Tirsdag 21. januar 2020
STERKT: Forsker Ingeborg Hjorth mener Jonas Dahlbergs «Memory Wound» vil fortsette å ha en virkning selv om det aldri ble realisert. Illustrasjonene av minnestedet er så naturtro at mange tror det faktisk eksisterer. FOTOMONTASJE: 8 JONAS DAHLBERG STUDIO
Hastverk og manglende inkludering ga oss en «skakkjørt samtale» om minnested ved Utøya, ifølge ny doktorgrad:
– En forspilt mulighet
Ingeborg Hjorth
Ved å utelate Utøya-naboene tidlig i prosessen kan man ha rotet bort sjansen til å få en konstruktiv dialog om minnested etter 22. juli, mener forsker.

22. JULI

Snaut tre år hadde gått siden terrorangrepene 22. juli 2011 da det februar 2014 ble klart at svenske Jonas Dahlbergs «Memory Wound» var verket som skulle hedre drepte, overlevende, hjelpemannskaper og frivillige.

Store deler av kunstverdenen jublet over det storslåtte innhogget i en odde på Sørbråten, men ikke alle var like begeistret for det planlagte minnestedet. I Hole satt det naboer som følte seg invadert.

Forsker Ingeborg Hjorth kaller kåringen et vendepunkt i samtalen om 22. juli.

– «Memory Wound» åpnet samtalen, ikke bare om hvordan et minnested skulle være, men om hvordan vi skulle forstå 22. juli. Det sto i kontrast til den tidlig etablerte fortellingen om en avsluttet hendelse, der vi møtte ondskap med kjærlighet.

Fredag disputerer Hjorth for sin doktorgrad «Forhandlinger om 22. juli-minnet: Den nasjonale minnestedsprosessen 2011–2017» ved NTNU. Avhandlingen er en studie av det offentlige ordskiftet om nasjonale minnesteder etter terrorangrepene 22. juli 2011.

Fakta

«Forhandlinger om 22. juli-minnet»:

• Doktorgrad skrevet av cand.philol. Ingeborg Arntine Heitmann Hjorth.

• Tar for seg den nasjonale minnestedsprosessen fra 2011 og fram til Jonas Dahlbergs prosjekt «Memory Wound» ble skrinlagt i 2017.

• Avhandlingen er en studie av det offentlige ordskiftet om nasjonale minnesteder, og baserer seg blant annet på analyser av grunnlagsdokumentene og annet tekstmateriale fra den formelle saksgangen og debatten omkring minnestedsprosessen.

Lukket prosess

Konflikten som fulgte i kjølvannet av den storslåtte annonseringen i 2014, var av det såre og uløselige slaget. Naboene truet med å gå til rettssak for å få planene stanset, og i juni 2017 annonserte regjeringen at Dahlbergs prosjekt var skrinlagt.

Men at minnesteder blir gjenstand for opphetet diskusjon, er i utgangspunktet ikke bare av det onde, mener Hjorth.

– Konflikter er gjennomgående i slike prosesser. Man kan spørre hva som er vitsen: Hvorfor forsøke å etablere et minnested når sannsynlig­heten er så stor for at det blir bråk? Disse prosessene setter i gang en samtale, og jeg har konkludert med at det er denne samtalen som er det viktige.

Forskeren mener de offentlige minnestedene må ses som en investering i den offentlige samtalen, snarere enn en investering i et sluttprodukt. I tilfellet med 22. juli-minnestedet tror hun mye kunne sett annerledes ut om man hadde anerkjent dette fra starten av:

– I den tidlige fasen var det en nokså lukket prosess. Og da det endelig ble offentliggjort konkrete utkast, gikk det veldig raskt før beslutningen om utforming var tatt, påpeker Hjorth.

– Støttegruppa, AUF og de etterlatte var riktignok invitert til en forhåndsvisning av utkastene der de kunne komme med motforestillinger. Men lokalbefolkningen ble ikke invitert, sier hun.

Da direktør Svein Bjørkås i Kunst i offentlig rom (Koro) ble kritisert for den manglende inkluderingen i 2014, uttalte han til NRK at det hadde vært «full åpenhet rundt minnesmerket og stor mediedekning» der «[a]lle har hatt muligheter til å komme med innspill».

– Skakkjørt samtale

Ingeborg Hjorth tror hastverket bidro til at konflikten ble så betent.

– Det gikk bare én uke fra de åtte utkastene ble stilt ut i Oslo rådhus, til juryen hadde bestemt seg. Der hadde det kanskje vært rom for å få i gang en debatt dersom man hadde tatt seg bedre tid. I stedet startet diskusjonene idet valget var tatt.

Så man forspilte sjansen til en konstruktiv samtale?

– Ja, jeg lurer litt på det. Det er vanskelig å reparere en så skakkjørt samtale. Det har gått utover tilliten mellom partene. Planene man har lagt for minnestedet på Utøya-kaia er et forsøk på å dempe konflikten ved egentlig ikke å si noe som helst, sier Hjorth.

Hun viser til Statsbyggs beslutning om å flytte minnestedet fra Sørbråten til Utøya-kaia – også det til store protester fra deler av lokalbefolkningen.

– Mener du at det ikke egentlig var «Memory Wound» som skapte konflikten, men at det lokket fram følelser og konflikter som lå og ulmet fra før?

– Ja, nettopp. Det er snakk om uenigheter og ulike perspektiver som lå der allerede. «Memory Wound» var en ytring som kallet på respons, og som brakte disse motsetningene til overflata.

Press fra befolkningen

Selv om Hjorth tror man kunne vært tjent med å vie mer tid til diskusjon før man valgte en vinner, påpeker hun at hastverket på ingen måte er unikt for Norge.

– Etter alle de store terrorhendelsene har minneprosessene kommet i gang veldig fort, kun få måneder etter angrepene, sier Hjorth.

Hun viser til både Oklahoma City-bombingen i 1995, 9/11-angrepene i 2001, togbombene i Madrid i 2004 og angrepet på Londons undergrunnsbane året etter.

– Det oppstår et stort press fra befolkningen for å få i stand minnesteder. Alle disse stedene har det vært stor oppslutning om spontane minnesteder, og myndighetenes raske beslutning har kommet som et svar på dette presset, sier Hjorth.

Hun siterer Ron Norick, som var ordfører i Oklahoma da bomba gikk av i et kontorbygg for føderale myndigheter og 168 mennesker ble drept:

«We couldn’t have all these different memorial agendas, the city needed to take control of this.»

Hjorth understreker likevel at det er avgjørende forskjeller mellom Oklahoma-bombingen og 22. juli:

– Den lokale forankringen der var veldig sterk. De etterlatte, de overlevende og naboene var del av samme samfunn. Det var ikke tilfellet i Hole. Kanskje ble den lokale forankringen svakere her fordi avstandene var større.

– Noen av naboene mener det her ble konstruert et «hierarki» av ofre?

– Jeg tror ikke det var et aktivt valg, men man hadde veldig fokus på de etterlatte og overlevende. AUF og Støttegruppa har hele tida vært inkludert. De som har hatt hånd om denne prosessen, burde nok også ha invitert inn naboene tidligere.

Snart ni år etter terrorhendelsene på Utøya og i regjeringskvartalet har befolkningen fremdeles ikke noe permanent nasjonalt minnested å gå til. Men til tross for at det trolig aldri vil bli oppført, er «Memory Wound» likevel blitt et varig uttrykk for 22. juli, mener Hjorth.

– Det eksisterer som et virtuelt minnested selv om det ikke er realisert, og slik har det hatt, og vil fortsette å ha, en virkning. Jeg vet også at det fremdeles er mange som tror at Dahlbergs minnested finnes, fordi bildene av det er så naturtro.

sarah@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 21. januar 2020 kl. 11.23
Fredag 28. februar 2020
Den årelange krangelen om forfatternes stipendpott kan nærme seg en løsning: Partene er blitt enige om å overlate fordelingen til et nøytralt utvalg.
Torsdag 27. februar 2020
Romsås bades i sol idet Mariana begår barmhjertighetsdrap på en fugl. Filmen «Alle utlendinger har lukka gardiner» viser den gylne baksida av Oslos demoniserte østkant.
Onsdag 26. februar 2020
Antall påmeldte bøker til innkjøpsordningen har økt kraftig, og ordningen er presset. Utvalgsleder Anne Oterholm i Kulturrådet mener nye kriterier må til for å bevare ordningen.
Tirsdag 25. februar 2020
Det er ikke opp til Trond Giske å definere hva seksuell trakassering er, fastslår forfatterne av boka «Giske-saken».
Mandag 24. februar 2020
Plutselig kan grava til din favoritt­forfatter være borte. Kun tilfeldigheter gjorde at gravstedet etter den modernistiske poeten Claes Gill (1910–1973) nå kan bli bevart.
Lørdag 22. februar 2020
Må dagens forfattere selv ta ansvar for markedsføringen? Nei, sier Kaja Kvernbakken, som likevel finner stor glede i å «pushe» debutboka på Instagram.
Fredag 21. februar 2020
– Vi vil ha en eier som satser på journalistikken, sier Joel Jonsson, tillitsvalgt i Hall Media. Polaris og Amedia er i budkamp om det kriserammede konsernet.
Torsdag 20. februar 2020
De siste fem årene er det knapt blitt utgitt diktsamlinger for ungdom. Nå tror flere at trenden kan snu.
Onsdag 19. februar 2020
Resetts søknad om medlemskap i Redaktørforeningen ble avslått etter en «helhetsvurdering». Pressenestor Per Edgar Kokkvold etterlyser en bedre begrunnelse.
Tirsdag 18. februar 2020
Poet og bibliotekar Paal Bjelke Andersen opplever at de «enkle» diktene ikke snakker til ham.