Lørdag 1. februar 2020
KANDIDAT: Keir Starmer (til venstre) ligger best an til å bli ny leder av det britiske partiet Labour. Her med avtroppende leder Jeremy Corbyn. FOTO: BEN STANSALL, AFP/NTB SCANPIX
• Labour leter etter veien videre etter brexit • Lekkasjer og fløystrid preger ledervalg
Tornefull tronekamp
HAVARI: Brexit senket Labour. Nå som utmeldingen har skjedd, vil partiet legge saken bak seg. Så enkelt er det ikke, tror professor Catherine Barnard.

STOR­BRITANNIA

«Sorry. Shit day.»

Meldingen kom fra en tillitsvalgt i det britiske partiet Labour, dagen etter parlamentsvalget i desember. Partiet hadde gjort sitt dårligste valg siden 1935, og ellers pratsomme kilder i partiet var stumme som østers da Klassekampen kontaktet dem.

Labour hadde blitt utradert i sine gamle kjerneområder nord i England, ofte omtalt som «The Red Wall», steder som under folkeavstemningen i 2016 stemte for britisk utmelding av EU.

Når Labour og resten av britene i dag våkner til et Storbritannia som offisielt har gått ut av EU, starter også et nytt kapittel i partiets historie.

De siste dagene har Labours håpefulle lederkandidater møtt lokallag for å be om deres støtte. I går var favoritten Keir Starmer i sin hjemby London, der han sa på et møte at skillet mellom tilhengere og motstandere av brexit nå må anses som «dødt».

– Men vi må huske våre prinsipper og fortsette å slåss for et nært forhold til Europa, sa Starmer, som er Labours brexit-talsperson.

Fakta

Labour etter brexit:

• I går gikk Storbritannia ut av EU. Det skjedde tre og et halvt år etter folkeavstemningen der 52 prosent av britene stemte for utmelding.

• Den britiske utgangen av EU, såkalt brexit, anses som hovedårsaken til at opposisjonspartiet Labour gjorde sitt verste valg siden 1935.

• I 2016 drev Labour kampanje for å bli i EU, selv om mange av partiets arbeidervelgere ønsket brexit. Etter folkeavstemningen lovet Labour å respektere flertallets dom.

• Før forrige valg snudde partiet og åpnet for ny folkeavstemning.

Havarirapport lekket

Tidligere i uka var Labours sentralstyre samlet for å diskutere hva som gikk galt i valget. En intern havarikommisjon la fram en hemmelig rapport, som raskt ble lekket til pressa.

Mellom valget i 2017, da sosialisten Jeremy Corbyn greide å snu en nedadgående spiral til et historisk godt resultat, og fjorårets valg, hadde Labour mistet 2,6 millioner velgere, ifølge rapporten.

• Rundt 750.000 av disse velgerne gikk til Liberaldemokratene, som har vært langt tydeligere brexit-motstandere enn Labour og Corbyn. Omtrent like mange gikk til brexit-vennlige partier, i all hovedsak De konservative. Sistnevnte tjente mest på velgerflyten på grunn av det britiske valgsystemet med enkeltmannskretser.

• I tillegg valgte 1,2 millioner velgere som stemte Labour i 2017, å ikke stemme ved valget to år seinere.

Rapporten slår fast at Labours håndtering av brexit hadde slått negativt ut blant mange velgere.

I motsetning til valget i 2017, gikk Labour i fjor til valg på et løfte om en ny folkeavstemning, mens Storbritannias konservative statsminister Boris Johnson lovet å få brexit unnagjort.

Havarirapporten trekker også fram at Corbyn i fire år har vært under «nådeløse angrep» fra mediene. «[D]et faktum at disse angrepene ofte enten stammet fra eller ble forsterket av noen medlemmer av Labours parlamentsgruppe, var ikke til hjelp», heter det.

«Hodet i sanden»

Mange målinger har vist at lederen var en svært upopulær statsministerkandidat blant velgerne. I pressa og sosiale medier har flere Corbyn-motstandere i partiet kommentert at rapporten derfor er et forsøk på å «reinvaske» Corbyn. Flere bruker uttrykk som at partiledelsen «stikker hodet i sanden», og at særlig deler av venstresida overdriver betydningen av Labours brexit-problemer.

I lederkampen ser sentrum- og høyrefløyen i Labour ut til å stille seg bak Keir Starmer, mens venstrefløyen har omfavnet Rebecca Long-Bailey, partiets næringspolitiske talsperson, som står Corbyn nær politisk.

Flere beskriver stemningen i partiet som bitter. På spørsmål fra Klassekampen om hvem som kan ha lekket havarirapporten, svarer en Labour-kilde fra Corbyn-fløyen: «En av de fiendtlige representantene i sentralstyret, antar jeg.»

Begynte i 2017

Catherine Barnard, professor ved University of Cambridge og ekspert på EU, forklarer at Labours dramatiske fall skyldes en kombinasjon av flere faktorer. Hun peker på at De konservative hadde begynt å gjøre det bra i det røde beltet nord i England allerede ved forrige valg i 2017, under ledelse av Theresa May.

– Det var ikke slik at disse setene gikk fra å være sterke Labour-områder til å bli Tory over natta, sier Barnard til Klassekampen.

Tory er et annet navn på De konservative.

Når det gjelder brexit, viser Barnard til at Labour langt på vei hadde blitt «storbyenes parti».

– Og vi husker at storbyene – bortsett fra Birmingham – stemte for å bli i EU. Labour måtte på en eller annen måte lage et budskap som appellerte både til «remain»- og «leave»-velgere. Til sjuende og sist viste det seg å være umulig.

Starmers sjarmoffensiv

Under Labours landsmøte i 2018 var Keir Starmer en av driverne bak linjeskiftet der partiet vedtok å åpne for en omkamp om brexit. I dag tar Starmer til orde for å se framover, og i The Guardian torsdag skriver han at ved neste valg i 2024 vil det være irrelevant å snakke om valgkretser som «leave» eller «remain»-kretser.

– Er det så enkelt?

– Nei, det er det ikke. Dette stikker dypt. Det handler om folks identitet. Identitetspolitikken har for øyeblikket erstattet det stammeaktige Labour mot Tory-skillet, sier Catherine Barnard.

– Dette er en av grunnene til at «The Red Wall» kollapset. Folk anså seg ikke lenger som Labour-velgere. De anså seg som brexit-tilhengere.

yohans@klassekampen.no

Fredag 28. februar 2020
DYRT: Anthony Depietros har et lyserødt arr som minne om at han ventet for lenge med å sjekke hjertet. Han er en av mange amerikanere som utsetter behandling fordi det koster for mye.
Torsdag 27. februar 2020
RUNDE TO: Britene truer med å gå ut av handelssamarbeidet med EU uten en ny avtale. EU vil sette hardt mot hardt.
Onsdag 26. februar 2020
SJANSESPILL: Å legge seg ut med den proisraelske lobbyen i USA er en strategisk risikosport, sier Midtøsten-ekspert Hilde Henriksen Waage.
Tirsdag 25. februar 2020
SKJEBNESAK: Det kan ta år før Wikileaks-grunnlegger Julian Assanges skjebne blir avgjort. I går startet rettssaken om utlevering til USA, under kaotiske omstendigheter.
Mandag 24. februar 2020
UTSATT: Alle de drepte i Hanau var ofre for innvandrerhat, mener representant for Tysklands kurdere. Han anklager ­Tyrkia for å buke angrepet politisk.
Lørdag 22. februar 2020
STOPPES: Bolivias tidligere president Evo Morales ble tvunget ut av landet. Nå nektes han å stille til senatsvalget fordi han ikke bor der.
Fredag 21. februar 2020
RYSTES: Onsdagens terror i den tyske byen Hanau føyer seg inn i en lang rekke høyreekstreme angrep de siste åra.
Torsdag 20. februar 2020
TRUET: FN prøver å holde Genève-forhandlingene i gang etter at havna i Tripoli ble angrepet tirsdag.
Onsdag 19. februar 2020
FLØYKAMP: Den voksende høyresida i de tyske kristendemokratene angriper partileder Angela Merkel. Nå vil de ta oppgjør med partiets innvandrings- og klimapolitikk.
Tirsdag 18. februar 2020
FRONTER: Motsetningene som har oppstått mellom Russland og Tyrkia i Idlib, kan få konsekvenser i Nord-Syria, frykter den kurdiske YPG-militsens talsmann.