Fredag 31. januar 2020
MØTES AV POLITIVEGG: En kvinnelig migrant og barnet hennes må flytte seg unna den meksikanske nasjonalgarden, som er plassert nær Tapachula ved den sørlige grensa til Guatemala. FOTO: MARCO UGARTE, AP/NTB SCANPIX
Asylsøkere blir utsatt for grov vold som følge av president Donald Trumps «Bli i Mexico»-program:
Lider i bandenes hender
ANSVAR: Tusenvis av asylsøkere til USA lever under livstruende forhold i Mexico. Sivilsamfunnet holder både Trump og Mexicos venstresideregjering ansvarlig.

USA-MEXICO

Drap, kidnapping, tortur, seksuelt misbruk. Det er noen av overgrepene mellomamerikanske migranter har blitt utsatt for som følge av Donald Trumps «Bli i Mexico»-program.

Det rapporterer den amerikanske frivillige organisasjonen Human Rights First i forbindelse med ettårsmarkeringen av iverksettelsen av programmet.

«Bli i Mexico» innebærer at mellomamerikanske asylsøkere til USA må vente i Mexico for å få svar på søknaden sin. Mens Trump selv kaller programmet en suksess, etterforsker nå den amerikanske kongressen hvorvidt programmet i det hele tatt er lovlig.

Fakta

Bli i Mexico-programmet:

• USA har returnert over 60.000 migranter som har forsøkt å ta seg inn i landet via Mexico.

• Programmet er en del av Trumps politikk for å begrense innvandring til USA.

• De returnerte migrantene er hovedsakelig fra Honduras og Guatemala og andre land i Mellom-Amerika. På onsdag ble også migranter fra Brasil returnert til Mexico.

• Leger uten grenser rapporterer om at migrantene i Mexico lever under svært farlige forhold.

Farenivå som Libya og Syria

Ifølge Leger uten grenser har 62.000 mennesker blitt returnert til Mexico etter iverksettelsen av det ett år gamle programmet, som offisielt heter Migrant Protection Protocols (MPP). Leger uten grenser jobber langs migrasjonsruta i Mexico og i grenseområdene Nuevo Laredo, Matamoros, Mexicali, og Reynosa.

«Ikke reis», er reiserådet amerikanske myndigheter gir sine egne borgere for flere av disse områdene, som er samme farenivå som for Afghanistan, Iran, Libya og Syria.

«Vi har pasienter som ikke vil sette foten utenfor krisesentrene fordi de vet at de er målskiver for å bli kidnappet, holdt igjen for løsepenger eller drept», skriver Sergio Martin, hovedkoordinator for Leger Uten Grenser i Mexico, i et notat Klassekampen har fått tilsendt av organisasjonen.

I tillegg oppgir organisasjonen at mange er traumatiserte. De er livredde for å bli sendt tilbake til det de flyktet fra, og de har behov for mental helsehjelp.

Tidligere har de fleste migrantene kommet fra Mellom-Amerika. Nå har andelen migranter fra Brasil tredoblet seg. Også de har blitt returnert til Mexico.

Kritisk til Mexicos «Amlo»

MPP er bare én av mange ­«ekstremt skadelige» asyl­begrensninger vedtatt av USA i samarbeid med regjeringer i Mellom-Amerika, skriver Leger uten grenser. I 2019 inngikk også USA avtaler med Honduras, El Salvador og Guatemala, som gir dem rett til å sende asylsøkere dit.

Det er ikke bare Trump som må stilles til ansvar for situasjonen migrantene nå befinner seg i, mener stipendiat og Latin-Amerika-kjenner Susanne Normann.

Mexicos venstresidepresident Andres Manuel Lopez Obrador (kjent under forkortelsen Amlo) har trosset sine valgløfter fra 2018 om en humanitær migrasjonspolitikk, mener hun.

– Han skulle sikre færre ­deportasjoner, tilby flere ­arbeidsmuligheter og beskytte flyktninger fra Mellom-Amerika, sier Normann, som har bodd i Mexico i 11 år og er stipendiat ved Senter for Utvikling og Miljø på Universitetet i Oslo.

Amlo endret raskt linje etter han kom til makta, forteller hun.

– Politikken har blitt en helt annen etter økonomisk press fra USA.

Kritiske stemmer i Mexico har pekt på at det foregår en prekarisering av jobber, og mange blir deportert mens saken deres blir behandlet.

– Nasjonalgarden har også angrepet migranter, sier hun.

Parallell til Europa

Det er ikke bare Trump som sender migranter til et tredjeland. Jan-Paul Brekke, migrasjonsforsker ved Institutt for samfunnsforskning, setter Trumps migrasjonshåndtering i sammenheng med EUs.

– Det er likhetstrekk mellom hvordan USA og EU håndterer de irregulære ankomstene av flyktninger og andre migranter. De siste årene har begge disse regionene gjort avtaler med land som ligger langs migrasjonsrutene, sier Brekke.

– Dette har vært effektivt i den forstand at det er færre som når fram. Samtidig innebærer denne utskytningen av grensene en politisk og moralsk risiko, ved at man gjør seg avhengig av tredjeland, fortsetter han.

Også Susanne Normann drar paralleller til EUs migrasjonspolitikk.

– Amlos regjering knytter migrantkaravanene til kriminalitet, noe det ikke er grunnlag for. Dette speiler situasjonen i EU 2015, der mistenkeliggjøring ble brukt som grunnlag for en mer restriktiv politikk.

utenriks@klassekampen.no

Fredag 28. februar 2020
DYRT: Anthony Depietros har et lyserødt arr som minne om at han ventet for lenge med å sjekke hjertet. Han er en av mange amerikanere som utsetter behandling fordi det koster for mye.
Torsdag 27. februar 2020
RUNDE TO: Britene truer med å gå ut av handelssamarbeidet med EU uten en ny avtale. EU vil sette hardt mot hardt.
Onsdag 26. februar 2020
SJANSESPILL: Å legge seg ut med den proisraelske lobbyen i USA er en strategisk risikosport, sier Midtøsten-ekspert Hilde Henriksen Waage.
Tirsdag 25. februar 2020
SKJEBNESAK: Det kan ta år før Wikileaks-grunnlegger Julian Assanges skjebne blir avgjort. I går startet rettssaken om utlevering til USA, under kaotiske omstendigheter.
Mandag 24. februar 2020
UTSATT: Alle de drepte i Hanau var ofre for innvandrerhat, mener representant for Tysklands kurdere. Han anklager ­Tyrkia for å buke angrepet politisk.
Lørdag 22. februar 2020
STOPPES: Bolivias tidligere president Evo Morales ble tvunget ut av landet. Nå nektes han å stille til senatsvalget fordi han ikke bor der.
Fredag 21. februar 2020
RYSTES: Onsdagens terror i den tyske byen Hanau føyer seg inn i en lang rekke høyreekstreme angrep de siste åra.
Torsdag 20. februar 2020
TRUET: FN prøver å holde Genève-forhandlingene i gang etter at havna i Tripoli ble angrepet tirsdag.
Onsdag 19. februar 2020
FLØYKAMP: Den voksende høyresida i de tyske kristendemokratene angriper partileder Angela Merkel. Nå vil de ta oppgjør med partiets innvandrings- og klimapolitikk.
Tirsdag 18. februar 2020
FRONTER: Motsetningene som har oppstått mellom Russland og Tyrkia i Idlib, kan få konsekvenser i Nord-Syria, frykter den kurdiske YPG-militsens talsmann.