Tirsdag 21. januar 2020
HODEBRY: Russlands president Vladimir Putin, Tysklands statsminister Angela Merkel og Egypt president Abdel Fatah al-Sisi under søndagens Libya-konferanse i Berlin.FOTO: ALEXEI NIKOLSKY, AP/NTB SCANPIX
• Frykter at Libya blir et nytt Syria • Enighet om å respektere våpenembargo
Museskritt mot fred i Libya
HASTER: Statsledere fra elleve land ble i Berlin søndag enige om å respektere våpenembargoen og jobbe for en politisk løsning. – Konferansen bringer ingenting nytt, sier libysk politiker.

Libya

Statsminister Fayez al-Faraji, som leder den internasjonalt anerkjente regjeringen i Tripoli, og general Khalifa Haftar, mannen som militært kontrollerer mesteparten av landet, var på plass under Libya-konferansen i Berlin på søndag, men nektet å sitte i samme rom.

Ved forhandlingsbordet satt statsledere fra elleve land, blant andre Tyrkia, Russland, Frankrike, Egypt og USA. I tillegg var Den arabiske liga, Den afrikanske union, EU og FN også til stede.

Fakta

Borgerkrig i Libya:

• 2011: Opprør mot lederen Muammar al-Gaddafi. Nato bomber landet og hjelper opprørerne til makta.

• 2012: Islamistene sikrer seg flertall i landets første valg av en grunnlovsforsamling.

• 2014: Ikke-islamistiske partier sikrer seg flertall i landets første parlamentsvalg. Islamistene nekter å akseptere resultatet. Parlamentet flykter til Tobruk.

• 2015: FN mekler fram en samlingsregjering i Skhirat i Marokko, men parlamentet i Tobruk anerkjenner ikke regjeringen.

• De to partene har siden da vært i krig med hverandre.

Enighet i Berlin

– Konferansen er et viktig bidrag på veien mot fred. Landene er nå enige om ikke å selge våpen til de stridende partene, uttalte den tyske forbundskansleren Angela Merkel etter konferansen.

En våpenembargo ble innført av FN allerede i 2011, men har hele tida blitt brutt av land som støtter de stridende partene i Libya.

Deltakerne i konferansen ble også enige om følgende:

Å møtes igjen snart for å spikre en våpenhvileavtale.

Å innføre sanksjoner mot land som bryter våpenembargoen.

Å vurdere å sende multinasjonale styrker til Libya.

Om dette vil være grepene som roer ned borgerkrigen, er foreløpig usikkert. Allerede søndag kveld kom det meldinger om nye kamper i utkanten av Tripoli mellom general Khalifa Haftars styrer og militser lojale til Tripoli-regjeringen.

Reagerer på styrkeforslag

– Jeg er helt imot multinasjonale styrker i Libya. Se deg rundt, og du vil se at ingen steder har internasjonale styrker gjort annet enn å administrere konflikter og kriger – aldri løse dem, sier Ali Mesbah Abo Sebiha over telefon fra byen al-Fazan 750 kilometer sør for Tripoli.

Han er leder for stammene i Fazan-provinsen sør i Libya. Stammene er viktige politiske aktører i Libya. Lørdag kom meldinger om at stammer øst i Libya hadde stengt oljefelt og libyske havner.

– Konferansen i Berlin er en fortsettelse av Skhirat-avtalen, et spor som har vist seg å være nytteløst. Libya er ikke nærmere fred etter denne konferansen, sier han.

Skhirat-avtalen ble inngått i 2015 og resulterte i en samlingsregjering etter at islamistene i landet nektet å anerkjenne parlamentsvalget i 2014. Parlamentet ble tvunget på flukt til Tobruk.

Må erklæres død

– Skhirat-avtalen betinger at parlamentet anerkjenner regjeringen, noe det aldri har gjort. Problemet er at det internasjonale samfunnet anerkjenner både Tripoli-regjeringen og parlamentet i Tobruk, sier han.

– Det er disse to som kriger mot hverandre i Libya, og begge ser seg som de legitime lederne for Libya basert på den internasjonale anerkjennelsen, sier Sebiha.

Regjeringen ser på Haftar som en opprørsgeneral, mens parlamentet ser ham som landets legitime hærsjef.

Sebiha beskriver seg som en selvstendig stammeleder, som har meldt seg «ut av den blodige maktkampen i landet».

– Skhirat-avtalen må erklæres død, og en ny avtale må på plass. Tripoli-regjeringen var ment som en overgangsordning. Verken regjeringen eller parlamentet har mandat lenger, mener han.

Frykter tyrkisk innblanding

– Alle har særinteresser i det oljerike Libya, men bare libyerne kan løse konflikten i Libya. Derfor må alle utenlandske krefter trekke seg ut – først og fremst Tyrkia, sier han.

Tyrkia inngikk en avtale med regjeringen i Tripoli om militært og maritimt samarbeid i november i fjor. Den maritime grenseavtalen ga Tyrkia kontroll over farvann utenfor Kypros. Tyrkia har sagt de vil starte leting etter olje og gass utenfor Kypros. Hellas og EU har kalt avtalen ulovlig.

– Tripoli-regjeringen er midlertidig og har ikke mandag til å inngå slike avtaler. Uansett må slike avtaler ratifiseres av parlamentet. Det har ikke skjedd her, sier Sebiha.

I desember i fjor sendte Tyrkia 35 militære rådgivere til Tripoli. Videoer delt på sosiale medier viser også syriske opprørere på et fly på vei til Tripoli fra Tyrkia. Ifølge avisa The Guardian har kilder i den såkalte Syrias nasjonale hær, som består av islamistiske militser tilknyttet Tyrkia, sagt at minst 2000 syriske opprørere nå er i Tripoli. Frankrikes president Emmanuel Macron uttrykte stor bekymring for dette i Berlin. Det bekymrer også Sebiha.

– Tyrkia er en okkupasjonsmakt i Libya. Det er sterke antityrkiske følelser blant libyerne, sier den libyske stammelederen.

Soldater tilknyttet den private russiske sikkerhetsbedriften Wagner skal også være i Libya på Haftars side. Wagner eies av Jevgenij Prigozjin, en av dem som står Russlands president Vladimir Putin nær. Prigozhin er svartelistet av USA, anklagd for å ha blandet seg inn i det amerikanske valget i 2016. Han skal ha møtt Haftar under et møte med den russiske presidenten Vladimir Putin i Moskva i 2018.

– Men Haftar støttes jo av andre land han også, som Egypt, De forente arabiske emirater og Russland?

– De fleste libyere mener det er en stor forskjell på land som hjelper Haftar, og Tyrkia som snakker om Libya som en del av et nytt ottomansk rike, sier Sebiha.

«2011 var en katastrofe»

Libyere er ifølge stammelederen «lei av at 18-åringer, som bruker narkotiske stoffer, får utlevert våpen og deltar i militser».

– Libya kan bli et nytt Syria, om ikke partene når fram en avtale. Helt siden katastrofen i 2011 har Libya vært i en hengemyr av vold, sier han.

– Du kaller revolusjonen i 2011 for en katastrofe?

– Ja, jeg og mange andre libyere gjør det. Det er bare å se på resultatet av alt som skjedde i 2011. Det var en katastrofe av dimensjoner, sier han.

EUs utenrikssjef Josep Borrell uttrykte i går optimisme med tanke på den videre prosessen da han møtte til EUs utenriksministermøte.

– Det er skapt god framdrift, og partene er enige om å oppnevne fem delegater til militære samtaler, sa Borrell på vei inn til utenriksministermøtet, ifølge NTB.

I går skulle general Haftar til Moskva for andre gang på kort tid og ha møter med Putin om muligheter for våpenhvile. Da Klassekampen gikk i trykken var det uvisst hva som hadde kommet ut av dette møtet.

amal.wahab@klassekampen.no

Onsdag 26. februar 2020
SJANSESPILL: Å legge seg ut med den proisraelske lobbyen i USA er en strategisk risikosport, sier Midtøsten-ekspert Hilde Henriksen Waage.
Tirsdag 25. februar 2020
SKJEBNESAK: Det kan ta år før Wikileaks-grunnlegger Julian Assanges skjebne blir avgjort. I går startet rettssaken om utlevering til USA, under kaotiske omstendigheter.
Mandag 24. februar 2020
UTSATT: Alle de drepte i Hanau var ofre for innvandrerhat, mener representant for Tysklands kurdere. Han anklager ­Tyrkia for å buke angrepet politisk.
Lørdag 22. februar 2020
STOPPES: Bolivias tidligere president Evo Morales ble tvunget ut av landet. Nå nektes han å stille til senatsvalget fordi han ikke bor der.
Fredag 21. februar 2020
RYSTES: Onsdagens terror i den tyske byen Hanau føyer seg inn i en lang rekke høyreekstreme angrep de siste åra.
Torsdag 20. februar 2020
TRUET: FN prøver å holde Genève-forhandlingene i gang etter at havna i Tripoli ble angrepet tirsdag.
Onsdag 19. februar 2020
FLØYKAMP: Den voksende høyresida i de tyske kristendemokratene angriper partileder Angela Merkel. Nå vil de ta oppgjør med partiets innvandrings- og klimapolitikk.
Tirsdag 18. februar 2020
FRONTER: Motsetningene som har oppstått mellom Russland og Tyrkia i Idlib, kan få konsekvenser i Nord-Syria, frykter den kurdiske YPG-militsens talsmann.
Mandag 17. februar 2020
GIV AKT: Nesten halvparten av Jair Bolsonaros regjering er militære. – Det gir presidenten en dårlig posisjon i kongressen, sier forsker.
Lørdag 15. februar 2020
FLYKTNINGER: Det italienske senatet stemte denne uka for å fjerne Lega-leder Matteo Salvinis immunitet i en kidnappingssak. Salvini vil bruke saken for å fremme sin politikk, mener m­otstanderne.