Lørdag 25. januar 2020
I KULISSENE: Heike Geisslers «Midlertidig ansatt» synliggjør en hverdag på et Amazon-lager som er lukket for de fleste. FOTO: INA FASSBENDER, AFP/NTB SCANPIX
Imot arbeidslinja
Det nye arbeidslivet: I Amazons lagerhaller kan ingen høre deg skrike.

ANMELDELSE

«Vi vet [...] hva som tynger deg, kjære leser. Og vi kan forsikre deg: Det har ingenting, ingen verdens ting, å gjøre med den jobben du har for tida. Våre undersøkelser har vist noe som kanskje vil forbløffe deg: Alle jobber er like. Det spiller ingen rolle hvem du jobber for.»

Sitatet kommer ikke fra tyske Heike Geisslers roman «Midlertidig ansatt» – eller jo. Mot bokas slutt får romanens navnløse du-person, som følges gjennom en midler­tidig ansettelse som lagermedarbeider ved en av Amazons mastodontiske distribusjonssentre, en bok som skal legges inn i systemet: «Myten om drittjobben», der coachene Volker Kitz og Manuel Tusch forklarer at problemet ditt ikke er jobben din, men deg selv.

Det høres ut som en parodi, en karikatur av den nyliberalistiske tankegangen som dissekeres i romanen. Men boka finnes (selvfølgelig) på ekte, og kan (selvfølgelig) bestilles fra Amazon. Akkurat som Geisslers bok. For dette er speilkabinettet vi er fanget i, der grimasene våre kastes tilbake som forvrengte smil, og munter musikk overdøver skrikene.

«Midlertidig ansatt», som bygger på forfatterens egne erfaringer, er en rapport fra det nye arbeidslivet, en arbeiderroman om trælete never og forfrosne kropper, en leken, intellektuell diskusjon av (u)muligheten for å gjøre opprør – og et kampskrift. Med klaustrofobisk presisjon beskriver Geissler Amazons ufikse lokaler og fremmed­gjørende filosofi. Arbeidet skal læres, ikke forstås; den midlertidig ansatte dukkes under i et språk som ikke har holdepunkter i verden utenfor, der man skyter toter og sjekker d-pak. Nedbrytingen går fort – ikke bare av kroppen, men av sinnet, kreativiteten, opprørs­trangen.

Fakta

ROMAN

Heike Geissler

Midlertidig ansatt

Oversatt av Ute Neumann

Fanfare 2020, 178 sider

Det handler i stor grad om å synliggjøre en hverdag som er lukket for de fleste. Men dette er ingen walraffete journalistikk – det er i den litterære formen Geissler henter sprengkraft. Du-et er forfatter, som søker på jobben for å komme seg over en økonomisk kneik. En all­vitende jeg-forteller holder i trådene og skriver fram dette du-et, som skal være navnløs og alminnelig, men stadig truer med å utvikle spesifikke egenskaper. Individets angst for å forsvinne i massen er sentral: Du-et er opptatt av å markere avstand til de andre arbeiderne, hun er jo egentlig forfatter, hun er bare midler­tidig, hun skal egentlig ikke være her.

Det er livsløgnen som holder oppe så mange av oss i middelklassen, og som ulmer bak Nav-skandaler, bak fengsling av barnefamilier: Vi tror ikke at det noen gang kan skje oss. Ikke engang når det alt har skjedd. Og vi vil helst ikke se dem som er rammet, på for nært hold – i frykt for at vi vil kjenne igjen litt for mye.

Du-et dras mellom forsøk på å hevde sin individualitet, og forståelsen av at de på gulvet er like. Hun beskrives først som følsom, tander, klisjeen av den (selv)proletariserte poeten som ikke takler arbeidslivet, en «som er laget for medgang, heller enn motgang.» Men så følger fortelleren lakonisk opp: «Her bør det med en gang skytes inn at ingen er generelt skapt for motgang, men det er en kjensgjerning som verken er særlig kjent eller anerkjent, enda så rart det kan høres ut».

I Amazons lagerhall er alle i samme båt, men det stikker dypere enn som så. Når kulturarbeidere, som du-et fortsatt identifiserer seg som, ser på seg selv som en del av prekariatet – det nye utrygge arbeidslivet – møtes det ofte med vantro og irritasjon. Mot fragmentering av arbeidere ut fra utdanning, kultur og bakgrunn, setter Geissler en solidaritet basert på felles menneskelighet. Det er ingen som er skapt for å gjøre disse jobbene – og å gjøre opprør mot dem er et felles ansvar. Det innebærer også et opprør mot oss selv.

For disse drittjobbene finnes fordi vi har gått oss vill i et system der profitt skal maksimeres fordi det er dumt å la være, der jaget har nådd alle sfærer (her om dagen anbefalte en kompis enda en ny tv-serie: den er kort, da, bare seks 20-minutters episoder, underforstått, du jafser den i deg og kan gå videre til neste). Også vi som er imot alt dette, har fått sinnet kolonisert av tanken om å få mest mulig ut av alt.

Og hvorfor? Under skildringen av et umenneskeliggjort arbeidsliv, kritiserer «Midlertidig ansatt» også selve ideen om hardt arbeid som salig­gjørende. Kan vi ikke bruke litt mer tid på å ligge i sola og lukte på blomstene? Spørsmålet virker latterlig, provoserende – og blir umiddelbart slått hardt ned på av fortelleren selv: Man trenger jo penger. Men er det ikke trist at vi ikke engang tillater oss tanken? Og er det ikke talende at Amazon og deres like gjør alt for å ikke la arbeidernes tanker vandre?

I USA seiler nå Bernie Sanders opp mot favoritt­posisjonen som Demokratenes presidentkandidat, med et radikalt antikapitalistisk program og med støtte fra mange vanlige folk. Amazon-ansatte er blant dem som har donert mest til kampanjen. En ny verden er mulig. Men bare hvis vi tør, og klarer, å tenke oss en.

bokmagasinet@klassekampen.no

Lørdag 21. mars 2020
Isolasjon: Karolina Ramqvist konfronterer sine feministiske reflekser.
Lørdag 14. mars 2020
Urverk: Christoph Ransmayrs refleksjon over tid reiser funda­mentale spørsmål om fornuft, framskritt og forgjengelighet.
Lørdag 7. mars 2020
Prevensjon: Marte Stubberød Eielsen skriver overbevisende om det 20. århundres viktigste revolusjon.
Lørdag 29. februar 2020
Samtykket: Anja Sletteland og Kristin Skare Orgeret gir et solid innblikk i Giskesaken, men legger for lite vekt på den politiske maktkampen.
Lørdag 15. februar 2020
Afrika: Dr. Livingstone er ikke lenger hovedperson i fortellingen om sin siste reis.
Lørdag 8. februar 2020
Tilknytning: «Informerte borgere?» viser hvordan nordmenn orienterer seg i samfunnet – uten å moralisere over mediebruken.
Lørdag 1. februar 2020
Historieløst: Rasmus Hage Dallands bok de identitære er svært problematisk.
Lørdag 25. januar 2020
Det nye arbeidslivet: I Amazons lagerhaller kan ingen høre deg skrike.
Lørdag 18. januar 2020
Overtramp: Alle disse skandalene som kom og gikk, ikke visste jeg at det var selve livet.
Lørdag 11. januar 2020
En prestasjon: Jesmyn Wards tredje roman er en vond fortelling verdt å lese.