Lørdag 1. februar 2020
INNHOLDSRIKT: Forfatteren Jon Michelet var i løpet av livet innom mange ulike felt i det norske samfunnet. Som ung dro han til sjøs og seinere virket han som journalist, forfatter, forlagsmann, redaktør og politiker. Nå arbeides det med en biografi over livet hans. FOTO: TOM HENNING BRATLIE
Tidligere Klassekampen-journalist Mímir Kristjánsson skal fullføre biografien om forfatteren Jon Michelet:
Michelet-bok ble stoppet
Mímir Kristjánsson
Kristian Meisingset
Jon Michelet godkjente at Kristian Meisingset skulle skrive hans biografi. Så ble prosjektet stoppet. Nå overtar Mímir Kristjánsson stafettpinnen.

bøker

Det er ikke alle norske forfattere som kan skilte med et like innholdsrikt liv som Jon Michelet. Da han døde i 2018, ble han hyllet for sin innsats både som journalist, redaktør og politiker. Han var også en svært produktiv og folkekjær forfatter.

Det kommer derfor ikke som noen overraskelse at det i lengre tid har vært planlagt en biografi over ham. I perioden før Michelet døde, innledet han et samarbeid med Kristian Meisingset, forfatter og tidligere kulturredaktør i det konservative tidsskriftet Minerva, om en biografi.

Etter det Klassekampen kjenner til, har Meisingset lagt ned mye arbeid i sitt manus, og han skal ha snakket med over 100 muntlige kilder, både i Jon Michelets vennekrets og familie.

Nå har imidlertid Meisingset lagt den planlagte biografien på is. Og det er tidligere journalist og nyhetsredaktør i Klassekampen Mímir Kristjánsson som tar over prosjektet. Boka skal gis ut på Kagge forlag.

Fakta

Jon Michelet ­(1944–2018):

• Norsk forfatter, forlagsmann, journalist, redaktør og politiker aktiv i ml-bevegelsen.

• Kjent for krimbøkene om Thygesen, «Orions belte» og seksbindsverket «En sjøens helt».

• Han har også vært journalist i aviser som Nordlys og Klassekampen. I sistnevnte har han også vært sjefredaktør fra 1997 til 2002.

• I perioden 1974 til 1976 var han forlagssjef i Oktober.

• Nå arbeides det med en biografi om Michelet som skal utgis på Kagge forlag.

Ble ikke enige

Ifølge Jon Michelets datter, Tania Michelet, var det et familiemedlem som stoppet Meisingsets biografi.

– Jeg vet ikke hvorfor dette ble stoppet, sier Tania Michelet, som ikke ønsker å gå ytterligere i detalj rundt hva som skjedde med Meisingsets bokprosjekt.

Men hun bekrefter at faren var i dialog med Meisingset om å skrive boka.

– Han visste at Meisingset skrev på biografien, sier Michelet.

Klassekampen har også vært i kontakt med Toril Brekke, enke etter Jon Michelet. Hun henviser til forlaget når det gjelder omstendighetene rundt at Meisingsets biografi ble stoppet, men sier hun er glad for at Mímir Kristjánsson nå skal fullføre prosjektet. Dattera Marte Michelet har ikke besvart Klassekampens henvendelser.

Meisingset er selv ganske ordknapp om hvorfor han ikke fullførte biografien.

– Jeg og Kagge forlag ble dessverre ikke enige om et manus innenfor den tida og kapasiteten jeg hadde til å bruke på prosjektet. Løsningen ble at forlaget kjøpte ut det arbeidet jeg hadde lagt ned, slik at biografiprosjektet kunne videreføres, sier han.

– Ingen dramatikk

Kagge forlag har heller ikke så mye å si om biografiprosjektet. Men forlagssjef Jorunn Sandsmark understreker at det ikke ligger noe dramatikk i bytte av forfatter.

«Prosjektet stoppet opp, og vi fant en ny forfatter som kunne ta det videre. Vi er takknemlige for det omfattende og solide arbeidet til Kristian Meisingset, og ser fram til å jobbe med Mímir Kristjánsson», skriver Sandsmark i en e-post.

Kristjánsson er på sin side ikke redd for at han nå må skrive med «påholden penn».

– Det er ikke snakk om noen føringer fra familiens side, og det ville nok ikke vært mulig å skrive en slik biografi med føringer. Jeg opplever familien som velvillige og positive, sier han og legger til:

– Det Meisingset har gjort, kommer godt med, men jeg må selvsagt gjøre mye research selv også.

– Vil det nå bli en mindre kritisk bok med tanke på at den konservative biografen er byttet ut med en Rødt-politiker?

– Jeg går ikke inn i dette for å kvede en nidvise eller skrive et hyllingsdikt. I alle liv er det oppturer og nedturer, og i alle gode biografier er det rom for kritisk refleksjon.

Kristjánsson understreker at hans lojalitet må ligge til stoffet.

– Jeg kan ikke på forhånd bestemme meg for å være 10, 30, 50 eller 100 prosent kritisk og så la det overstyre hele fortellingen.

Entusiastisk forfatter

Den tidligere nyhetssjefen i Klassekampen legger ikke skjul på at han går løs på biografiprosjektet med stor entusiasme.

– Ikke bare levde Jon Michelet et spennende liv, men også et liv som sier mye om Norge i de årene han virket.

Kristjánsson forteller at han har planer om å skrive en tradisjonell biografi, men understreker at perioden på 1970-tallet hvor Michelet var sterkt involvert i ml-bevegelsen, ikke vil forbigås i stillhet. Denne perioden har Michelet selv skrevet mye om i boka «Mappa mi», som handler om hvordan det norske overvåkingspolitiet kartla Michelets bevegelser på 1970-tallet.

– Takket være researchen til det norske overvåkingspolitiet er det relativt enkelt å holde styr på Michelets gjøren og laden i dette tiåret.

En folkelig kommunist

Jon Michelet var en mann som rommet mange motsigelser, mener Kristjansson.

– Det er jo pussig at en person som tilhørte en så outrert bevegelse som AKP (m-l) klarte å bli folkehelt i Norge. Han vokste opp i en kunstnerkoloni på Ekely, men klarte likevel å bli arbeiderklassens mann. I tillegg var han en profilert kjendis, sier Kristjansson og viser til da Michelet vant kåringen «Norges mest sexy mann» på 1980-tallet.

Dessuten er Jon Michelet et godt eksempel på en kommunist som har hatt stor folkelig popularitet, slår Kristjansson fast.

– Michelets historie et godt eksempel på hvordan kommunistiske standpunkter, slik de kom til uttrykk i ml-bevegelsen, i realiteten har hatt et stort gehør i folket, selv om de aldri har fått stort gjennomslag politisk.

Ikke så ung som på bildene

Tania Michelet arbeider selv med ei bok om oppveksten med foreldre som var aktive i AKP (m-l).

Hun uttrykker bekymring for at det nettopp er Mímir Kristjánsson som nå skal ­skrive biografien om hennes far.

– Jeg synes han er litt for ung, og jeg tenker det hadde vært bra om han hadde hatt førstehånds kjennskap til ml-bevegelsen, sier hun.

– Når det er sagt, har jeg full tiltro til Kristjánsson som formidler, og jeg vil gjerne samarbeide med ham om biografien.

Mímir Kristjánsson tar bekymringene vedrørende sin alder med stoisk ro.

– Det finnes sikkert ingen som er perfekte til å skrive en sånn biografi, men jeg er ­dessverre ikke så ung som mange tror jeg er når de ser meg på bilder. Jeg får bare gjøre mitt beste.

dageivindl@klassekampen.no

Fredag 28. februar 2020
Den årelange krangelen om forfatternes stipendpott kan nærme seg en løsning: Partene er blitt enige om å overlate fordelingen til et nøytralt utvalg.
Torsdag 27. februar 2020
Romsås bades i sol idet Mariana begår barmhjertighetsdrap på en fugl. Filmen «Alle utlendinger har lukka gardiner» viser den gylne baksida av Oslos demoniserte østkant.
Onsdag 26. februar 2020
Antall påmeldte bøker til innkjøpsordningen har økt kraftig, og ordningen er presset. Utvalgsleder Anne Oterholm i Kulturrådet mener nye kriterier må til for å bevare ordningen.
Tirsdag 25. februar 2020
Det er ikke opp til Trond Giske å definere hva seksuell trakassering er, fastslår forfatterne av boka «Giske-saken».
Mandag 24. februar 2020
Plutselig kan grava til din favoritt­forfatter være borte. Kun tilfeldigheter gjorde at gravstedet etter den modernistiske poeten Claes Gill (1910–1973) nå kan bli bevart.
Lørdag 22. februar 2020
Må dagens forfattere selv ta ansvar for markedsføringen? Nei, sier Kaja Kvernbakken, som likevel finner stor glede i å «pushe» debutboka på Instagram.
Fredag 21. februar 2020
– Vi vil ha en eier som satser på journalistikken, sier Joel Jonsson, tillitsvalgt i Hall Media. Polaris og Amedia er i budkamp om det kriserammede konsernet.
Torsdag 20. februar 2020
De siste fem årene er det knapt blitt utgitt diktsamlinger for ungdom. Nå tror flere at trenden kan snu.
Onsdag 19. februar 2020
Resetts søknad om medlemskap i Redaktørforeningen ble avslått etter en «helhetsvurdering». Pressenestor Per Edgar Kokkvold etterlyser en bedre begrunnelse.
Tirsdag 18. februar 2020
Poet og bibliotekar Paal Bjelke Andersen opplever at de «enkle» diktene ikke snakker til ham.