Torsdag 16. januar 2020
RADIOAKTIVT RADARPAR: USAs president Donald Trump og Storbritannias statsminister Boris Johnson (til venstre) er nære allierte og representerer henholdsvis verdens største og tredje største atomvåpenmakt. FOTO: SAUL LOEB, AFP/NTB SCANPIX
Tidligere sjefinspektør i FNs atombyrå advarer mot «ignorant» Iran-opptrapping:
Får refs for Iran-kjør
Robert Kelley
DÉJÀ VU: Iran er ikke i ferd med å utvikle atomvåpen, slik flere vestlige ledere igjen påstår. Det fastslår Robert Kelley, som ledet FN-byrået IAEAs våpeninspeksjoner i Irak.

IRAN

«Det er avgjørende at Iran aldri skaffer seg et atomvåpen.»

Slik åpnet Storbritannias utenriksminister Dominic Raab en kommentar på Twitter tirsdag, der han forklarte hvorfor Storbritannia, Tyskland og Frankrike hadde klagd inn Iran for brudd på atomavtalen fra 2015.

Avtalen ble inngått mellom Iran, USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og EU for å sikre omverdenen innsyn i Irans atomprogram mot at sanksjoner mot landet skulle løftes.

President Donald Trump, en nær alliert av Irans erkefiender Saudi-Arabia og Israel, trakk USA fra atomavtalen i 2018. Trump fulgte opp med å underlegge Iran omfattende sanksjoner.

Fakta

Atomavtalen med Iran:

• I 2015 inngikk USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og EU den såkalte atomavtalen med Iran.

• Joint Comprehensive Plan of Action (JCPOA), som avtalen formelt heter, gir internasjonalt innsyn i og legger sterke begrensninger på Irans atomprogram.

• Til gjengjeld ble økonomiske sanksjoner mot Iran opphevet.

• Et viktig formål med avtalen var å fjerne mistanken om at Iran i hemmelighet planla å utvikle atomvåpen.

• Iran har gjentatte ganger sagt at de ikke vil ha atomvåpen.

Kilde: NTB

– Går i oppløsning

Iran svarte den gangen med å se bort fra flere av sine forpliktelser i atomavtalen og viste til at avtalens artikler 26 og 36 åpner for en slik reaksjon dersom en av de andre partene trakk seg.

Tidligere i januar, to dager etter at USA likviderte Irans toppgeneral Qasem Soleimani, varslet den iranske regjeringen at den kom til å se bort fra avtalens begrensninger på antall sentrifuger til anriking av uran.

– Avtalen var god, og det er synd at den sakte har gått i oppløsning, sier Robert Kelley til Klassekampen.

Kelley har 35 års erfaring fra USAs energidepartement og har vært sjefinspektør i Irak for FNs atomenergibyrå (IAEA) i to omganger. Han jobbet blant annet tett med analysen av informasjon om Iraks påståtte atomvåpenprogram i forkant av USAs invasjon av landet i 2003.

I dag er Kelley ansatt ved svenske Stockholm International Peace Research Institute (Sipri).

De tre EU-landenes klage utløser en tvisteløsningsmekanisme, som blant annet kan føre til at FN-sanksjoner igjen blir innført mot Iran. Landene understreker i sin fellesuttalelse at de fortsatt slutter opp om atomavtalen.

– Hvorfor gjør EU-landene dette nå?

– Det er en reaksjon på at Iran har provosert dem ved å si at de ikke vil holde seg innenfor grensene i avtalen, sier Kelley.

– Men dette er en politisk, ikke en teknisk, reaksjon.

Kelley sier Irans posisjon er at «de ikke er ute av avtalen, men at dens grenser er vilkårlige, og at de ikke vil følge dem om de ikke får innrømmelser tilbake».

Avtalen, som tok tolv år å forhandle fram, skulle normalisere Vestens forhold til Iran. Men det har ikke skjedd.

– Iran har aldri fått noen innrømmelser fra USA og de andre landene i avtalen. I stedet gikk de andre landene, først og fremst USA, i motsatt retning og innførte mer sanksjoner, sier Kelley. Dette har ifølge Kelley skjedd til tross for at Iran for lengst har gitt opp tidligere ambisjoner om å bygge atomvåpen.

Avviser påstander

Forrige uke sa Frankrikes utenriksminister Jean-Yves Le Drian til RTL at Iran kan rekke å utvikle atomvåpen innen ett til to år, dersom landet fortsetter dagens kurs.

– Jeg reagerer sterkt på påstander om at dette betyr at Iran kan gjenoppta sin jakt på atomvåpen, sier Robert Kelley.

Han er overbevist om at Iran sluttet å prøve å utvikle atomvåpen i 2004. Påstander om at Iran nå vil gjenoppta dette arbeidet er «feilaktige» og «kommer fra en ignorant politisk klasse uten noen vitenskapelig utdanning», mener han.

– Jeg sjokkeres av den politiske klassens lave nivå på teknisk utdanning, manglende grunnleggende kunnskap og manglende evne til å bruke logikk, sier han.

Storbritannias statsminister Boris Johnson har uttalt at dagens atomavtale, dersom den vrakes, bør erstattes av en «Trump-avtale».

Robert Kelley har liten forståelse for Johnsons utspill:

– Ideen om at Trump skal forhandle fram en ny avtale med Iran etter å ha presset disse sanksjonene ned halsen deres, er latterlig.

utenriks@klassekampen.no

Onsdag 26. februar 2020
SJANSESPILL: Å legge seg ut med den proisraelske lobbyen i USA er en strategisk risikosport, sier Midtøsten-ekspert Hilde Henriksen Waage.
Tirsdag 25. februar 2020
SKJEBNESAK: Det kan ta år før Wikileaks-grunnlegger Julian Assanges skjebne blir avgjort. I går startet rettssaken om utlevering til USA, under kaotiske omstendigheter.
Mandag 24. februar 2020
UTSATT: Alle de drepte i Hanau var ofre for innvandrerhat, mener representant for Tysklands kurdere. Han anklager ­Tyrkia for å buke angrepet politisk.
Lørdag 22. februar 2020
STOPPES: Bolivias tidligere president Evo Morales ble tvunget ut av landet. Nå nektes han å stille til senatsvalget fordi han ikke bor der.
Fredag 21. februar 2020
RYSTES: Onsdagens terror i den tyske byen Hanau føyer seg inn i en lang rekke høyreekstreme angrep de siste åra.
Torsdag 20. februar 2020
TRUET: FN prøver å holde Genève-forhandlingene i gang etter at havna i Tripoli ble angrepet tirsdag.
Onsdag 19. februar 2020
FLØYKAMP: Den voksende høyresida i de tyske kristendemokratene angriper partileder Angela Merkel. Nå vil de ta oppgjør med partiets innvandrings- og klimapolitikk.
Tirsdag 18. februar 2020
FRONTER: Motsetningene som har oppstått mellom Russland og Tyrkia i Idlib, kan få konsekvenser i Nord-Syria, frykter den kurdiske YPG-militsens talsmann.
Mandag 17. februar 2020
GIV AKT: Nesten halvparten av Jair Bolsonaros regjering er militære. – Det gir presidenten en dårlig posisjon i kongressen, sier forsker.
Lørdag 15. februar 2020
FLYKTNINGER: Det italienske senatet stemte denne uka for å fjerne Lega-leder Matteo Salvinis immunitet i en kidnappingssak. Salvini vil bruke saken for å fremme sin politikk, mener m­otstanderne.