»?

– Jeg vil ikke kalle dette for personangrep. Vi holder stortingspolitikere ansvarlige for hva de sier. Når hun kaller Resett og våre lesere for kloakk, så må vi kunne svare tilbake med frisk språkbruk.

Shoaib Sultan
Manglende tilsvar, personangrep og «svertesaker». Flere politikere mener Resett begår åpenbare presseetiske overtramp.

medier

Er det journalistikk det innvandringskritiske nettstedet Resett driver med?

Spørsmålet er satt på agendaen etter at tre medieforskere har analysert det omstridte mediet og funnet at Resett, ut fra deres materiale, framstår som en journalistisk virksomhet. Forskerne har heller ikke funnet noen klare presseetiske overtramp i de to ukene de har undersøkt nettstedet.

Neste tirsdag skal Norsk Redaktørforening ta stilling til om Resetts redaktør Helge Lurås får bli medlem.

Stortingsrepresentant Lene Westgaard-Halle (H) har tidligere omtalt Resett som en hevngjerrig blogg som «spyr ut rasistvås». Hun utbryter et fnys når hun hører forskernes konklusjon.

– Da har de hatt flaks med de to ukene. Måten Resett driver journalistikk på, opplever jeg ikke fra noen seriøse medier, sier hun.

Fakta

Resett:

• Nettsted som ble lansert som en uavhengig mediekanal i august 2017 av Helge Lurås.

• Omstridt blant annet på grunn av sin dekning av islam og innvandring.

• Helge Lurås har søkt medlemskap i Norsk Redaktørforening. Søknaden skal behandles 11. februar.

• Medieforskerne Paul Bjerke, Idar Flo og Birgitte Kjos Fonn har analysert Resetts publiseringspraksis over to uker i en artikkel i den nye boka «Journalistikk, profesjon og endring».

Ble kalt en slange

Høyre-politikeren forteller at hun flere ganger er blitt omtalt svært ufordelaktig i Resett-artikler uten å få mulighet til tilsvar, slik pressens etiske regelverk Vær varsom-plakaten krever.

– De lager saker som åpenbart skal sverte de som ikke er enig med dem. Nå vet jeg for eksempel at Resett kommer til å lage en negativ sak i retur til denne, sier hun.

I en kommentar fra januar i år blir hun og flere partifeller omtalt som slanger som er «like ille som radikale sosialister», det står at stortings­politikeren hater Resett og at hun er «oppblåst og høy på seg selv». Westgaard-Halle står fortsatt for uttalelsen om Resett som en hevngjerrig blogg.

– Ja, definitivt. Hvis de er uenige i noe, angriper de personen i stedet for saken. Det er ingen aviser jeg uttaler meg i, som trigger så mange hatmail som når Resett skriver om meg.

Kritisk til personangrep

Shoaib Sultan, vararepresentant til Oslo bystyre for MDG og tidligere rådgiver i Antirasistisk Senter, har skrevet om Resett som en høyreradikal blogg, «forkledd som en seriøs avis». Han er kritisk til at forskerne bare har sett på to uker med publiseringer.

– Det er svakt. Vi har sett flere grove overtramp på presseetikken både før og etter disse, sier han.

Sultan nevner sakene om forfatter og samfunnsdebattant Sumaya Jirde Ali som noe av det verste.

– Gang på gang publiserer de artikler med grove angrep på navngitte personer uten samtidig imøtegåelse.

Sultan får støtte fra sin partifelle Eivind Trædal:

«I mine øyne er Resetts personkampanjer og hensynsløse framtreden et åpenbart brudd på god presseskikk. Av de 179 artiklene Resett har omtalt meg i, kan jeg dess­uten bare komme på én der jeg ble tilbudt samtidig tilsvar», skriver bystyrerepresentanten i Oslo i en e-post.

Foreslår PFU-endring

Shoaib Sultan mener at Resett også bryter Vær Varsom-plakatens punkt 4.3, som sier «Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, etnisitet, nasjonalitet og livssyn. Vær varsom ved bruk av begreper som kan virke stigmatiserende».

– Man må gjennomgå Resetts publiseringspraksis ordentlig over lengre tid, inkludert kommentarfeltene, sier han.

Forskerne bak artikkelen om Resett har sett på kommentarfeltene under artikler som «Voldtok søsteren og lot henne sverge taushet med Koranen». De finner at de islamkritiske innleggene på Resett «neppe [er] grovere enn det som kan publiseres i den etablerte pressens» kommentarfelt og debattspalter.

– Forskjellen på Resett og andre medier er at de har en redaksjon som på mange måter legger opp til den type kommentarer, sier Sultan.

– Men det sier ikke presseetikken noe om?

– Nei, og her må kanskje PFUs retningslinjer justeres, uten at jeg har et fiks ferdig svar på hvordan, sier han.

«Presseetisk grenseland»

Professor Birgitte Kjos Fonn ved Oslomet er én av forskerne bak undersøkelsen. Hun tviler ikke på at det finnes eksempler på at Resett har brutt med Vær varsom-plakaten.

– Jeg kan ikke uttale meg om saker jeg ikke har studert. Vi har også vært tydelige på at vi kun har forsket på Resetts publiseringer i to tilfeldig utvalgte uker i 2018 og 2019, sier Fonn.

Forskernes analyse konkluderer med at «Resetts dekning og handlinger befinner seg i et pressetisk grenseland, mer enn at det er et fundamentalt brudd på den etablerte presse­etikken».

– Metoden vi har benyttet, er standard, og materialet er tilstrekkelig stort for å gjennomføre slike kvantitative analyser. Det betyr ikke at vi kan generalisere det til «alt» Resett skriver, eller «frikjenne» dem, sier hun.

kultur@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 4. februar 2020 kl. 09.52
Fredag 28. februar 2020
Den årelange krangelen om forfatternes stipendpott kan nærme seg en løsning: Partene er blitt enige om å overlate fordelingen til et nøytralt utvalg.
Torsdag 27. februar 2020
Romsås bades i sol idet Mariana begår barmhjertighetsdrap på en fugl. Filmen «Alle utlendinger har lukka gardiner» viser den gylne baksida av Oslos demoniserte østkant.
Onsdag 26. februar 2020
Antall påmeldte bøker til innkjøpsordningen har økt kraftig, og ordningen er presset. Utvalgsleder Anne Oterholm i Kulturrådet mener nye kriterier må til for å bevare ordningen.
Tirsdag 25. februar 2020
Det er ikke opp til Trond Giske å definere hva seksuell trakassering er, fastslår forfatterne av boka «Giske-saken».
Mandag 24. februar 2020
Plutselig kan grava til din favoritt­forfatter være borte. Kun tilfeldigheter gjorde at gravstedet etter den modernistiske poeten Claes Gill (1910–1973) nå kan bli bevart.
Lørdag 22. februar 2020
Må dagens forfattere selv ta ansvar for markedsføringen? Nei, sier Kaja Kvernbakken, som likevel finner stor glede i å «pushe» debutboka på Instagram.
Fredag 21. februar 2020
– Vi vil ha en eier som satser på journalistikken, sier Joel Jonsson, tillitsvalgt i Hall Media. Polaris og Amedia er i budkamp om det kriserammede konsernet.
Torsdag 20. februar 2020
De siste fem årene er det knapt blitt utgitt diktsamlinger for ungdom. Nå tror flere at trenden kan snu.
Onsdag 19. februar 2020
Resetts søknad om medlemskap i Redaktørforeningen ble avslått etter en «helhetsvurdering». Pressenestor Per Edgar Kokkvold etterlyser en bedre begrunnelse.
Tirsdag 18. februar 2020
Poet og bibliotekar Paal Bjelke Andersen opplever at de «enkle» diktene ikke snakker til ham.