Onsdag 22. januar 2020
I’LL (NOT) BE BACK: Statsminister Boris Johnson holder fast på at britenes EU-utmelding skal skje 31. januar. Her besøker han Red Bull Racings verksted i Milton Keynes.FOTO: HANNAH MCKAY, AFP/NTB SCANPIX
Brexit-race mot klokka
Undersak

Dropper Davos

Da årets utgave av World Economic Forum (WEF) åpnet i den sveitsiske alpebyen Davos i går, hadde Boris Johnson valgt å utebli. Storbritannias statsminister markedsfører sin konservative administrasjon som «folkets regjering», og beslutningen om å droppe elitetreffet i Davos anses som en del av denne profileringen.

Johnson har dermed «dratt en Donald Trump»: I 2017 unnlot også USAs da nyvalgte president å delta på forumet. Hans daværende sjefstrateg Steve Bannon har gjentatte ganger kritisert forumet, som lenge har vært et symbol på global konsentrasjon av penger og makt.

Donald Trump har imidlertid deltatt på alle Davos-treffene etter at han fjernet Bannon august 2017, inkludert årets 50-årsjubileum.

Tidligere har kritikken mot Davos først og fremst kommet fra venstreorienterte motstandere av nyliberalistisk globalisering. Motstanden bidro til en oppblomstring av en global grasrotbevegelse som jevnlig møttes på motforumet World Social Forum (WSF), som ble arrangert for første gang i Brasil i 2001.

De siste årene har nasjonalkonservative og høyreradikale krefter i økende grad tatt i bruk globaliserignskritikk i sin retorikk.

Anna Jerzewska
SAKTE BILKRASJ: Storbritannia og EU går inn i kommende handelssamtaler med totalt ulike forventninger. Konsulent Anna Jerzewska tror ikke partene enes innen fristen.

BREXIT

Mens britene har kranglet om hvorvidt Big Ben skal kime den 31. januar for å markere Storbritannias utmelding av EU, har det bygd seg opp en langt større konflikt rundt brexit.

Etter den formelle utgangen starter nemlig en overgangsperiode der Storbritannia og EU må forhandle fram en handelsavtale, som skal tre i kraft idet britene forlater EUs tollunion og indre marked. Tollunionen fritar medlemsland for tollgebyrer, mens det indre marked sikrer fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer.

Forhandlingene er ventet å starte i mars, og en ny handelsavtale må være på plass innen utgangen av året.

– Det er en veldig kort dødlinje, bemerker Anna Jerzewska, en London-basert konsulent med ekspertise innenfor toll og handel, overfor Klassekampen.

Fakta

Britisk EU-utmelding:

• I en folkeavstemning 23. juni 2016 stemte 52 prosent av britene for å melde Storbritannia ut av EU.

• Den britiske utmeldingen, også omtalt som brexit, skulle skje 29. mars 2019, men har blitt utsatt etter en rekke politiske dragkamper både internt i Storbritannia og mellom London og Brussel.

• Den konservative statsministeren Boris Johnson gikk til valg på å love å gjennomføre brexit. Ifølge dagens tidsplan skal utmeldingen skje 31. januar 2020.

• Johnson har avvist ytterligere utsettelser.

Samkjøring eller avvik

Fram til årsskiftet vil handelen pågå som i dag, og britene vil fortsette å være underlagt EU-domstolens bestemmelser. Innen juli kan partene søke om en utsettelse på ett eller to år, men Storbritannias konservative statsminister Boris Johnson har slått fast at en slik utsettelse vil være helt uaktuell.

Britene ønsker en frihandelsavtale med EU som sikrer mest mulig tilgang til det indre markedet. EU har på sin side krevd at britene i så fall må forplikte seg til såkalt dynamisk samkjøring (dynamic alignment), altså fortløpende britisk tilpasning til endringer i EU-regler i varehandelen.

Forpostfektningene har allerede startet. Før helga sa Storbritannias finansminister Sajid Javid til avisa The Financial Times at de ikke kom til å godta en slik tilpasning.

– Det blir ikke samkjøring, vi kommer ikke til å være regelmottakere, vi kommer ikke til å være i det indre markedet, og vi kommer ikke til å være tollunionen, og vi skal gjøre dette innen årets slutt, sa Javid. Uttalelsene har skapt sterke reaksjoner i britisk næringsliv og ikke minst i EU.

– Det er en forskjell på hva Storbritannia og EU ønsker. Storbritannia vil avvike fra reguleringer, mens EU har foreslått en dynamisk samkjøring som prisen britene må betale for en frihandelsavtale uten toll og kvoter, sier Anna Jerzewska. Hun har doktorgrad i frihandelsavtaler og internasjonal politisk økonomi og blant annet er rådgiver for Det britiske handelskammeret.

Standarder og statsstøtte

– EU har visse standarder innenfor miljø og arbeiderrettigheter, og vil ikke at Storbritannia – deres nære nabo – skal kunne senke disse standardene og slik produsere ting billigere og profittere på dette, sier konsulenten.

Hun peker også på at Brussel er uroet over Johnsons løfter om storstilte offentlige investeringer i akterutseilte deler av britisk økonomi.

– EU har strenge regler for hva som utgjør statlig subsidiering av industrien i landet. De vil åpenbart ikke bli underbydd av Storbritannia hvis britene endrer reglene for statlig støtte.

I oktober i fjor ble EU og Storbritannia enige om et rammeverk for sitt framtidige forhold. Her heter det at partene skal jobbe for en «åpen og rettferdig konkurranse» og respektere hverandres interne markeder, men også «anerkjenne utviklingen av en uavhengig handelspolitikk» fra Storbritannias side.

«Usannsynlig»

Mandag kastet tidligere handelsminister Liam Fox seg inn i debatten. På nettsida Brexit Central fastslo Fox at «‘samkjøring’ betyr ikke ‘kontroll’», og la til at en automatisk britisk justering av reguleringer etter EU vil være «fullstendig uforenelig» med brexit og «politisk uakseptabelt for den britiske regjeringen og de av oss som stemte for å forlate EU».

Gitt at London og Brussel er i klinsj allerede før de står ved startstreken av forhandlingene, og ut fra sin kjennskap til hvordan handelsavtaler forhandles fram, mener Anna Jerzewska det er «svært usannsynlig» at en avtale vil ligge klar til å settes ut i livet innen 2021.

– Hvis man tar i betraktning de ulike prosedyremessige stegene – omfangssondering, forhandlingsrunder, signering av avtaler, juridisk kjekling og ratifisering – bare disse stegene tar mer enn ni måneder, sier Jerzewska.

Derfor mener hun det fortsatt er en mulighet for en «no deal»-brexit ved utgangen av året. Jerzewska er enig med økonomene som advarer mot en utmelding uten avtale, som hun mener vil ha «en betydelig innvirkning på den britiske økonomien». Blant annet spår hun en oppbrytning av leverandørkjeder, der selskaper vil forsøke å erstatte britiske leverandører med selskaper innenfor EU.

Den britiske regjeringen mener på sin side at advarslene er overdrevne og at overgangen vil bli overkommelig, ettersom handelen vil fortsette basert på reglene i Verdens handelsorganisasjon (WTO).

yohans@klassekampen.no

Fredag 28. februar 2020
DYRT: Anthony Depietros har et lyserødt arr som minne om at han ventet for lenge med å sjekke hjertet. Han er en av mange amerikanere som utsetter behandling fordi det koster for mye.
Torsdag 27. februar 2020
RUNDE TO: Britene truer med å gå ut av handelssamarbeidet med EU uten en ny avtale. EU vil sette hardt mot hardt.
Onsdag 26. februar 2020
SJANSESPILL: Å legge seg ut med den proisraelske lobbyen i USA er en strategisk risikosport, sier Midtøsten-ekspert Hilde Henriksen Waage.
Tirsdag 25. februar 2020
SKJEBNESAK: Det kan ta år før Wikileaks-grunnlegger Julian Assanges skjebne blir avgjort. I går startet rettssaken om utlevering til USA, under kaotiske omstendigheter.
Mandag 24. februar 2020
UTSATT: Alle de drepte i Hanau var ofre for innvandrerhat, mener representant for Tysklands kurdere. Han anklager ­Tyrkia for å buke angrepet politisk.
Lørdag 22. februar 2020
STOPPES: Bolivias tidligere president Evo Morales ble tvunget ut av landet. Nå nektes han å stille til senatsvalget fordi han ikke bor der.
Fredag 21. februar 2020
RYSTES: Onsdagens terror i den tyske byen Hanau føyer seg inn i en lang rekke høyreekstreme angrep de siste åra.
Torsdag 20. februar 2020
TRUET: FN prøver å holde Genève-forhandlingene i gang etter at havna i Tripoli ble angrepet tirsdag.
Onsdag 19. februar 2020
FLØYKAMP: Den voksende høyresida i de tyske kristendemokratene angriper partileder Angela Merkel. Nå vil de ta oppgjør med partiets innvandrings- og klimapolitikk.
Tirsdag 18. februar 2020
FRONTER: Motsetningene som har oppstått mellom Russland og Tyrkia i Idlib, kan få konsekvenser i Nord-Syria, frykter den kurdiske YPG-militsens talsmann.