Torsdag 30. januar 2020
KJEMPER VIDERE: Århundrets avtale skaper sterke reaksjoner. – Palestinerne har kjempet i mange tiår og vil fortsette å kjempe i all framtid. Vi gir oss aldri, uavhengig av hva Trump og Netanyahu tror, sier Faraj Zayoud fra Fatah. Bildet viser en palestinsk familie som spiser middag i Gaza i mai 2019. FOTO: MAHMUD HAMS, AFP NTB SCANPIX
Motstanderne i Fatah og Hamas vil samle palestinere mot Trumps nye Midtøstenplan:
Kan få uante konsekvenser
I SJOKK: Mens USA og Israel har inngått «Århundrets avtale» seg imellom, vurderer palestinerne å trekke tilbake anerkjennelsen av Israel.

Palestina

På tirsdag la USAs president Donald Trump og Israels statsminister Benjamin Netanyahu fram den lenge ventede planen for Israel og Palestina. Avtalen er utarbeidet av USA og Israel uten at palestinerne har deltatt.

– Trump og Netanyahu tar kraftig feil om de tror denne avtalen de har inngått, sikrer Israel stabilitet og sikkerhet, sier Faraj Zayoud på telefon fra Ramallah på Vestbredden.

Han er leder for det palestinske partiet Fatahs komité for internasjonale relasjoner.

– Israel anerkjennes av svært mange land i verden. De har massiv og blind støtte fra verdens største supermakt, og de har inngått fredsavtaler med flere arabiske land. Likevel er det anerkjennelsen fra palestinerne de ønsker mest av alt. Denne planen vil nok føre til at palestinerne trekker sin anerkjennelse av Israel tilbake.

Fakta

Israel-Palestina-konflikten:

• Israel ble opprettet i 1948. Som følge ble palestinere drevet på flukt.

• I 1967 okkuperte Israel Vestbredden, Jerusalem, Gazastripa, Sinaihalvøya og Golanhøydene.

• USA har allerede anerkjent annekteringen av Jerusalem og Golanhøydene. I den nye planen som USA og Israel presenterte på tirsdag, Århundrets plan, vil Israel også annektere Jordan-dalen og rundt 40 prosent av Vestbredden.

• Palestinerne deltok ikke i utformingen av planen.

Dette er avtalen:

Århundrets avtale, som ble utformet av Trumps svigersønn og hans sikkerhetsrådgiver Jared Kushner, er mildt sagt kontroversiell. Planen omfatter blant annet dette:

Israel får beholde bosettingene i de okkuperte områdene, og disse områdene blir en del av Israel. FNs sikkerhetsråd har fastslått at bosettingene er ulovlige og folkerettsstridige.

Israel får annektere Jordan-dalen, som er palestinernes kornlager.

Planen åpner for en demilitarisert palestinsk stat på det lille som er igjen av Vestbredden. Denne staten skal ikke ha kontroll over egne grenser, eget luftrom og med liten eller ingen kontroll over vannressursene.

Palestinerne skal få lov til å etablere en hovedstad utenfor Jerusalems gamleby. Jerusalem blir Israels «evige og udelelige hovedstad». Palestinerne har hele tida krevd Øst-Jerusalem som palestinsk hovedstad.

Palestinerne som ble drevet på flukt fra sine hjem da Israel ble opprettet, mister retten til å vende hjem.

Zayoud mener at avtalen kommer nå fordi Trump stilles for riksrett i USAs kongress og Netanyahu samtidig er siktet for korrupsjon i Israel.

– Denne avtalen handler om at de to beskytter hverandre for å sikre seg selv støtte ved neste valg. Planen handler om dem, ikke om palestinerne, ikke om sikkerhet eller stabilitet, sier Fatah-­profilen.

«En ny Balfour-avtale»

Spiren til opprettelsen av staten Israel kom i 1917, da den britiske utenriksministeren Arthur Balfour i brevet kjent som Balfourerklæringen, støttet sionistlederen lord Rothschild og sa seg enig i opprettelsen av en jødisk nasjonalstat i Palestina.

– Nå utsettes palestinerne for en ny Balfour-avtale, som robber oss for alt, sier Zayoud.

Som del av den første Osloavtalen anerkjente palestinerne Israel i 1993, betinget av at Israel også anerkjenner et Palestina innen grensene som ble satt i 1967.

– Tiår seinere ender vi opp med en utvisking av det lille som er igjen. Israel får aldri fred eller ro eller trygghet så lenge det finnes palestinere – og vi vil finnes om hundrevis av år også, sier Zayoud.

Avviser planen

Den arabiske ligaen uttalte onsdag at de avviser planen og vil holde hastemøte på lørdag. Egypt har oppfordret begge «de involverte partene» til å gå gjennom forslaget, men samtidig understreket at en avtale må skje innenfor folkerettens ramme. Saudi-Arabia og Qatar har lignende reaksjoner, men saudierne understreket tirsdag at de holder fast ved sin støtte til Palestina.

En talsmann for FNs generalsekretær sa tirsdag at en fredsavtale må baseres på FN-resolusjoner, folkerett og bilaterale avtaler, melder BBC.

Den britiske statsministeren Boris Johnson sa tirsdag at planen kan være et skritt mot en løsning, og ba om at partene «seriøst går gjennom planen og utreder om den kan være et skritt tilbake til forhandlinger».

Viste til Toraen

Netanyahu viste til deler av jødenes hellige bok, Toraen, under offentliggjøringen av avtalen på tirsdag. Det er ironisk, mener Hamas’ tidligere helseminister Basim Naim over telefon fra Gaza.

– Det er ingen som har angrepet ham for å blande religion og politikk. Vi, som en islamistisk bevegelse, kjemper for en sivil nasjonal stat for palestinerne, og for det angripes vi fra mange hold. Men realiteten er at det er Israel som hele tida snakker om en religiøs stat, og som bruker vers fra sine hellige skrifter, sier han.

Han understreker at det er på tide at verden hører på andre jødiske stemmer enn bare de sionistiske. Den israelske fredsorganisasjonen B’Tselem mener planen legitimerer en apartheidstat.

Vil samle seg mot planen

Hamas og Fatah har vært erkefiender siden Hamas vant valget i 2006. Nå håper og tror Zayoud og Naim at palestinerne vil samle seg mot planen. Både Naim og Zayoud sier at de palestinske reaksjonene nå «planlegges og koordineres».

– Reaksjonene er sterkest når de er organiserte. Bare vent og se hva som kommer, sier Faraj Zayoud.

amalw@klassekampen.no

Fredag 28. februar 2020
DYRT: Anthony Depietros har et lyserødt arr som minne om at han ventet for lenge med å sjekke hjertet. Han er en av mange amerikanere som utsetter behandling fordi det koster for mye.
Torsdag 27. februar 2020
RUNDE TO: Britene truer med å gå ut av handelssamarbeidet med EU uten en ny avtale. EU vil sette hardt mot hardt.
Onsdag 26. februar 2020
SJANSESPILL: Å legge seg ut med den proisraelske lobbyen i USA er en strategisk risikosport, sier Midtøsten-ekspert Hilde Henriksen Waage.
Tirsdag 25. februar 2020
SKJEBNESAK: Det kan ta år før Wikileaks-grunnlegger Julian Assanges skjebne blir avgjort. I går startet rettssaken om utlevering til USA, under kaotiske omstendigheter.
Mandag 24. februar 2020
UTSATT: Alle de drepte i Hanau var ofre for innvandrerhat, mener representant for Tysklands kurdere. Han anklager ­Tyrkia for å buke angrepet politisk.
Lørdag 22. februar 2020
STOPPES: Bolivias tidligere president Evo Morales ble tvunget ut av landet. Nå nektes han å stille til senatsvalget fordi han ikke bor der.
Fredag 21. februar 2020
RYSTES: Onsdagens terror i den tyske byen Hanau føyer seg inn i en lang rekke høyreekstreme angrep de siste åra.
Torsdag 20. februar 2020
TRUET: FN prøver å holde Genève-forhandlingene i gang etter at havna i Tripoli ble angrepet tirsdag.
Onsdag 19. februar 2020
FLØYKAMP: Den voksende høyresida i de tyske kristendemokratene angriper partileder Angela Merkel. Nå vil de ta oppgjør med partiets innvandrings- og klimapolitikk.
Tirsdag 18. februar 2020
FRONTER: Motsetningene som har oppstått mellom Russland og Tyrkia i Idlib, kan få konsekvenser i Nord-Syria, frykter den kurdiske YPG-militsens talsmann.