Fredag 31. januar 2020
FORSØPLA MATFAT: Den greske organisasjonen Aegean Rebreath rydder havbunnen et sted i Egeerhavet og kan tydeligvis fylle ei handlevogn med søppel – ikke mat. FOTO: AEGEAN REBREATH/AFP/NTB SCANPIX
Søppel, varmere vann og overfiske er blant problemene verdens land skal løse:
Nå begynner ryddejobben
KRISE: Havet er både verdens søppeldunk og utpekt som et mye viktigere matfat i framtida. Nå forberedes det internasjonale havtiåret, som skal redde verdens hav fra kollaps.

HAV

Myndigheter og selskaper planlegger at verdens havområder skal gi oss mer mat og mer energi, og havet skal brukes mer til transport. Samtidig skal havet vernes mer enn i dag, og alle verdens land må delta i en dugnad der man får en slutt på forsøpling, tyvfiske og overfiske.

Akkurat nå pågår en stor vitenskapelig idédugnad i regi av FN, der de fleste av verdens land deltar, og denne uka har eksperter fra mange land vært samlet i Tromsø på konferansen Arctic Frontiers, der hav og kunnskap er tema. Bak konferansen står forskningsinstitutter, myndigheter og oljenæringen.

Ideene blir dermed mange, men én ting er det enighet om: Det må skje noe straks.

– Klimaendringer. havforsuring og overforbruk av ressurser gjør at utfordringene står i kø. Alt er knyttet til menneskelig aktivitet. Det må tas en rekke grep raskt, men vi må også se hvilke konsekvenser tiltak kan skape, sier fagdirektør Marianne Kroglund i Miljødirektoratet.

På grunn av alle de raske endringene som nå pågår, trengs det stadig ny kunnskap om tiltak og konsekvenser: Havtemperaturen øker, og artsmangfoldet endres. Kuldekjære arter presses nordover, og faren for at arter dør ut, er stor. De enorme mengdene plast som forsøpler havet, skaper utfordringer i tillegg til annen forurensning.

Fakta

Havet:

• Havene utgjør til sammen mer enn 71 prosent av klodens overflate: Verdenshavene dekker 361 millioner kvadratkilometer.

• Kun noen få prosent av havene er utforsket, og vi vet mer om verdensrommet enn om hva havene inneholder.

• Havnæringer i Norge gir verdiskaping for 680 milliarder kroner årlig og arbeid til 200.000 mennesker.

– Havtiåret kan bidra til bedre bruk av de investeringene som gjøres i forskning, infrastrukturer og datainnsamling, sier Kroglund.

– Vi må spise annerledes

– Vi må bidra til løsninger. Det nytter ikke ned bare problembeskrivelser, sier oseanograf Peter Haugan fra Havforskningsinstituttet.

– Mye mer av den maten verden trenger i årene framover, skal komme fra havet. Vi må høste bærekraftig, oppdrette riktig, og vi må utnytte mange arter som vi i dag ikke spiser, sier Haugan.

3 prosent av verdens mat kommer fra havet, en andel som må øke betydelig når verdens folketall nærmer seg ti milliarder. Haugan sier også at vi må venne oss til tanken på havvind, bølgekraft og tidevannskraft som energikilder.

Haugan har ledet internasjonale satsinger for å forberede havtiåret og arbeider nå sammen med Forskningsrådet for at forskningsinstitusjoner skal satse der kunnskap behøves. Forskerne er også opptatt av å få formidlet sin kunnskap til politikere og næringslivet.

Tyngre industri til havs

Forskerne på konferansen er veldig klare på at dagens ulovlige fangst verden rundt må stanses og uttak av ressurser må i kontrollerte former. Et problem er for eksempel fiskegarn som går tapt, og fortsetter å drepe tonnevis med fisk på havets bunn i mange tiår.

– Vi må ha full åpenhet og utveksling av havdata på tvers av landegrenser. Land som USA og Russland må samarbeide, industrien må samarbeide med miljøbevegelsen, sier Vladimir Ryabinin, som leder FNs kommisjon for tiltak for å redde havene.

Anne Christine Brusendorff er generalsekretær i Det internasjonale råd for havforskning, ICES.

Hun forteller at industrien nå satser sterkere til havs. Både gruver på havbunnen, olje, gass, havvind, havbaserte oppdrettsanlegg, skipstrafikk og mye annet kan sette miljømessige fotavtrykk på bunnen og blant havets arter.

Haver lar oss puste

Havets grønne vekster og fotosyntese sørger for 50 prosent av verdens oksygenproduksjon. Om dette rammes av klimaendring og forsøpling, står kloden overfor et megaproblem.

– Annenhver gang vi trekker luft ned i lungene, skal vi huske at oksygenet kommer fra havet. Det må handles nå, sier Vladimir Ryabinin fra havkommisjonen.

rapp@klassekampen.no

Fredag 28. februar 2020
STRID: Det ble stille da Trine Skei Grande tok Abid Raja og Sveinung Rotevatn inn som statsråder. Men på bakrommet kjemper fremdeles støttespillerne for å felle lederen.
Torsdag 27. februar 2020
UTÅLMODIGE: De jobber i utfordrende og fysisk slitsomme yrker. For lav lønn. I år forventer de at fag­bevegelsen tar dem på alvor.
Onsdag 26. februar 2020
IMOT: En lov som hver enkelt står fritt til å tolke, er ikke mye til lov, sier Kjersti Toppe. Hun går mot forslaget om å la kvinner i samråd med lege vurdere abort etter uke tolv.
Tirsdag 25. februar 2020
GÅR FRI: Høyre kan ikke se at regjering­en har gjort noe galt i håndteringen av Nav-skandalen. Frp stiller seg bak konklusjonen når saken i dag avsluttes i Stortingets kontrollkomité.
Mandag 24. februar 2020
BABY-NEKT: Motvillige menn har skylda for at fødselstallene stuper i Norge, ifølge en ny rapport. Folk uten barn overdriver ulempene med å få barn, tror forsker.
Lørdag 22. februar 2020
NORGE RINGER: De tror at et annet system er mulig. I USA. Disse unge nordmennene forteller amerikanere hvorfor de bør ha en sosialist som president.
Fredag 21. februar 2020
OPPMYKNING: Høyesterettsdommer Karin Bruzelius vil fjerne abortnemndene. Hun foreslår at kvinnen skal ta beslutningen sammen med fastlegen.
Torsdag 20. februar 2020
BREDDE: Mette Nord mener hun har oppskriften som vil løfte k­vinnelønna i lønnsoppgjøret.
Onsdag 19. februar 2020
ZERO AVGIFT: Widerøe trenger et solid avgiftskutt for å redde distriktsflyene. Nå får selskapet uventet støtte fra miljøorganisasjonen Zero.
Tirsdag 18. februar 2020
KUTT: Widerøe legger ned ruter over hele Nord-Norge. – Det er sjokkerende, sier direktør Arve Ulriksen i Mo Industripark.