Mandag 27. januar 2020
GODIS OG STØTTE: Lega-leder Matteo Salvini tar en selfie med en person utkledd som «befana» på helligtrekongersdag i Bologna 6. januar, som i tradisjon tro kommer med sukkertøy og godsaker. FOTO: STEFANO CAVICCHI, AP/NTB SCANPIX.
Kan kapre de rødes skanse
SARDIN: Sardinbevegelsen dro 40.000 til demonstrasjon mot Matteo Salvini i Bologna forrige søndag. FOTO: ANDREAS SOLARO, AFP/NTB SCANPIX
FRAMRYKK: Den antifascistiske Sardinbevegelsen har protestert mot Matteo Salvini i flere måneder. Han har aldri vært nærere å vinne regionen alle trodde var evig rød.

ITALIA

– Om Salvini vinner, vil ingenting bli det samme. Dette valget kan endre alt, sier den rødgrønne lokalpolitikeren Elly Schlein på telefon fra Bologna, regionhovedstaden i den nordlige Emilia-Romagna, lørdag.

Schlein har brukt de siste månedene til å delta på valgmøter til støtte for sosialdemokratene i Emilia-Romagna, og i storstilte protester med den antifascistiske Sardin-bevegelsen.

Gårsdagens regionvalg har blitt omtalt som avgjørende for hele Italia. For første gang i historien risikerer venstre­sida å miste sin bastion til høyresida, representert ved Matteo Salvinis ytre høyre-parti Lega. Om kandidaten hans vinner, er han et skritt nærmere drømmen om nasjonal regjeringsmakt.

– Det vil legge press på den nåværende regjeringen om å lyse ut nyvalg, sier Schlein.

Fakta

Ytre høyre i Italia:

• Søndag holdt Italia regionvalg i Emilia-Romagna og Calabria.

• Meningsmålinger for Emilia-Romagna viste et tett løp mellom sosialdemokratene og ytre høyre-partiet Lega. Venstresida risikerte dermed å miste sin røde bastion.

• Valgdagsmålingene var ikke klare før Klassekampen gikk i trykken.

• Uansett resultat i valget, mener eksperter at trenden i Italia er at ytre høyre vinner flere arbeiderklassevelgere enn venstresida.

Salvinis drøm om nyvalg

Valgdagsmålingen var enda ikke kjent da Klassekampen gikk i trykken i går. De siste målingene viser imidlertid et svært tett løp mellom de to hoved­utfordrerne Stefano Bonaccini fra Det demokratiske partiet eller Demokratene (sosialdemokratene) og Lucia Borgonzoni fra Lega. Om målingene stemmer, ligger Demokratene an til å ta en knepen seier.

Helgas valg i Emilia-Romagna omtales som det første viktige valget etter regjeringskrisa i fjor høst, da daværende innenriksminister Matteo Salvini trakk sin støtte for å framprovosere nyvalg.

Det endte imidlertid med at Femstjernersbevegelsen og Demokratene dannet flertalls­regjering, og Salvini måtte se langt etter statsministerposten. Nå har han sjansen igjen.

– Salvini har fortsatt like stor støtte i folket. Femstjernersbevegelsen har til sammenligning falt kraftig siden 2018-valget, sier David Broder, europaredaktør i venstresidemagasinet Jacobin, på telefon fra Roma.

Koalisjonen er allerede svekket. Onsdag gikk Luigi Di Mai av som leder for Femstjernersbevegelsen etter fallende oppslutning og intern misnøye.

Ytre høyre frampå

Samtidig befinner den italienske venstresida seg midt i en krise preget av indre splid og manglende evne til å appellere til arbeiderne, forteller Broder.

Han tror Demokratene vil beholde makta i Emilia-Romagna, men mener at det ikke snur den generelle trenden der ytre høyre vinner flere arbeiderklassestemmer enn det venstresida gjør.

– Det er mer sannsynlig at sentrum-venstre-koalisjonen vinner, enn at de ikke gjør det, sier Broder.

– Men dette er også den siste regionen de ville tapt i, legger han til.

Ytre høyre vinner terreng både i fattige og rike deler av landet. Emilia-Romagna er en av landets viktigste økonomiske motorer, og har lav arbeidsledighet. Her har ytre høyre vunnet borgermesterposter i en rekke byer.

Men også i den fattige regionen Calabria i det sørlige Italia, der det også ble holdt valg i går, var Lega sterkt posisjonert til å vinne.

– Situasjonen til den italienske venstresida er rett og slett katastrofal, sier Broder.

Venstresida mangler plan

Venstresida i Italia har i likhet med sosialdemokratiske partier i andre europeiske land mistet arbeiderklassevelgere etter å ha flyttet seg mot høyre de siste tiårene.

– Italia har en enorm gjeld som lammer offentlige investeringer. Nå er sosialdemokratene ved makta igjen, og har ingen planer for hvordan de skal få folk inn i godt betalte jobber, sier Broder.

Elly Schlein var tidligere medlem i Europaparlamentet for Demokratene, men forlot partiet i 2015 da Emilia-Romagni-greina innførte reformer som svekket arbeidernes rettigheter. Hun mener fragmenteringen på venstresida er et av de største hindrene.

– Du finner rundt ti partier på venstresida som bare har forskjellige navn, sier hun.

Det er blant annet store splittelser i synet på EU. Mens Schlein definerer seg som en «sterk europeisk føderalist», mener Broder at Demokratene, og dermed venstresida, er låst i en «proeuropeisk liberal identitet».

– Demokratene mangler viljen til å konfrontere båndene EU legger på statlig forbruk, sier han.

Sardinene en joker

Matteo Salvini er også forhatt, ikke minst i røde Bologna. Forrige søndag arrangerte den to måneder gamle Sardin-bevegelsen, også kalt «Sardinene mot Salvini», en demonstrasjon der 40.000 mennesker deltok.

Samme helg banket Salvini på døra til en tunisisk familie i et arbeiderklassestrøk i Bologna, og spurte sønnen i huset om han var en narkolanger. Hendelsen ble filmet og delt i sosiale medier og har møtt kraftig kritikk fra både italienere og tunisiske medier.

– Folk er lei av Salvinis hatefulle retorikk. Sardinbevegelsen gir folk det fellesskapet de mangler, sier Schlein.

Sardinene har blitt kritisert for å kun være anti-Salvini, og for å ikke samles om konkrete politiske forslag.

– Det er uvanlig at det opprettes bevegelser mot en som ikke engang er i regjeringen. Det sier noe om hvor suksessfull Salvini er, mener Broder.

Han tror at Sardinene kan bidra til å sanke inn stemmer til venstresida.

– Men bevegelsen har ikke noe svar på hvorfor folk ikke lenger stemmer på venstresida.

benedictes@klassekampen.no

Onsdag 26. februar 2020
SJANSESPILL: Å legge seg ut med den proisraelske lobbyen i USA er en strategisk risikosport, sier Midtøsten-ekspert Hilde Henriksen Waage.
Tirsdag 25. februar 2020
SKJEBNESAK: Det kan ta år før Wikileaks-grunnlegger Julian Assanges skjebne blir avgjort. I går startet rettssaken om utlevering til USA, under kaotiske omstendigheter.
Mandag 24. februar 2020
UTSATT: Alle de drepte i Hanau var ofre for innvandrerhat, mener representant for Tysklands kurdere. Han anklager ­Tyrkia for å buke angrepet politisk.
Lørdag 22. februar 2020
STOPPES: Bolivias tidligere president Evo Morales ble tvunget ut av landet. Nå nektes han å stille til senatsvalget fordi han ikke bor der.
Fredag 21. februar 2020
RYSTES: Onsdagens terror i den tyske byen Hanau føyer seg inn i en lang rekke høyreekstreme angrep de siste åra.
Torsdag 20. februar 2020
TRUET: FN prøver å holde Genève-forhandlingene i gang etter at havna i Tripoli ble angrepet tirsdag.
Onsdag 19. februar 2020
FLØYKAMP: Den voksende høyresida i de tyske kristendemokratene angriper partileder Angela Merkel. Nå vil de ta oppgjør med partiets innvandrings- og klimapolitikk.
Tirsdag 18. februar 2020
FRONTER: Motsetningene som har oppstått mellom Russland og Tyrkia i Idlib, kan få konsekvenser i Nord-Syria, frykter den kurdiske YPG-militsens talsmann.
Mandag 17. februar 2020
GIV AKT: Nesten halvparten av Jair Bolsonaros regjering er militære. – Det gir presidenten en dårlig posisjon i kongressen, sier forsker.
Lørdag 15. februar 2020
FLYKTNINGER: Det italienske senatet stemte denne uka for å fjerne Lega-leder Matteo Salvinis immunitet i en kidnappingssak. Salvini vil bruke saken for å fremme sin politikk, mener m­otstanderne.