Tirsdag 28. januar 2020
BOKBOMBE: President Donald Trumps tidligere nasjonale sikkerhetsrådgiver John Boltons nye bok har havnet midt i riksrettssaken mot Trump. FOTO: BRENDAN SMIALOWSKI, AFP/NTB SCANPIX
Lekket bokmanus gir demokratene ny ammunisjon i riksrettssak mot Trump:
Tar hevn med bokbombe
AVVISER: Donald Trump benekter alle anklager i riksrettssaken. FOTO: EVAN VUCCI, AP/NTB SCANPIX
VITNE: Lekkasjer fra John Boltons bokmanus styrker kravet om at han skal vitne i riksrettssaken mot Donald Trump. Men det er uvisst om kravet kan få flertall i Senatet.

USA

President Donald Trump sa i august at han ønsket å fryse 391 millioner dollar i militærhjelp til Ukraina inntil ukrainerne bidro med etterforskning av demokraten Joe Biden og hans sønn Hunter.

Det skriver John Bolton, tidligere nasjonal sikkerhets­rådgiver for Trump, i et bokmanus at, som avisa The New York Times avslørte søndag.

Boltons versjon står i sterk kontrast til Trumps versjon og kan undergrave forsvarernes nøkkelargumenter i riksrettssaken. Anklagen om at Trump skal ha forsøkt å bruke tilbakeholding av militærstøtte for å presse Ukraina til en etterforskning av Joe Biden, lenge ansett som en av Trumps mulige utfordrere i valget i november, og Hunter Biden, står sentralt i riksrettssakens tiltalepunkter.

Trump selv har konsekvent benektet anklagene.

Fakta

Riksrettssaken mot Donald Trump:

• Et flertall i Representantenes hus vedtok i desember å stille USAs president Donald Trump for riksrett.

• Tiltalepunktene dreier seg om maktmisbruk og forsøk på å hindre Kongressens arbeid. Trump anklages for å ha forsøkt å presse Ukraina til å starte en etterforskning som ville involvert en av Demokratenes presidentkandidater, Joe Biden.

• Aktoratet ledes av Adam Schiff, som er demokrat.

• Forsvarerteamet består av advokater fra Det hvite hus.

• Det regnes som svært sannsynlig at Trump blir frikjent av Senatet, hvor Det republikanske partiet har flertall.

Ønskes i vitneboksen

Boltons bok «The Room Where It Happened: A White House Memoir» er planlagt utgitt først 17. mars, lenge etter at riksrettssaken skal være avsluttet. Demokratenes mindretallsleder i Senatet, Chuck Schumer, krever derfor at både Bolton og Trumps stabssjef Mich Mulvaney får lov til å vitne.

Bolton selv har tidligere sagt seg villig til å vitne, men Trump har beordret sine medarbeidere til å ikke samarbeide med granskingen. Bolton, som i flere tiår har vært kjent som en sikkerhetspolitisk hauk i Washington, røk uklar med Trump og forlot stillingen som nasjonal sikkerhetsrådgiver i september 2019. Trump hevder han ga Bolton sparken, mens Bolton mener han ba om å få gå.

Mens Demokratene har flertall i Representantenes hus, er det Republikanerne som har flertall i Senatet, med 53 mot 47 stemmer.

Da Senatets flertall banket gjennom kjøreregler for riksrettsprosessen forrige uke, stemte Republikanerne ned et krav fra Demokratene om at Bolton skulle kalles inn som vitne.

Kjørereglene legger opp til seks dager der partiene skal framføre sine argumenter for og imot å dømme Trump.

Demokraten Adam Schiff, sa ifølge NTB etter votering at kjørereglene «er første skritt fra Det hvite hus for å få unnagjort saken på kortest mulig tid».

Kjørereglene innebærer samtidig en utsettelse av diskusjonen om hvorvidt partene kan kalle inn vitner i retts­saken. Lekkasjene fra Boltons bok gir Demokratene nye argumenter for å presse på for å få ham innkalt som vitne. Men for at et flertall i Senatet skal stemme for dette, må fire republikanere skifte side.

Lite sannsynlig med dom

Det er uvisst om de nye opplysningene fra Boltons bok vil snu så mange som fire republikanere, men fire navn har vært nevnt som mulige republikanske stemmer for å kalle inn vitner: Mitt Romney, Susan Collins, Lisa Murkowski og Lamar Alexander.

Trump er den tredje presidenten i USAs historie som er stilt for riksrett. Ingen har blitt dømt. Det har hele tida vært regnet som lite sannsynlig at Trump ville bli dømt. Mens Huset kan beslutte å tiltale en president med simpelt flertall, kreves det to tredels flertall i Senatet for fellende dom.

Knusende opplysninger

Selv om det er svært usikkert om Bolton vil bli kalt inn som vitne av Senatet, er det relativt knusende opplysninger han kommer med i bokmanuset, ifølge The New York Times.

«Over dusinvis av sider beskrev Bolton hvordan Ukraina-affæren utspilte seg over flere måneder inntil han forlot Det hvite hus i september. Han beskrev ikke bare presidentens private kritikk mot Ukraina, men også nye detaljer om sentrale regjeringsmedlemmer som åpent forsøkte å unngå å bli involvert», skriver avisa.

Avisa nevner som eksempel at utenriksminister Mike Pompeo privat sa til Bolton at det ikke var grunnlag for påstanden fra Trumps advokat Rudolph W. Giuliani om at USAs ambassadør til Ukraina, Marie L. Yavanovitch, var korrupt. Hun ble sparket av Trump.

Bolton skriver ifølge avisa at Pompeo sa at Guiliani muligens ønsket henne vekk fordi hun i sin kamp mot korrupsjon kunne ha rammet Guilianis private klienter. Bolton skal også ha advart advokatene i Det hvite hus om at Guiliani muligens utnyttet sitt arbeid for presidenten til fordel for sine private klienter.

Bolton skriver også at han, Pompeo og forsvarsminister Mark T. Esper sammen presset Trump «nesten et dusin ganger» for å få ham til å utbetale militærstøtten på 391 millioner som Ukraina var lovet, og som var bevilget fra Kongressen.

sissel.henriksen@klassekampen.no

Fredag 28. februar 2020
DYRT: Anthony Depietros har et lyserødt arr som minne om at han ventet for lenge med å sjekke hjertet. Han er en av mange amerikanere som utsetter behandling fordi det koster for mye.
Torsdag 27. februar 2020
RUNDE TO: Britene truer med å gå ut av handelssamarbeidet med EU uten en ny avtale. EU vil sette hardt mot hardt.
Onsdag 26. februar 2020
SJANSESPILL: Å legge seg ut med den proisraelske lobbyen i USA er en strategisk risikosport, sier Midtøsten-ekspert Hilde Henriksen Waage.
Tirsdag 25. februar 2020
SKJEBNESAK: Det kan ta år før Wikileaks-grunnlegger Julian Assanges skjebne blir avgjort. I går startet rettssaken om utlevering til USA, under kaotiske omstendigheter.
Mandag 24. februar 2020
UTSATT: Alle de drepte i Hanau var ofre for innvandrerhat, mener representant for Tysklands kurdere. Han anklager ­Tyrkia for å buke angrepet politisk.
Lørdag 22. februar 2020
STOPPES: Bolivias tidligere president Evo Morales ble tvunget ut av landet. Nå nektes han å stille til senatsvalget fordi han ikke bor der.
Fredag 21. februar 2020
RYSTES: Onsdagens terror i den tyske byen Hanau føyer seg inn i en lang rekke høyreekstreme angrep de siste åra.
Torsdag 20. februar 2020
TRUET: FN prøver å holde Genève-forhandlingene i gang etter at havna i Tripoli ble angrepet tirsdag.
Onsdag 19. februar 2020
FLØYKAMP: Den voksende høyresida i de tyske kristendemokratene angriper partileder Angela Merkel. Nå vil de ta oppgjør med partiets innvandrings- og klimapolitikk.
Tirsdag 18. februar 2020
FRONTER: Motsetningene som har oppstått mellom Russland og Tyrkia i Idlib, kan få konsekvenser i Nord-Syria, frykter den kurdiske YPG-militsens talsmann.