Fredag 24. januar 2020
VINGEKLIPPER RÅDET: Mari Velsand og Medietilsynet kommer i sitt høringssvar med flere forslag til innskrenking av det nye mediestøtterådets makt. FOTO: FRIDA HOLSTEN GULLESTAD
Medietilsynet slutter seg til kritikerne av regjeringens nye plan for forvaltning av pressestøtta:
Kritisk til allmektig råd
Undersak

Medieforskere advarer mot rådet

Høringsfristen for regjeringens forslag til mediestøttelov gikk ut sist fredag. På Kulturdepartementets nettside var det i går lagt ut svar fra 23 ulike høringsinstanser.

Fra akademia kommer det flere innvendinger mot forslaget om å opprette et uavhengig mediestøtteråd. Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen stiller blant annet spørsmål ved hvilke kriterier som skal ligge til grunn for oppnevning av medlemmer til mediestøtterådet.

«Slik vi leser loven, er det også uklart hvorvidt den politiske uavhengigheten til dette rådet er godt nok sikret», heter det i høringssvaret.

Også Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo er imot, det samme gjelder styret i Norsk medieforskerlag.

Kulturdepartementet rakk ikke å svare på Klassekampens spørsmål i går. Ifølge VG er kulturminister Trine Skei Grande (V) aktuell som ny kunnskapsminister. Hvem som da overtar som kulturminister, blir trolig klart i dag.

– I så fall vil det bli en helt ny dynamikk i Stortinget, med en mindretallsregjering. Og en ny kulturminister som kanskje ser på denne saken med et litt annet blikk. Jeg tror ikke siste ord er sagt i denne saken, sier Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk.

Randi Øgrey
Vebjørn Selbekk
Medietilsynet er skeptisk til å gi vide fullmakter til et nytt mediestøtteråd. – Det kan være utfordrende å samle såpass mye makt på ett sted, sier direktør Mari Velsand.

Medier

Kulturminister Trine Skei Grande (V) vil sørge for større armlengdes avstand i fordelingen av den statlige pressestøtta. Derfor skal et uavhengig mediestøtteråd få fullmakt til å omfordele penger mellom de ulike ordningene, uten at avgjørelsene kan påklages.

Flere av mediebransjens interesseorganisasjoner har protestert på forslaget. Blant annet har Norsk Journalistlag beskyldt regjeringen for å flytte ansvaret for mediepolitikken over til et byråkratisk råd som er utenfor demokratisk kontroll.

Nå får mediestøtte­rådets kritikere et uventet håndslag fra Medietilsynet.

– Også Medietilsynet er opptatt av at det bør være størst mulig avstand mellom politikere og mediene når det gjelder mediestøtta. Samtidig ser vi at det er noen utfordringer med et råd som samler såpass mye makt og myndighet på ett sted, sier direktør Mari Velsand til Klassekampen.

Fakta

Mediestøtterådet:

• Et nytt, uavhengig råd for fordeling av mediestøtta. Skal utnevnes for fire år av gangen.

• Fem til sju personer med kompetanse innen for eksempel medievitenskap, juss og økonomi skal sitte i rådet.

• Rådet får ansvar for fordeling av all direkte mediestøtte, det vil si produksjonsstøtte til nyhetsmedier, innovasjonstilskudd og støtte til samiske aviser.

• Rådsmedlemmene skal oppnevnes av Kulturdepartementet, og rådet vil tre i kraft til neste år.

Ønsker sikkerhetsventil

I sitt høringssvar til forslaget om ny mediestøttelov uttrykker Medietilsynet bekymring for at mediestøtterådet gis vide fullmakter til å flytte penger mellom de ulike støtteordningene.

Dette noe som vil gi mindre forutsigbare rammevilkår for mottakerne av pressestøtte, «uten at mottakerne får særlig tid til å forberede seg på konsekvensen av slike endringer», skriver tilsynet i sitt høringssvar. Dette vil også være i strid med intensjonen med lovforslaget, nemlig å gi større forutsigbarhet, påpeker tilsynet.

Medietilsynet kommer derfor med flere forslag til endringer i lovforslaget:

Dersom mediestøtterådet vil omfordele midler, må omfordelingen være i tråd med støtteordningenes formål og med de fireårige signalene som Stortinget skal gi for mediepolitikken.

Det bør innføres et øvre tak for hvor mye penger mediestøtterådet kan flytte mellom de ulike ordningene.

Det bør innføres en «sikkerhetsventil» for å overprøve medie­støtterådets avgjørelser, ved at Kulturdepartementet i unntakstilfeller kan instruere rådet.

Medietilsynet mener at også at det kan bli en utfordring å finne kandidater til mediestøtterådet. Medlemmene skal ikke ha bindinger til mediebransjen, men må samtidig ha nødvendig kompetanse.

– Dette stiller ekstra krav til rådets uavhengighet, sammensetning og kompetanse. I tillegg stiller det høye krav til måten rådet skal jobbe på, sier Mari Velsand.

– Ekstremt viktig innspill

I går sluttet også Medie­bedriftenes Landsforening (MBL) seg til rekka av kritiske røster i en høringsuttalelse som ble sendt til Kulturdepartementet.

– Løpende nyheter og debatt i offentligheten er viktige forutsetninger for demokrati. Derfor er det viktig at det er folkevalgte organer som utformer reglene for pressestøtta, og ikke til et råd som er utenfor demokratisk kontroll, sier Randi Øgrey, administrerende direktør i MBL.

Som statens forlengede arm på medieområdet vil Medietilsynets vurderinger trolig veie tungt når lovforslaget skal opp til behandling på Stortinget i løpet av våren. Medietilsynet er også tiltenkt en rolle som sekretariat for det nye mediestøtterådet.

Randi Øgrey er derfor ekstra glad for innvendingene som nå kommer fra Medietilsynet.

– Dette er et ekstremt viktig innspill, fordi dette kommer som en faglig anbefaling fra Medietilsynet. Motargumentene følger de samme linjene som dem vi har gitt uttrykk for, nemlig at mediestøtte­rådet fører til for stor maktkonsentrasjon, bryter med maktfordelingsprinsippet og vil føre til økt byråkrati, sier Øgrey.

Tror forslaget kan stoppes

Sjefredaktør Vebjørn Selbekk i Dagen, kristenavisa som i likhet med Klassekampen er en av de største mottakerne av såkalt produksjonstilskudd, mener Medietilsynets høringssvar kan bli avgjørende for å få forslaget stanset når forslaget skal behandles av Stortinget til våren.

– Dette er vektige argumenter fra en svært sterk og mektig aktør i forvaltningen av pressestøtteordningene. Jeg kjenner meg også veldig godt igjen i tilsynets vurderinger av behovet for stabilitet og forutsigbarhet. Det må ikke være sånn at vi som mottar pressestøtte, skal bli nødt til å opp- og nedbemanne årlig i takt med at disse ordningene endres, sier Selbekk.

jonas.braekke@klassekampen.no

Fredag 28. februar 2020
Den årelange krangelen om forfatternes stipendpott kan nærme seg en løsning: Partene er blitt enige om å overlate fordelingen til et nøytralt utvalg.
Torsdag 27. februar 2020
Romsås bades i sol idet Mariana begår barmhjertighetsdrap på en fugl. Filmen «Alle utlendinger har lukka gardiner» viser den gylne baksida av Oslos demoniserte østkant.
Onsdag 26. februar 2020
Antall påmeldte bøker til innkjøpsordningen har økt kraftig, og ordningen er presset. Utvalgsleder Anne Oterholm i Kulturrådet mener nye kriterier må til for å bevare ordningen.
Tirsdag 25. februar 2020
Det er ikke opp til Trond Giske å definere hva seksuell trakassering er, fastslår forfatterne av boka «Giske-saken».
Mandag 24. februar 2020
Plutselig kan grava til din favoritt­forfatter være borte. Kun tilfeldigheter gjorde at gravstedet etter den modernistiske poeten Claes Gill (1910–1973) nå kan bli bevart.
Lørdag 22. februar 2020
Må dagens forfattere selv ta ansvar for markedsføringen? Nei, sier Kaja Kvernbakken, som likevel finner stor glede i å «pushe» debutboka på Instagram.
Fredag 21. februar 2020
– Vi vil ha en eier som satser på journalistikken, sier Joel Jonsson, tillitsvalgt i Hall Media. Polaris og Amedia er i budkamp om det kriserammede konsernet.
Torsdag 20. februar 2020
De siste fem årene er det knapt blitt utgitt diktsamlinger for ungdom. Nå tror flere at trenden kan snu.
Onsdag 19. februar 2020
Resetts søknad om medlemskap i Redaktørforeningen ble avslått etter en «helhetsvurdering». Pressenestor Per Edgar Kokkvold etterlyser en bedre begrunnelse.
Tirsdag 18. februar 2020
Poet og bibliotekar Paal Bjelke Andersen opplever at de «enkle» diktene ikke snakker til ham.