Torsdag 23. januar 2020
IKKE BEKYMRET: Forlagssjef Nora Campbell lar seg ikke bekymre av at Aschehoug er det forlaget som har gitt ut flest énbokforfattere fra 2001 til 2015. Hun viser til at forlaget har fått fram flere nye markante forfattere i perioden – blant andre Carl Frode Tiller, Helga Flatland og Roskva Koritzinsky.
En tredel av Aschehougs 102 skjønnlitterære debutanter mellom 2001 og 2015 har ikke gitt ut flere bøker:
Får ikke ut andreboka
Aschehoug får kritikk for å la debutanter seile sin egen sjø. – Vi har en sunn rekrutteringspraksis, svarer forlagssjef Nora Campbell.

Bøker

– Ulempen med så mange debutanter, er at forlagene ikke får fulgt dem ordentlig opp. De tar dem inn i varmen, men lar dem sose rundt for seg selv, sier litteraturkritiker Cathrine Krøger.

Fra 2001 til 2015 har norske forlag presentert 525 nye skjønnlitterære forfattere til norske lesere. Det viser en oversikt Klassekampen har fått tilsendt fra Den norske Forfatterforening (DNF).

Statistikken er basert på utgivelseslister fra Aschehoug, Cappelen Damm, Gyldendal, Oktober, Samlaget, Tiden, Vigmostad & Bjørke, Kolon og Flamme.

Mens noen forfattere har gitt ut en lang rekke bøker og har skaffet seg en sentral plass i norsk samtidslitteratur, baler andre fortsatt med den vanskelige andreboka.

134 av 525 debutanter – én av fire – har ikke fått ut ny bok.

Fakta

Debutantskredet:

• Fra 2001 til og med 2015 debuterte 525 skjønnlitterære forfattere på norske forlag.

• 134 av disse har ikke fulgt opp debutboka.

• Aschehoug ga ut nærmere 20 prosent av debutantene i denne perioden, og er det forlaget som har flest én­bokforfattere (én av tre).

• Statistikken er basert på utgivelseslister fra Aschehoug, Cappelen Damm, Gyldendal, Oktober, Samlaget, Tiden, Vigmostad & Bjørke, Kolon og Flamme.

– Liten risiko for forlagene

Aschehoug er det forlaget som viste størst interesse for å rekruttere nye forfattere mellom 2001 og 2015. I løpet av denne perioden ga forlaget ut 102 debutanter.

35 av disse har foreløpig ikke kommet med ny bok. Cathrine Krøger mener dette kan tyde på at Aschehoug gir ut flere forfattere enn forlaget klarer å følge opp.

– Det kan de gjøre fordi innkjøpsordningen sørger for at det ikke er så stor risiko forbundet med utgivelse av skjønnlitteratur, sier hun.

Krøger mener også at de store forlagene ofte «glemmer» mange av de nye og smale forfatterne.

– Når forlag velger å gi ut en bok, skal de ideelt sett promotere den. Men i stedet lar de ofte debutantene seile sin egen sjø, samtidig som de ansetter flere og flere markedsfolk som satser massivt på bestselgerne.

Krøger understreker samtidig at hun synes det er sympatisk av Aschehoug å gi mange debutanter sjansen, men hun skulle gjerne sett større variasjon blant bøkene som kom ut.

Oppdages på skriveskoler

– Det første tiåret på 2000-tallet leste jeg mange debutanter. De fleste skrev godt nok til at jeg ikke kunne avvise dem, men tematisk sett handlet «alt» om såre barndomserindringer eller døden, sier Krøger.

– I tillegg følte jeg nesten jeg kunne se om forfatterne hadde gått på forfatterskole i Bø eller Bergen. Bøkene var fine, reint estetisk, men jeg ville aldri anbefalt dem til venner.

Morgenbladet-kritiker Carina Elisabeth Beddari mener forlagene i mange tilfeller kunne brukt mer tid på å jobbe med debutantene.

– Nå er det ofte slik at debutanter blir oppdaget på skriveskoler eller liknende, og nærmest skriver sine manus på bestilling fra et forlag. Jeg tror forlagene på den måten skaper en del debutanter som ikke ellers ville gitt ut bok, sier hun.

– Hva tenker du om at én av tre av Aschehougs debutanter mellom 2001 og 2015 ikke har kommet med ny bok?

– Det kan i hvert fall tyde på at de ikke jobber nok med dem før de gir ut debuten.

Fornøyd med tallene

Forlagssjef for den skjønnlitterære avdelingen i Aschehoug, Nora Campbell, avviser at forlaget ikke jobber godt nok med debutantene sine. Hun mener at Aschehoug har hatt en svært vellykket rekruttering av nye forfattere i perioden 2001–2015.

– I løpet av disse årene har vi for eksempel utgitt de første bøkene til Carl Frode Tiller, Helga Flatland, Lars Petter Sveen, Roskva Koritzinsky og Maria Kjos Fonn. Dette er forfattere som har markert seg sterkt, og som kommer til å skrive enda bedre bøker framover, sier Campbell.

– Men samtidig er det jo slik at en tredel av debutantene deres ikke har kommet med ny bok? Er det godt nok?

– Ja, det er en tommel­fingerregel i bokbransjen at halvparten av debutantene ikke kommer tilbake. Når jeg da hører at 66 prosent av våre debutanter fra 2001–2015 har kommet med ny bok, mener jeg det tyder på en sunn rekrutteringspraksis, sier Campbell.

Hun legger til at det heller ikke nødvendigvis er slik at en debutant blir antatt med tanke på å utvikle et langt forfatterskap.

– Det finnes mange eksempler på svært gode bøker skrevet av énbokforfattere, påpeker hun.

– Satser dere videre på de debutantene som får dårlige anmeldelser eller lavt salg på første bok?

– Når vi antar en debutant på Aschehoug, er vi alltid opptatt av å forfølge det videre potensialet i forfatterskapet. Vi har et godt litterært system i Norge som gjør at vi har tid på oss til å utvikle forfattere. Når en debutant skriver en god bok nummer to, er det ingenting som gleder oss mer.

Ingen vonde følelser

Klassekampen har vært i kontakt med flere av de såkalte énbokforfatterne på Aschehoug forlag:

Christelle Ravneberget, som debuterte med «Jeg gidder ikke leve uten deg» i 2015.

Linn Rottem, som debuterte med «Forestillinger om et hjem» i 2013.

Anja Høvik Strømsted, som debuterte med «Darth Vader-eskalasjonen» i 2012.

Mads Skjørberg, som debuterte med «Fra gutten som sto ved elven» i 2010.

Ingen av de fire forfatterne har noe å utsette oppfølgingen fra Aschehoug.

– Den eneste grunnen til at jeg ikke har gitt ut bok nummer to, er at jeg jobber livet av meg for å forsørge meg og min sønn, sier Ravneberget.

Mads Skjørberg forklarer den manglende andreboka med personlige forhold og en altoppslukende jobb.

– De to første årene etter utgivelsen spurte de støtt og stadig om jeg jobbet med noe nytt, sier han.

Anja Høvik Strømsted har gått inn i en prosess med et nytt forlag, Kolon, til tross for at kontakten med Aschehoug «var fin».

– Men jeg jobber veldig raskt og har mange prosjekter på gang samtidig, noe Aschehoug kanskje ikke klarte å forholde seg like godt til som jeg synes Kolon har gjort, sier hun.

thomase@klassekampen.no

Fredag 28. februar 2020
• Oslos rødgrønne byråd har innført det de kaller Oslo-modellen: et sett regler for kommunens byggeprosjekter som stiller strenge krav til bedrifter som leverer tjenester til kommunen, spesielt i byggebransjen. Modellen er byrådsleder...
Fredag 28. februar 2020
Den årelange krangelen om forfatternes stipendpott kan nærme seg en løsning: Partene er blitt enige om å overlate fordelingen til et nøytralt utvalg.
Fredag 28. februar 2020
DYRT: Anthony Depietros har et lyserødt arr som minne om at han ventet for lenge med å sjekke hjertet. Han er en av mange amerikanere som utsetter behandling fordi det koster for mye.
Fredag 28. februar 2020
STRID: Det ble stille da Trine Skei Grande tok Abid Raja og Sveinung Rotevatn inn som statsråder. Men på bakrommet kjemper fremdeles støttespillerne for å felle lederen.
Torsdag 27. februar 2020
UTÅLMODIGE: De jobber i utfordrende og fysisk slitsomme yrker. For lav lønn. I år forventer de at fag­bevegelsen tar dem på alvor.
Torsdag 27. februar 2020
Romsås bades i sol idet Mariana begår barmhjertighetsdrap på en fugl. Filmen «Alle utlendinger har lukka gardiner» viser den gylne baksida av Oslos demoniserte østkant.
Torsdag 27. februar 2020
RUNDE TO: Britene truer med å gå ut av handelssamarbeidet med EU uten en ny avtale. EU vil sette hardt mot hardt.
Torsdag 27. februar 2020
• Mye kan sverte en meningsmotstander, og nylig har et nytt verktøy blitt lagt til i kassa: anklagen om at Russland kan støtte deg. Før helga publiserte The Washington Post og The New York Times informasjon om at Russland blander seg inn i...
Onsdag 26. februar 2020
• Flertallet i kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget, bestående av Ap, Sp og SV, mener regjeringens håndtering av Nav-skandalen er sterkt kritikkverdig. Et såkalt daddelvedtak vil likevel ikke få flertall fordi Høyre, KrF, Venstre...
Onsdag 26. februar 2020
SJANSESPILL: Å legge seg ut med den proisraelske lobbyen i USA er en strategisk risikosport, sier Midtøsten-ekspert Hilde Henriksen Waage.