Mandag 20. januar 2020
FAVORITT: Keir Starmer (t.h.) ligger best an til å overta som leder i Labour etter katastrofevalget i desember. Her fra et åpent møte med de øvrige kandidatene i Liverpool lørdag. FOTO: DANNY LAWSON, PA/AP/NTB SCANPIX
Arkitekten bak Labours omstridte brexit-strategi ligger best an til å bli ny leder:
Starmer stormer fram
Rebecca Long-Bailey
LEDER: Keir Starmer, som ivret for at Labour skulle love ny folkeavstemning om brexit, befester sitt forsprang i kampen om å bli ny leder for partiet.

STOR­bRITANNIA

I dag går fristen ut for å bli betalende medlem av det britiske partiet Labour, for dem som vil ha en stemme i partiets kommende ledervalg. Etter katastrofevalget i desember under ledelse av sosialisten Jeremy Corbyn, står Labours nesten en halv million medlemmer overfor et veivalg som vil bli avgjørende for om partiet kan vinne valget i 2024.

Fem kandidater har sikret seg nok stemmer fra partifeller i parlamentet til å stille, og i helga deltok samtlige på et åpent politisk møte i Liverpool. Kandidaten som gikk til møtet lørdag med størst grunn til å være fornøyd, var Keir Starmer.

I en YouGov-måling publisert i avisa The Times samme dag, sa 63 prosent av de spurte Labour-medlemmene at de foretrakk Starmer som ny leder. Hans største utfordrer, Rebecca Long-Bailey fra venstrefløyen i partiet, hadde bare 37 prosent støtte i målingen.

Fakta

Ledervalget i Labour:

• Det britiske partiet Labour skal velge ny leder etter valgfiaskoen i desember, der partiet gjorde sitt dårligste valg siden 1935.

• Fem kandidater stiller til ledervalget: Keir Starmer, Rebecca Long-Bailey, Lisa Nandy, Emily Thornberry og Jess Phillips.

• Keir Starmer, som har ansvaret for Labour brexit-politikk, leder på målingene. Rebecca Long-Bailey, som har ansvaret for partiets nærings- og energipolitikk, er hans nærmeste utfordrer.

• Starmer omfavnes av den sentrumsorienterte delen av partiet, mens Long-Bailey støttes av venstrefløyen. Valget avgjøres i april.

Brexit-strateg

Starmer har ansvaret for Labours brexit-politikk og var en sentral drivkraft bak partiets kontroversielle linjeskifte i spørsmålet om hvorvidt de skulle love en omkamp om Storbritannias EU-utmelding.

Avtroppende partileder Jeremy Corbyn ønsket ikke å åpne for en ny folkeavstemning om brexit, av frykt for å støte fra seg mulige Labour-velgere som stemte for brexit i 2016.

Starmer kjempet på sin side for at partiet skulle støtte en ny folkeavstemning, der ett av alternativene skulle være å forbli i EU.

Dette ble også Labours brexit-politikk i det siste parlamentsvalget i desember. Partiet gjorde da sitt dårligste valg siden 1935 og mistet makta i en rekke kjerneområder til De konservative.

I en undersøkelse utført tidligere i januar av YouGov blant folk som stemte Labour i 2017, men som skiftet til De konservative i 2019, sa 49 prosent at hovedårsaken til overgangen var Labours brexit-politikk. 27 prosent oppga at deres største problem var partiledelsen.

På møtet lørdag sa Starmer at han var kandidaten som er best egnet til å forene partiet etter det opprivende valget. I tillegg til oppslutningen blant medlemmene, er han kandidaten med desidert størst støtte blant Labours parlamentarikere. For mange sentrumsorienterte Labour-folk representerer Starmer det de anser som et nødvendig brudd med corbynismen, som innebar en skarp venstredreining.

Fagforeningsstøtte

Starmer har også sikret seg støtte fra Storbritannias største fagforbund, Unison, som organiserer offentlig ansatte. Det er ventet at landets nest største forbund, Unite the Union, vil stille seg bak Long-Bailey.

Den Corbyn-lojale bevegelsen Momentum, med rundt 40.000 medlemmer, støtter Long-Bailey. Da bevegelsen stemte over om de stilte seg bak Long-Bailey, deltok bare 7350. 70 prosent støttet Long-Bailey.

Vil ha oppgjør

Både Starmer og Long-Bailey er jurister med arbeiderklassebakgrunn. Starmer er fra London, mens Long-Bailey er fra Manchester. Hun mener blant annet at Labour må ta inn over seg at partiets brexit-politikk var hovedårsaken til valgfiaskoen.

«Hvis vi skal være ærlige, så ønsket vi enten at utmeldingen fra EU skulle skje i det stille og deretter forsvinne, eller så prøvde vi aktivt å endre folks syn på resultatet av folkeavstemningen,» skrev Long-Bailey i avisa The Guardian forrige uke.

– Mange føler det er noe galt i at deres lover utformes hundrevis av miles borte av en fjern og byråkratisk elite i Brussel som stort sett ikke kan stilles til ansvar, sa Long-Bailey da hun lanserte sin kampanje i Manchester fredag.

Hun la til at avstanden til landets egen politiske elite i Westminster kan føles like lang. Long-Bailey lovet blant annet å ta et oppgjør med «herreklubben i politikken» og kjempe for hennes hjertesak, en «grønn new deal», som innebærer en storstilt grønn omstilling av industrien.

yohans@klassekampen.no

Onsdag 26. februar 2020
SJANSESPILL: Å legge seg ut med den proisraelske lobbyen i USA er en strategisk risikosport, sier Midtøsten-ekspert Hilde Henriksen Waage.
Tirsdag 25. februar 2020
SKJEBNESAK: Det kan ta år før Wikileaks-grunnlegger Julian Assanges skjebne blir avgjort. I går startet rettssaken om utlevering til USA, under kaotiske omstendigheter.
Mandag 24. februar 2020
UTSATT: Alle de drepte i Hanau var ofre for innvandrerhat, mener representant for Tysklands kurdere. Han anklager ­Tyrkia for å buke angrepet politisk.
Lørdag 22. februar 2020
STOPPES: Bolivias tidligere president Evo Morales ble tvunget ut av landet. Nå nektes han å stille til senatsvalget fordi han ikke bor der.
Fredag 21. februar 2020
RYSTES: Onsdagens terror i den tyske byen Hanau føyer seg inn i en lang rekke høyreekstreme angrep de siste åra.
Torsdag 20. februar 2020
TRUET: FN prøver å holde Genève-forhandlingene i gang etter at havna i Tripoli ble angrepet tirsdag.
Onsdag 19. februar 2020
FLØYKAMP: Den voksende høyresida i de tyske kristendemokratene angriper partileder Angela Merkel. Nå vil de ta oppgjør med partiets innvandrings- og klimapolitikk.
Tirsdag 18. februar 2020
FRONTER: Motsetningene som har oppstått mellom Russland og Tyrkia i Idlib, kan få konsekvenser i Nord-Syria, frykter den kurdiske YPG-militsens talsmann.
Mandag 17. februar 2020
GIV AKT: Nesten halvparten av Jair Bolsonaros regjering er militære. – Det gir presidenten en dårlig posisjon i kongressen, sier forsker.
Lørdag 15. februar 2020
FLYKTNINGER: Det italienske senatet stemte denne uka for å fjerne Lega-leder Matteo Salvinis immunitet i en kidnappingssak. Salvini vil bruke saken for å fremme sin politikk, mener m­otstanderne.