Tirsdag 28. januar 2020
KJØNNSSKIFTE: Når Skrivekunstakademi-student Tor Rivlin (til høyre) lukker øynene og tenker «forfatter», ser han for seg en kvinne i 30-årene. Her med medstudentene Daniel Gunstveit (27) og Ellen Løvhaug Harrison (25).
Fram til 2011 var de fleste bokdebutantene menn. Siden har kvinnene dominert:
Menn i mindretall
Skrivekunstakademiet i Bergen kvoterer inn gutter for å unngå reine jenteklasser, forteller daglig leder Øyunn Viken.

Bøker

– Den arketypiske forfatteren er ikke lenger en gammel og bustete Dag Solstad. Hvis jeg lukker øynene og tenker «forfatter», ser jeg nå for meg en kvinne i 30-årene, sier student Tor Rivlin (22) ved skrivekunstakademiet i Bergen.

Han er én av tre menn i et kull på tolv studenter.

Med unntak av i fjor har Skrivekunstakademiet hatt en overvekt av kvinner det siste tiåret. Flere år er gutter blitt kvotert inn for å unngå reine jenteklasser, forteller daglig leder Øyunn Viken.

En kjønnsdebatt rundt skjønnlitterære debutanter virker likevel ikke å være særlig viktig for de tre studentene Klassekampen møter i akademiets lokaler. De mener at kvinnedominansen i liten grad farger norsk litteratur.

– Ja, vi er tre menn og ni kvinner, men jeg tror et viktigere tema er at vår sosiale, økonomiske og kulturelle bakgrunn er veldig lik. Jeg savner ikke tre menn til i klassen, sier Tor Rivlin.

Fakta

Debutanter 2001–2019:

• 664 forfattere har debutert fra 2001 til 2019.

• Hvert eneste år fra 2001 til 2011 var det flest menn på debutantlistene.

• Fra 2012 til 2019 er det kvinnene som har dominert.

• Skriveskolene har også opplevd kvinnedominans det siste tiåret.

• Statistikken er basert på utgivelseslister fra Aschehoug, Cappelen Damm, Gyldendal, Oktober, Samlaget, Tiden, Vigmostad & Bjørke, Kolon og Flamme.

Kvoterer menn

Fra 2001 til 2015 har norske forlag presentert 664 nye skjønnlitterære forfattere til norske lesere. Kjønnsfordelingen er nesten lik, med 333 menn og 329 kvinner (to debuterte under pseudonym).

Men ser man nærmere på tallene, oppdager man at det har skjedd et kjønnsskifte etter 2011.

Hvert eneste år fra 2001 til 2011 var det flest menn på debutantlistene. Fra 2012 til 2019 er det kvinnene som har dominert (se grafikk).

Også på Skrivekunstakademiet i Bergen, som mange kjente forfattere har vært innom før de debuterte, har det de siste ti årene vært en stor overvekt av kvinner.

Fra studieåret 2000–2001 fram til 2009–2010 gikk det 56 mannlige og 59 kvinnelige studenter på skolen. Fra 2010–2011 og fram til årets kull har det vært 70 kvinner og 41 mannlige studenter på akademiet.

Daglig leder Øyunn Viken sier at dette er noe som blir tatt hensyn til i opptaksprosessen.

– Hvert år er det alltid noen soleklare kandidater, og mange som stiller ganske likt kvalitetsmessig. Dersom vi ser at vi står i fare for bare å ta inn kvinner, velger vi menn fra denne gruppa, sier hun.

Viken tror ikke overvekta av kvinnelige studenter er problematisk for litteraturen, men at den snarere er uheldig for gruppedynamikken i ­klassen.

Hun peker på at det er færre kvinnelige etablerte forfattere enn mannlige.

– Det som opptar meg, er viktigheten av forbilder: ­Bevis på at det er mulig å leve av å være forfatter som mor og som kvinne, sier Viken.

– Menn skriver om fødsel

Like før hun debuterte med diktsamlingen «Bilde av menn» i 1991, gikk forfatter Brit Bildøen på Skrivekunstakademiet i Bergen. Dette året besto studentkullet av fem kvinner og fem menn.

Hun har lagt merke til at det har vært en overvekt av kvinner på skriveskolene de siste årene, men var ikke klar over at overvekta var så stor som det Klassekampens tall viser.

– Hva tenker du om at det nå er flest kvinner på både skriveskolene og debutant­listene?

– Først og fremst tenker jeg at det endelig begynner å bli likestilling. Jentene har litt å ta igjen, sier Bildøen.

Hun synes det er vanskelig å trekke slutninger om hva som har ført til at flere kvinner har debutert med bøker de siste årene, men trekker fram at en stor gruppe markante forfattere kan ha fungert som gode forbilder.

– Det er veldig mange flinke unge kvinnelige forfattere som har debutert de siste ti årene. Jeg tror det har vært med på å inspirere flere til å satse på skrivingen, sier hun.

Hun mener også det har virket positivt at resepsjonen av kvinnelige forfattere er blitt mer åpen de siste tiårene.

– Jeg har alltid påstått at menn og kvinner blir lest ulikt, men jeg ser heldigvis at dette er i ferd med å rette seg opp. Nå ser vi i større grad at menn skriver om fødsel, og at kvinner skriver politisk. Grensene er mer flytende enn før, og det er positivt for alle.

– Må stole på egen stemme

En annen forfatter som mener det har vært viktig å få kvinne­andelen opp, er Unn Conradi Andersen, som jobber som førsteamanuensis ved Høyskolen Kristiania.

I 2009 ga hun ut boka «Har vi henne nå?», en litteratur­sosiologisk studie av medienes framstilling av samtidige kvinnelige forfatterskap.

I boka viser Andersen til at bøker skrevet av menn gjerne blir sett på som universelle, mens bøker skrevet av kvinner oftere kalles private av kritikerne.

– Det å formulere seg gjennom en roman eller en fortelling handler blant annet om å stole på sin egen stemme og å ta plass i det offentlige rom. Det har vært en selvsagt plass for menn i mange århundrer, men nå ser vi heldigvis at også kvinner er trygge på at de har erfaringer og tanker som er verdt å lytte til.

Tror blogging spiller inn

Unn Conradi Andersen tror framveksten av bloggformatet de siste 10–15 årene er en av grunnene til at vi har sett en økende andel kvinnelige debutanter.

– Jeg tror bloggen har vært en viktig arena for mange unge kvinner. Det har vært et sted hvor de har kunnet øve seg på å formulere tanker og erfaringer, sier hun og nevner Linnéa Myhre som et konkret eksempel.

– Er det et problem dersom overvekta vedvarer?

– Nei, menn har kvotert hverandre inn i alle slags stillinger i alle år, så jeg tror ikke det er noe problem om det kommer en periode med flest kvinnelige debutanter nå.

– Synes du at dette skiftet viser seg i litteraturen på noen måte?

– Jeg tror ikke kvinner skriver så annerledes enn menn, verken språklig eller tematisk. Det handler blant annet om at likestillingen gjør at kjønnene har likere erfaringer knyttet til blant annet arbeid, kjærlighet og barn. Ulik klassebakgrunn eller etnisk bakgrunn kan kanskje være en større forskjellsmarkør.

thomase@klassekampen.no

Fredag 28. februar 2020
Den årelange krangelen om forfatternes stipendpott kan nærme seg en løsning: Partene er blitt enige om å overlate fordelingen til et nøytralt utvalg.
Torsdag 27. februar 2020
Romsås bades i sol idet Mariana begår barmhjertighetsdrap på en fugl. Filmen «Alle utlendinger har lukka gardiner» viser den gylne baksida av Oslos demoniserte østkant.
Onsdag 26. februar 2020
Antall påmeldte bøker til innkjøpsordningen har økt kraftig, og ordningen er presset. Utvalgsleder Anne Oterholm i Kulturrådet mener nye kriterier må til for å bevare ordningen.
Tirsdag 25. februar 2020
Det er ikke opp til Trond Giske å definere hva seksuell trakassering er, fastslår forfatterne av boka «Giske-saken».
Mandag 24. februar 2020
Plutselig kan grava til din favoritt­forfatter være borte. Kun tilfeldigheter gjorde at gravstedet etter den modernistiske poeten Claes Gill (1910–1973) nå kan bli bevart.
Lørdag 22. februar 2020
Må dagens forfattere selv ta ansvar for markedsføringen? Nei, sier Kaja Kvernbakken, som likevel finner stor glede i å «pushe» debutboka på Instagram.
Fredag 21. februar 2020
– Vi vil ha en eier som satser på journalistikken, sier Joel Jonsson, tillitsvalgt i Hall Media. Polaris og Amedia er i budkamp om det kriserammede konsernet.
Torsdag 20. februar 2020
De siste fem årene er det knapt blitt utgitt diktsamlinger for ungdom. Nå tror flere at trenden kan snu.
Onsdag 19. februar 2020
Resetts søknad om medlemskap i Redaktørforeningen ble avslått etter en «helhetsvurdering». Pressenestor Per Edgar Kokkvold etterlyser en bedre begrunnelse.
Tirsdag 18. februar 2020
Poet og bibliotekar Paal Bjelke Andersen opplever at de «enkle» diktene ikke snakker til ham.