Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Marerittet

  • I «Hvis dette er et menneske» (1947) beskriver jødisk-italienske Primo Levi et mareritt som hjemsøkte mange av fangene i Auschwitz. Den tilbakevendende drømmen handlet ikke, som man kanskje skulle tro, om sulten, slagene, kulda, slitet eller angsten – men om det å vitne om disse lidelsene i en tenkt framtid. I Levis versjon var marerittet slik: Han sitter med familie og venner og beretter om erfaringene fra leiren, og langsomt går det opp for ham at de ikke egentlig lytter. De enser ham ikke, pludrer heller seg imellom. «Sorg og fortvilelse fyller meg», skriver Levi, «[…] det er en ren smerte som fornuften ikke kan lindre.»