Mandag 27. januar 2020
GIKK UNDER RADAREN: Da Rebecca Wexelsen debuterte med diktsamlingen «Så faller jeg» i 2017, fikk hun ikke en eneste anmeldelse. I stedet for å vente på oppmerksomhet, gikk forfatteren i gang med å skrive en ny bok.
Tiden Norsk Forlag har gitt ut færrest énbokforfattere siden starten av 2000-tallet:
Fikk Tiden hun trengte
Kjetil Strømme Jørve
Linn Rottem
Én av fire bokdebutanter faller av. Rebecca Wexelsen hadde forlaget i ryggen da hennes første bok ble fullstendig oversett i mediene.

Bøker

– Å debutere med diktsamling er jo ikke akkurat oppskriften på å få medieomtale, sier den 34 år gamle forfatteren Rebecca Wexelsen.

Da hun høsten 2017 ga ut sin første bok, «Så faller jeg», var hun forberedt på at det kanskje ikke kom til å bli så mange anmeldelser eller intervjuforespørsler. Den lave forventningen gjorde at hun heller ikke ble særlig skuffet da responsen uteble. I stedet for å surmule, gikk hun i gang med ny bok.

– Var du redd for at du hadde skuffet forlaget?

– På ingen måte. At oppmerksomhet i mediene uteblir, er ikke ensbetydende med at man har skrevet en dårlig bok. Jeg tror forlaget er såpass realitetsorientert at de ikke blir skuffet over diktdebutanter som får lite omtale, sier Wexelsen.

Samtidig erkjenner hun at det kan være lett å miste selvtilliten når man går under litteraturkritikernes radar.

– Det er jo en realitet at noen få bøker blir veldig synlige i mediene, mens mange – også gode bøker – blir oversett. Da er det viktig å oppleve at man har forlaget i ryggen.

Fakta

Debutantskredet:

• Fra 2001 til og med 2015 debuterte 525 skjønnlitterære forfattere på norske forlag.

• 134 av disse har ikke fulgt opp debutboka.

• Aschehoug er det forlaget som har flest én­bokforfattere (én av tre), mens Tiden bare har 14 prosent.

• Statistikken er basert på utgivelseslister fra Aschehoug, Cappelen Damm, Gyldendal, Oktober, Samlaget, Tiden, Vigmostad & Bjørke, Kolon og Flamme.

Uenig med Aschehoug

I torsdagens Klassekampen kom det fram at én av fire debutanter fra perioden 2001–2015 ennå ikke har fulgt opp førsteboka. Aschehoug er det forlaget som har flest énbokforfattere. 35 av forlagets 102 debutanter i nevnte periode har fortsatt ikke kommet ut med ny bok.

På andre siden av skalaen ligger Tiden, som er Wexelsens forlag. Fra 2001 til 2015 ga forlaget ut 50 debutanter. Bare sju av disse er fortsatt énbokforfattere.

Kjetil Strømme Jørve, konstituert forlagssjef i Tiden, forklarer tallene med at forlaget alltid har hatt en policy om å anta forfatterskap.

– Vi investerer mye i forfatterne våre, og den investeringen er bedre om de skriver flere bøker, sier han.

Strømme Jørve er sterkt uenig med Aschehoug-sjef Nora Campbell, som tidligere denne uka uttalte at det er en tommelfingerregel i bokbransjen at halvparten av debutantene ikke kommer med ny bok.

– Det er kanskje en tommelfingerregel hos Aschehoug, men ikke hos oss. Dersom halvparten av våre debutanter ikke kom ut med flere bøker, ville jeg sett nøye på hvordan vår rekruttering egentlig fungerte, sier han.

Fikk skrivesperre

Tilbake i 2013 var Linn Rottem blant de skjønnlitterære debutantene som fikk mest oppmerksomhet. I tillegg til en lang rekke anmeldelser og intervjuer, endte romanen hennes, «Forestillinger om et hjem», opp på «Årets beste bøker»-lister i både Klassekampen og Aftenposten.

Rottem så for seg å følge opp med en ny bok i løpet av de neste årene, men den planen har foreløpig ikke blitt realisert.

– Noen av årsakene er praktiske, som en forsømt masteroppgave som måtte ferdigstilles, men jeg utviklet nok også en klassisk skrivesperre. Jeg brukte lang tid på å fordøye prosessen med å gi ut bok. Selv om jeg var en av de heldige som fikk mye omtale, så var jeg ikke så komfortabel med synligheten det medførte, sier hun.

Til daglig jobber Rottem som programkoordinator på Litteraturhuset i Oslo. Hvert år følger hun debutantene tett, via arrangementet «De store debutantdagene». Hennes inntrykk er at det er et gjennomgående høyt nivå på norske debutanter.

– Forbigås i stillhet

Samtidig ser Rottem at mange faller av, og hun er redd for at dette går særlig hardt utover den smaleste litteraturen og de eksperimentelle nye stemmene.

– Hver høst eller vår virker det som et begrenset antall utgivelser får massiv oppmerksomhet fra alle ledd, fra forlag, presse og bokhandel. Samtidig forbigås den største andelen utgivelser i stillhet, og jeg er ikke så sikker på at dette utelukkende henger sammen med kvalitet.

– Synes du forlagene gir ut for mange debutanter?

– Dersom det er en økning av debutanter parallelt med at litteraturdekningen svekkes, er det et reelt problem. Før var det en selvfølge at debutanter ble intervjuet og anmeldt i flere av de største avisene, nå er man heldig om man får omtale i mer enn en regional avis, sier Rottem.

Hennes største bekymring er at vi går glipp av framtidas Merethe Lindstrøm, Thure Erik Lund, Cecilie Løveid eller Tone Hødnebø fordi kritikk­rommet innsnevres og de økonomiske rammevilkårene man trenger for å bygge forfatterskap, svekkes.

Vil ikke være PR-byrå

Bare halvannet år etter debuten, kom Rebecca Wexelsen ut med en ny bok på Tiden. Romanen «Hotell Montebello» genererte både anmeldelser og intervjuer.

Betegnende for hvor lite synlig Wexelsens første bok hadde vært, ble hun beskrevet som debutant i både Dagbladet og NRK.

– Hva tror du er grunnen til at denne boka fikk mer oppmerksomhet?

– Det handler nok litt om sjanger, tror jeg. Romaner får jo ofte mer oppmerksomhet enn lyrikk. Romanen min er nok også litt lettere tilgjengelig enn diktene, og et tema som er lettere å pitche. Den er lettere å snakke om. Det er jo også sånn at dersom en bok først får litt oppmerksomhet, baller det gjerne på seg.

Wexelsen har ett godt råd til debutanter som er frustrert over mangelen på anmeldelser.

– Ikke la manglende omtale definere forfatterskapet ditt. Keep calm and carry on, sier hun.

I tillegg er hun opptatt av at forlaget og forfatteren tross alt har ulike oppgaver når en bok skal lanseres.

– Man kommer ikke unna at salgstall og synlighet er viktig, men det burde ikke ligge på forfatterens skuldre å skaffe oppmerksomhet. Jeg er opptatt av at jeg er forfatter og ikke et PR-byrå.

thomase@klassekampen.no

Fredag 28. februar 2020
Den årelange krangelen om forfatternes stipendpott kan nærme seg en løsning: Partene er blitt enige om å overlate fordelingen til et nøytralt utvalg.
Torsdag 27. februar 2020
Romsås bades i sol idet Mariana begår barmhjertighetsdrap på en fugl. Filmen «Alle utlendinger har lukka gardiner» viser den gylne baksida av Oslos demoniserte østkant.
Onsdag 26. februar 2020
Antall påmeldte bøker til innkjøpsordningen har økt kraftig, og ordningen er presset. Utvalgsleder Anne Oterholm i Kulturrådet mener nye kriterier må til for å bevare ordningen.
Tirsdag 25. februar 2020
Det er ikke opp til Trond Giske å definere hva seksuell trakassering er, fastslår forfatterne av boka «Giske-saken».
Mandag 24. februar 2020
Plutselig kan grava til din favoritt­forfatter være borte. Kun tilfeldigheter gjorde at gravstedet etter den modernistiske poeten Claes Gill (1910–1973) nå kan bli bevart.
Lørdag 22. februar 2020
Må dagens forfattere selv ta ansvar for markedsføringen? Nei, sier Kaja Kvernbakken, som likevel finner stor glede i å «pushe» debutboka på Instagram.
Fredag 21. februar 2020
– Vi vil ha en eier som satser på journalistikken, sier Joel Jonsson, tillitsvalgt i Hall Media. Polaris og Amedia er i budkamp om det kriserammede konsernet.
Torsdag 20. februar 2020
De siste fem årene er det knapt blitt utgitt diktsamlinger for ungdom. Nå tror flere at trenden kan snu.
Onsdag 19. februar 2020
Resetts søknad om medlemskap i Redaktørforeningen ble avslått etter en «helhetsvurdering». Pressenestor Per Edgar Kokkvold etterlyser en bedre begrunnelse.
Tirsdag 18. februar 2020
Poet og bibliotekar Paal Bjelke Andersen opplever at de «enkle» diktene ikke snakker til ham.