Lørdag 18. januar 2020
I MEDIELYSET: Ifølge Kim Arne Hammerstad kommer vi til å se mer av såkalte pratskandaler, som da Frps Sylvi Listhaugs Facebook-innlegg førte til at hun gikk av som justisminister i 2018. FOTO: GORM KALLESTAD, NTB SCANPIX
Encyclopædia scandalica
Overtramp: Alle disse skandalene som kom og gikk, ikke visste jeg at det var selve livet.

ANMELDELSE

Hukommelsen prosesserer politiske skandaler på samme måte som fyllesyke. Det føles så utrolig intenst mens det står på, men allerede dagen etter er det komplett umulig å huske hvordan det var.

På åtte dager i 2012 publiserte for eksempel norske medier hele 3330 saker om statssekretær Roger Ingebrigtsens forhold til en yngre kvinne i Arbeiderpartiet. I disse åtte dagene må Ingebrigtsen-saken ha føltes som den viktigste saken i Norge. Hvor mange husker eller bryr seg om denne skandalen i dag, bortsett fra dem som var personlig involvert? Ikke jeg i alle fall, og jeg skreiv flere av sakene om Ingebrigtsen selv som politisk journalist i denne avisa.

Nå kommer imidlertid en bok som kan hjelpe oss ikke bare med hukommelsen, men også å forstå mer av alle disse små og store skandalene som med ujevne mellomrom feier over landet vårt. Statsviter Kim Arne Hammerstads bok «Politiske skandaler. Sex, korrupsjon og maktkamp» er mer enn noe annet et encyclopædia scandalica, der samtlige norske politiske skandaler etter krigen blir sortert, analysert og diskutert. Det er 40 av dem, dersom vi legger forfatterens trepunktsdefinisjon til grunn:

Et overtramp må være begått, og overtrampet må bli kjent.

Fakta

SAKPROSA

Kim Arne Hammerstad

Politiske skandaler. Sex, korrupsjon og maktkamp

Res publica 2020, 256 sider

• Overtrampet må få nasjonal oppmerksomhet.

• Skandalen må ha et klart personfokus.

Hammerstad sorterer sine skandaler i fire kategorier: Privatlivsskandaler, økonomiskandaler, maktskandaler og pratskandaler. I den første kategorien finner vi alt fra Per Sandbergs berusa opptreden på Stortingets talerstol i 2006 til 2018s metoo-skandaler. Betegnende nok rammer slike skandaler hittil utelukkende menn.

Økonomiskandaler handler om politikere som underslår, ikke rapporterer gaver eller snyter på skatten. Åslaug Hagas famøse stabbur kan nevnes som et eksempel.

En maktskandale oppstår når en politiker skjøtter sitt verv på kritikkverdig vis. Det kan være kostnadssprekk (Olemic Thommessen), slumsete omgang med sensitiv informasjon (Per Sandberg, igjen) eller problemer med inhabilitet (Manuela Ramin-Osmundsen).

Den mest interessante kategorien er de såkalte pratskandalene. Foreløpig har vi bare hatt to slike: Sylvi Listhaugs Facebook-beskyldning om at Ap er mer opptatt av terroristers rettssikkerhet enn nasjonens sikkerhet, og Trine Skei Grandes utskjelling av Abid Raja for åpen mobilhøyttaler. Imidlertid spår Hammerstad at det vil komme langt flere slike skandaler, av to grunner. For det første fører økt polarisering til at politikerne rett og slett sier drøyere ting. For det andre gjør sosiale medier at flere ufiltrerte uttalelser fra politikere slipper ut i en større offentlighet.

Hammerstad har rett i at «pratskandaler» er noe vi vil se mer av. Men det spørs om han ikke i for stor grad legger skylda på det som i utgangspunktet blir sagt. Sosiale medier gjør det nemlig ikke bare enklere for politikere å tråkke feil, men pisker også opp stormer av reaksjoner som i seg selv kan bidra til å skape eller forsterke skandaler. De siste årene har flere pekt på at offentligheten har blitt mer politisk korrekt og at vi lar oss lettere krenke enn før. Det skulle være interessant å høre hva skandale­eksperten Hammerstad tenker om dette.

De siste tiårene har vi fått en bratt økning i antall politiske skandaler. Fram til midten av 1980-tallet finner Hammerstad bare én eneste skandale i norsk politikk, statsminister Per Bortens lekkasje av sensitive dokumenter under EEC-striden i 1971. De øvrige 39 har kommet etter 1986, og i toppåret 2018 fikk vi hele seks politiske skandaler!

Her ligger det viktige spørsmål. Hva er årsaken til at antall skandaler har økt? Ove Vanebo, forfatter av «Krisehåndboka», som tar for seg håndtering av slike skandaler, har tidligere påpekt er det lite trolig at vi har fått et moralsk sammenbrudd blant norske politikere de siste årene. Hammerstad kopler økningen til utviklingen i mediene og tabloidiseringen som kom midt i 1980-årene. Han påpeker og det interessante paradokset i at antallet skandaler har økt i takt med antall profesjonelle PR-rådgivere i politikken. Ingenting tyder altså på at denne yrkesgruppa gjør jobben sin skikkelig.

Et vel så interessant spørsmål er hva alle disse skandalene gjør med den offentlige debatten. Hammerstad slår fast at skandaler har lite eller ingenting å si for partiers oppslutning. Samtidig bekymrer han seg for at sensasjonsfokuset i skandalene kan ta «oksygenet fra det som objektivt sett er langt viktigere politiske saker».

Denne anmelderen skulle ønske seg at Hammerstad var villig til å drøfte slike spørsmål mer inngående. Den store styrken i «Politiske skandaler» ligger i materialet og i katalogiseringen av norske skandaler. Når det kommer til å analysere større sammenhenger, skraper forfatteren for det meste i overflata.

Kim Arne Hammerstads leksikon over politiske skandaler er likevel et solid grunnlag for å forstå mer av både fortida og framtidas skandaler i norsk politikk. Dessuten er boka langt mer underholdende enn leksika flest. Det sørger det burleske rollegalleriet i norsk politikk for.

bokmagasinet@klassekampen.no

Lørdag 15. februar 2020
Afrika: Dr. Livingstone er ikke lenger hovedperson i fortellingen om sin siste reis.
Lørdag 8. februar 2020
Tilknytning: «Informerte borgere?» viser hvordan nordmenn orienterer seg i samfunnet – uten å moralisere over mediebruken.
Lørdag 1. februar 2020
Historieløst: Rasmus Hage Dallands bok de identitære er svært problematisk.
Lørdag 25. januar 2020
Det nye arbeidslivet: I Amazons lagerhaller kan ingen høre deg skrike.
Lørdag 18. januar 2020
Overtramp: Alle disse skandalene som kom og gikk, ikke visste jeg at det var selve livet.
Lørdag 11. januar 2020
En prestasjon: Jesmyn Wards tredje roman er en vond fortelling verdt å lese.
Lørdag 4. januar 2020
Erindring: «Hjemsøkelse» er en uforlignelig roman fra en like uforlignelig forfatter.
Lørdag 28. desember 2019
Brev: I «Kærlig hilsen, Tove» skriver Tove Ditlevsen til redaktøren sin Mogens Knudsen – om alt.
Lørdag 21. desember 2019
Syklisk: Naja Marie Aidts dikt skaper avtrykk av en oppvekst, i en vill bilderikdom.ANMELDELSEEt av de første diktene i Naja Marie Aidts «Poesibok»,...
Lørdag 14. desember 2019
Noko eige: På radikalt vis utfordrar Cecilie Løveid alt som har stivna i språket.