Lørdag 25. januar 2020
EIENDOMSBARON: Den tidligere svenske politikeren Ilija Batljan har bygd opp selskapet SBB på bare fire år. Selskapet eier nå eiendom for omtrent 70 milliarder svenske kroner, og er rettet inn mot det Batljan kaller «samfunnsbygg». Her er han på eiendomskonferanse på Norefjell, torsdag i forrige uke.FOTO: TOM HENNING BRATLIE
• Vil lage marked for velferdsbygg • Skal kjøpe bygg og så leie dem tilbake
Blir møtt med skepsis
KRITISKE: Den svenske eiendomsmagnaten Ilija Batljan vil kjøpe velferdsbygg i Norge og leie dem tilbake til det ­offentlige. Men han får motstand.

Eiendom

Kjøp av offentlig eiendom som så leies tilbake til stat og kommune. Det er forretningsmodellen til den svenske eiendomsmagnaten Ilija Batljan. Klassekampen skrev i går om hvordan Batljan på kort tid har bygd ett av Nordens største eiendomsselskaper.

Batljans forretningsmodell går ut på å kjøpe eiendom som han så leier ut til kommunene og til staten. Selskapet hans heter SBB, og han har på fire år bygd opp en stor portefølje av såkalte samfunnsbygg.

Selskapet har blant annet kjøpt en rekke omsorgsboliger for funksjonshemmede, barnehager og eldrehjem fra svenske kommuner, og leid byggene tilbake til kommunen. Nå ønsker Ilija Batljan å få til det samme i Norge.

SSBs forretningsmodell er ikke uvanlig i Sverige, men denne typen eiendomsvirksomhet er ennå ikke vanlig i norske kommuner.

Fakta

SBB:

• Samhällsbyggnadsbolaget i Norden (SBB) ble grunnlagt av den tidligere sosialdemokratiske politikeren Ilija Batljan i 2016.

• På bare fire år har selskapet vokst enormt. Etter oppkjøpet av konkurrenten Hemfosa i januar 2020 eier selskapet nå eiendom for 70 milliarder svenske kroner.

• SBB er spesialisert på såkalte samfunnsbygg, eiendommer som leies ut til kommuner eller staten. SBB har kjøpt svenske eldrehjem og skoler fra kommunene og leid dem tilbake. Målet er å gjøre det samme i Norge.

• Klassekampen vil i en serie saker se på salg av offentlig eiendom.

– Ingen gratis lunsj

Ilija Batljans og SBBs ambisjoner om ekspansjon i Kommune-Norge blir møtt med skepsis.

Helga Pedersen er ordfører i Tana kommune og tidligere parlamentarisk leder i Arbeiderpartiets stortingsgruppe.

Hun sier hun ikke har en ideologisk holdning til denne typen forretningsvirksomhet, men mener likevel norske kommuner bør utvise en sunn skepsis.

– Jeg tror man står seg på å ha en litt kritisk holdning til denne typen ordninger. Det finnes ingen gratis lunsj, sier hun.

Pedersen forteller at kommunestyret i Tana for litt siden diskuterte om rådhuset burde selges. Det ble ikke salg.

– Det var veldig vanskelig for oss å se at det var en gevinst her. Jeg har ingen dogmatisk holdning til dette, men det er klart at den som eier, bestemmer, sier hun.

Ordføreren mener kommunene bør forvalte eiendommene mest mulig effektivt. Hun ser ikke bort fra at det kan lønne seg å selge for å leie bygg tilbake, for eksempel om kommunen har behov for fleksibilitet.

Stort leiemarked

Fleksibilitet er også Victor Normans argument. Han er professor ved Norges Handelshøyskole, og han satt som arbeids- og administrasjonsminister i Bondeviks første regjering. Norman mener det er gode grunner til å selge offentlige bygg for siden å leie til markedspris. Det gjelder spesielt kontorbygg, der det de fleste steder i landet er et stort marked for bygg som både det offentlige og næringslivet kan leie.

Problemet oppstår ifølge Norman når byggene er spesialiserte, og ikke lett kan brukes til andre ting.

– Hvis du har et bygg som er bygget for å oppfylle et konkret offentlig oppdrag, som ikke lett kan konverteres til et annet forhold, så bør det offentlige drifte det og eie det, sier han.

– Kan bli låst fast

Årsaken er ifølge økonomiprofessoren at kommunen ikke kan bytte bygg så lett, dersom utleieren setter opp leia.

– Risikoen er at det offentlige kan bli låst fast i en leieavtale, fordi det ikke er lett å finne andre bygg som kan brukes til det samme formålet, sier Norman.

Et annet problem er at eieren mister insentivet til å vedlikeholde eiendommene, dersom kommunen ikke har noe annet valg enn å fortsette leieavtalen, sier Norman.

Professoren, som nå for det meste er opptatt med å skrive Risør bys historie, understreker at han ikke har satt seg inn i eiendomsselskapet SBB spesielt, og at han kun snakker generelt om offentlig eiendom.

magnusl@klassekampen.no

Onsdag 26. februar 2020
IMOT: En lov som hver enkelt står fritt til å tolke, er ikke mye til lov, sier Kjersti Toppe. Hun går mot forslaget om å la kvinner i samråd med lege vurdere abort etter uke tolv.
Tirsdag 25. februar 2020
GÅR FRI: Høyre kan ikke se at regjering­en har gjort noe galt i håndteringen av Nav-skandalen. Frp stiller seg bak konklusjonen når saken i dag avsluttes i Stortingets kontrollkomité.
Mandag 24. februar 2020
BABY-NEKT: Motvillige menn har skylda for at fødselstallene stuper i Norge, ifølge en ny rapport. Folk uten barn overdriver ulempene med å få barn, tror forsker.
Lørdag 22. februar 2020
NORGE RINGER: De tror at et annet system er mulig. I USA. Disse unge nordmennene forteller amerikanere hvorfor de bør ha en sosialist som president.
Fredag 21. februar 2020
OPPMYKNING: Høyesterettsdommer Karin Bruzelius vil fjerne abortnemndene. Hun foreslår at kvinnen skal ta beslutningen sammen med fastlegen.
Torsdag 20. februar 2020
BREDDE: Mette Nord mener hun har oppskriften som vil løfte k­vinnelønna i lønnsoppgjøret.
Onsdag 19. februar 2020
ZERO AVGIFT: Widerøe trenger et solid avgiftskutt for å redde distriktsflyene. Nå får selskapet uventet støtte fra miljøorganisasjonen Zero.
Tirsdag 18. februar 2020
KUTT: Widerøe legger ned ruter over hele Nord-Norge. – Det er sjokkerende, sier direktør Arve Ulriksen i Mo Industripark.
Mandag 17. februar 2020
VRIENT: Å løfte de lavlønte har lenge vært viktig i LOs likelønnspolitikk. En fersk rapport viser at det ikke fungerer for store kvinnedominerte grupper.
Lørdag 15. februar 2020
OPPGJØR: Stats­minister Erna Solberg avviser at klima er relevant for iskant-diskusjonen – stikk i strid med KrF og Venstre.