Mandag 3. februar 2020
OPTIMIST: Helge Lurås, ansvarlig redaktør for nettavisa Resett, mener det blir vanskeligere for Redaktørforeningen å si nei til søknaden om medlemskap. FOTO: ANNIKEN C. MOHR
Medieforskere mener Resett ikke bryter med pressetikken, verken på nyhetsplass eller i kommentarfelt:
Frikjennes av forskere
I en ny undersøkelse av den innvandringskritiske nettavisa Resett, finner medieforskere ingen brudd på pressens etiske regelverk. Redaktør Helge Lurås tror undersøkelsen styrker sjansene for medlemskap i Redaktørforeningen.

Medier

11. februar skal styret i Norsk Redaktørforening for andre gang vurdere om Resetts redaktør Helge Lurås skal få innvilget sin søknad om medlemskap.

Nå får Resetts redaktør uventet støtte fra medieforskere som har undersøkt nettvisas publiseringspraksis. I antologiboka «Presse, profesjon og endring» som ble utgitt i forrige uke, har medieforskere kartlagt samtlige nyhetsartikler og kommentarer som ble lagt ut på Resett i løpet av to utvalgte uker i august 2018 og april 2019.

«Vi har gått gjennom samtlige saker, og finner ingen som synes å være klare brudd på VVP», står det blant annet i undersøkelsen av Resett, som er utført av professor Paul Bjerke og førsteamanuensis Idar Flo ved Høgskulen i Volda, samt professor Birgitte Kjos Fonn ved Oslo Met.

Resetts redaktør Helge Lurås er tilfreds med at forskerne støtter opp under det han hele tida har hevdet, nemlig at Resett følger både Vær varsom-plakaten og Redaktørplakaten i sin journalistikk.

– Nå blir det i hvert fall vanskeligere for Redaktørforeningen å si nei til søknaden om medlemskap, sier Helge Lurås.

Fakta

Resett og presseetikk:

• Medieforskerne Paul Bjerke, Birgitte Kjos Fonn og Idar Flo har kartlagt alle publiseringer av Resett i løpet av to uker i 2018 og 2019.

• Undersøkelsen er publisert i antologiboka «Journalistikk, profesjon og endring», utgitt på Orkana Akademisk 23. januar.

• Forskerne mener Resett fyller kravene til nyhetsmedier som «driver aktuell rapportering av saker av allmenn interesse» og finner ingen pressetiske overtramp.

Fikk avslag

I september 2018 fikk Helge Lurås avslag på sin første søknad om opptak i Redaktørforeningen. Begrunnelsen den gang var at Resett hadde gjort seg skyldig i «gjentatte og klare brudd på Vær Varsom-plakatens intensjoner og dessuten sviktet i kravet om å utvise saklighet».

Resett er tidligere blitt heftig kritisert for å åpne for muslimhets og hatytringer i sine kommentarfelt, også mot navngitte personer.

I fjor oppfordret daværende kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner politiet til å undersøke om nettstedets kommentarfelt brøt med rasismeparagrafen i straffeloven.

Men medieforskerne trekker en annen konklusjon:

«Heller ikke i kommentarfeltene i vårt materiale finner vi åpenbare brudd på profesjonsetikken, slik den normalt praktiseres.»

Førsteamanuensis Birgitte Kjos Fonn ved Oslo Met understreker at analysen av Resetts publiseringer er begrenset til kun to uker.

– Det har ikke vært vår oppgave å «frifinne» Resett. Men på bakgrunn av alle kontroversene det har vært rundt Resett, ble vi overrasket over at vi ikke fant noen klare brudd på pressetikken i disse to ukene, sier Fonn.

Selv om kommentarfeltene til Resett i de to ukene inneholdt mange islamfiendtlige ytringer, var de ifølge forskerne ikke grovere enn det som mange andre medier tillater i sine kommentarfelt. Forskerne viser blant annet til en tidligere avgjørelse i pressens selvdømmeordning Pressens Faglige Utvalg (PFU), hvor Hamar Arbeiderblad ble frikjent for å ha tillatt en leserkommentar på nett som uttrykte sterkt hat mot islam som religion.

Også professor Paul Bjerke ved Høgskulen i Volda ble overrasket over sine egne funn.

– Jeg hadde nok også ventet at vi ville finne et større omfang av sammenblanding av nyhetsartikler og kommentarer, sier Bjerke.

– Hva tenker du om at Resett leser undersøkelsen som en bekreftelse på at de opererer innenfor presseetikken?

– Det kan nok være at de gjør. Som forsker må man uansett forsøke å analysere materialet så saklig og grundig som mulig. Hva andre måtte mene om de politiske standpunktene til en avis bør ikke få noen innvirkning på en slik analyse som vi har gjennomført, sier Bjerke.

Studie av Grande-saken

Medieforskerne har også utført en case-studie av den såkalte Grande-saken. 3. februar 2018 omtalte Resett at Venstres partileder Trine Skei Grande hadde hatt sex med en beruset 16-åring i en åker under et bryllup noen år tidligere.

Også Sumaya Jirde Ali-saken er blitt vurdert av medieforskerne opp mot pressens Vær Varsom-plakat. I februar 2018 ble Sumaya Jirde Ali utsatt for grov hets og sjikane i kommentarfeltet på Resett etter at redaksjonen hadde publisert en kritisk nyhetssak og en krass kommentar fra pseudonymet «Mumler Gåsegg» om den frittalende samfunnsdebattanten.

Men ifølge forskerne er det «helt uklart om Resett ville blitt felt i PFU for sin redaksjonelle omtale av Trine Skei Grande og Sumaya Jirde Ali».

Det er Norsk Presseforbund som er sekretariat for PFU, som er navnet på pressens selvdømmeordning for etiske overtramp.

Den eneste gangen Resett er blitt felt for brudd på god presseskikk i PFU, var i oktober 2017. Året etter endret imidlertid Presseforbundet sine vedtekter, slik at det ikke lenger var mulig for Resett og andre redaksjoner som ikke er medlem av pressens grunnorganisasjoner å få klager behandlet i PFU. Dermed ble heller ikke klagen som Sumaya Jirde Ali hadde sendt inn mot Resett behandlet.

Helge Lurås mener seg fanget i et slags «Catch 22»:

– Fordi vi ikke er medlem av Redaktørforeningen, får vi heller ikke mulighet til å forsvare oss mot anklager om brudd på Vær varsom-plakaten, sier Lurås.

Helge Lurås mener Redaktørforeningen opererer med vikarierende argumenter for å holde ham utenfor foreningen.

– Vi har heller ikke fått noen utdypning av begrunnelsen som ble gitt sist, om at vi skulle ha brutt med Vær varsom-plakaten.

Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening viser til at søknadsprosessen for nye medlemmer er konfidensiell.

Han bekrefter imidlertid at Redaktørforeningen er blitt gjort kjent med den nye analøysen av Resetts publiseringspraksis. Om undersøkelsen får betydning når styret skal behandle søknaden fra Helge Lurås er uvisst.

– Det er styret i Redaktørforeningen som skal behandle søknaden. Vi har ingen tradisjon for åpenhet om behandlingen av slike søknader.

– Helge Lurås etterlyser en nærmere begrunnelse for det forrige avslaget?

– Styret ga en begrunnelse for sitt forrige avslag. Vi har også vært i kontakt med Lurås etter styremøtet i november, da saken ble vedtatt utsatt til 11. februar.

jonas.braekke@klassekampen.no

Fredag 28. februar 2020
Den årelange krangelen om forfatternes stipendpott kan nærme seg en løsning: Partene er blitt enige om å overlate fordelingen til et nøytralt utvalg.
Torsdag 27. februar 2020
Romsås bades i sol idet Mariana begår barmhjertighetsdrap på en fugl. Filmen «Alle utlendinger har lukka gardiner» viser den gylne baksida av Oslos demoniserte østkant.
Onsdag 26. februar 2020
Antall påmeldte bøker til innkjøpsordningen har økt kraftig, og ordningen er presset. Utvalgsleder Anne Oterholm i Kulturrådet mener nye kriterier må til for å bevare ordningen.
Tirsdag 25. februar 2020
Det er ikke opp til Trond Giske å definere hva seksuell trakassering er, fastslår forfatterne av boka «Giske-saken».
Mandag 24. februar 2020
Plutselig kan grava til din favoritt­forfatter være borte. Kun tilfeldigheter gjorde at gravstedet etter den modernistiske poeten Claes Gill (1910–1973) nå kan bli bevart.
Lørdag 22. februar 2020
Må dagens forfattere selv ta ansvar for markedsføringen? Nei, sier Kaja Kvernbakken, som likevel finner stor glede i å «pushe» debutboka på Instagram.
Fredag 21. februar 2020
– Vi vil ha en eier som satser på journalistikken, sier Joel Jonsson, tillitsvalgt i Hall Media. Polaris og Amedia er i budkamp om det kriserammede konsernet.
Torsdag 20. februar 2020
De siste fem årene er det knapt blitt utgitt diktsamlinger for ungdom. Nå tror flere at trenden kan snu.
Onsdag 19. februar 2020
Resetts søknad om medlemskap i Redaktørforeningen ble avslått etter en «helhetsvurdering». Pressenestor Per Edgar Kokkvold etterlyser en bedre begrunnelse.
Tirsdag 18. februar 2020
Poet og bibliotekar Paal Bjelke Andersen opplever at de «enkle» diktene ikke snakker til ham.