Tirsdag 14. januar 2020
SKARPT: Tusenvis demonstrerte i helga i Teheran mot at myndighetene først benektet at det var Iran som skjøt ned et passasjerfly sist onsdag. Videoer på nettet ser ut til å vise at politi skjøt med skarpt og tåregass mot demonstrantene. FOTO: AP/NTB SCANPIX
Nedskytingen av flyet og hardkjør fra USA kan svekke støtta til atomavtalen i Iran:
Frontene skjerpes i Iran
UROLIG: I helga protesterte iranere mot landets ledere. Mange har mistet troa på president Hassan Rouhanis politiske prosjekt, mener forsker.

IRAN

Irans president Hassan Rouhani har lovet å stille de skyldige til ansvar etter at et ukrainsk passasjerfly forrige uke ble skutt ned med et iransk luftvernmissil.

I helga demonstrerte minst 3000 mennesker i Irans hovedstad Teheran. De krevde at landets ledelse må gå.

«Det foregår protester i flere iranske byer, men de ser ut til å ha et relativt begrenset omfang for øyeblikket», skriver Henriette Ullavik Erstad, forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi), i en ­e-post til Klassekampen.

Fakta

Flystyrten i Iran:

• Ukraine International Airlines flight 752 ble skutt ned kort tid etter avgang fra den internasjonale flyplassen i Teheran onsdag 8. januar.

• Alle 176 om bord omkom. Blant de døde var 82 iranere og 63 kanadiere, flere med dobbelt statsborgerskap. Det var også elleve ukrainere, ti svensker, sju afghanere og tre briter om bord.

• Torsdag 9. januar sa Canadas regjering at etterretning tyder på at flyet ble skutt ned av Iran, og at det kan ha skjedd ved en feiltakelse.

• Etter først å ha benektet det, innrømmet Iran lørdag at landets forsvar skjøt ned flyet ved en feil. De skylder på menneskelig svikt.

Uvisst hva som skjer

Erstad mener det er vanskelig å forutse hva Irans ledere kommer til å gjøre framover.

«Den tragiske nedskytningen av det ukrainske flyet var riktignok en stor ydmykelse for regimet, og det kan være at de ønsker å vise styrke og handlingskraft i tida som kommer. Samtidig har de gitt uttrykk for at det ikke er ønskelig med en ytterligere konflikt-eskalering med USA. Dersom det skulle komme nye angrep, er det kanskje derfor mer sannsynlig at disse vil komme fra Iran-støttede sjiamilitser», skriver hun.

Både Rouhani og Irans øverste leder, Ali Khamenei, har sterkt beklaget nedskytingen. Det har også øverstkommanderende for Revolusjonsgardens flyvåpen, brigadegeneral Amir Ali Hajizadeh.

Soldaten som skjøt mot flyet fordi han trodde at det var en amerikansk krysserrakett, skal ha vært alene om beslutningen, siden all kommunikasjon var nede som følge av såkalt jamming. Få timer før hadde Iran skutt mot amerikanske baser i Irak. Iranske styrker var derfor i høy beredskap i tilfelle gjengjeldelse.

Kan miste støtte

Konflikten mellom USA og Iran har skjerpet seg kraftig den siste tida, med hendelser som USAs likvidering av den iranske generalen Qasem Soleimani, Irans angrep på baser i Irak, og alle kontroversene rundt atomavtalen,

USA trakk seg ensidig ut av atomavtalen i mai 2018. Etter USAs likvidering av Soleimani 3. januar kunngjorde Iran at de vil slå en strek over deler av atomavtalen og trappe opp anrikingen av uran. Iran fastholder imidlertid at landets atomprogram kun har et sivilt formål, og at de ikke har planer om å utvikle atomvåpen.

Iran fortsetter også samarbeidet med Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), som skal fortsette å overvåke det iranske atomprogrammet.

EU lovet torsdag at de vil holde fast ved atomavtalen, trass i at USA har trukket seg og iranerne har slått en strek over deler av avtalen. EU ser avtalen som «et viktig redskap for regional stabilitet» og advarer Iran mot å ta beslutninger som ikke kan endres. Også Russland oppfordrer til å «sikre fortsatt gjennomføring av avtalen».

USA har samlet Iran

Erstad peker på at siden USA trakk seg fra avtalen i 2018, har man sett at også Irans mer moderate og reformvennlige krefter har fått en hardere tone mot USA.

Hun viser til at det politiske landskapet i Iran lenge har vært polarisert, og at den islamske republikkens politiske system består av mange, ofte konkurrerende institusjoner, samt uformelle maktstrukturer med stor innflytelse.

Fram til nedskytingen av flyet sist uke mener hun at man også så tegn til at USAs atferd hadde en viss samlende effekt blant Irans befolkning. Trumps trussel om å angripe viktige kulturarvsteder ble sett som en trussel mot iranerne og deres kultur, ikke mot regimet.

«Folkemengdene som tok til gatene i Iran forrige uke indikerte ikke nødvendigvis støtte for regimet – men en nasjon som sto sammen mot USA», poengterer hun.

Selv om Rouhani-regjeringens utenrikspolitiske prosjekt har vært å gi Iran en mer konstruktiv rolle i det internasjonale samfunnet, mener Erstad at USAs hardkjør har gitt regjeringen lite å stille opp med på hjemmebane. Flere iranere har også mistet troa på Rouhanis politiske prosjekt, i og med at atomavtalen aldri fikk mulighet til å føre til sosioøkonomisk utvikling i Iran, og sanksjonsregimet er svært ødeleggende for økonomien.

«Dette har gitt landets mer reaksjonære og kompromissløse krefter økt handlingsrom», mener forskeren.

sissel.henriksen@hotmail.com.

Onsdag 19. februar 2020
FLØYKAMP: Den voksende høyresida i de tyske kristendemokratene angriper partileder Angela Merkel. Nå vil de ta oppgjør med partiets innvandrings- og klimapolitikk.
Tirsdag 18. februar 2020
FRONTER: Motsetningene som har oppstått mellom Russland og Tyrkia i Idlib, kan få konsekvenser i Nord-Syria, frykter den kurdiske YPG-militsens talsmann.
Mandag 17. februar 2020
GIV AKT: Nesten halvparten av Jair Bolsonaros regjering er militære. – Det gir presidenten en dårlig posisjon i kongressen, sier forsker.
Lørdag 15. februar 2020
FLYKTNINGER: Det italienske senatet stemte denne uka for å fjerne Lega-leder Matteo Salvinis immunitet i en kidnappingssak. Salvini vil bruke saken for å fremme sin politikk, mener m­otstanderne.
Fredag 14. februar 2020
ENIGE: Nato skal styrke treningsoppdraget i Irak, mens USA ønsker å trappe ned. – USA trenger Natos hjelp til å redde ansikt, sier irakisk analytiker.
Torsdag 13. februar 2020
TOPPER: Flertallet av velgere med lav inntekt, folk under 45 år og de som vil ha ny helsepolitikk, stemte på Bernie Sanders i New Hampshire. Rundt neste sving venter en vanskelig utfordrer.
Onsdag 12. februar 2020
SAMLING: Tirsdag gjorde venstre­partiet Sinn Féin det klart at de vil ha folkeavstemning om irsk gjenforening innen de neste fem årene.
Tirsdag 11. februar 2020
ANSPENT: Tyrkias opptrapping i Idlib i Syria er en farlig utvikling, sier tyrkisk opposisjonspolitiker. I går ble fem tyrkiske soldater drept av Syrias regjeringsstyrker.
Mandag 10. februar 2020
LANDBYTTE: Mange palestinere i Israel har israelsk statsborgerskap. Det står de i fare for å bli fratatt om USAs planer om landbytte blir virkelighet.
Lørdag 8. februar 2020
HISTORISK: Denne uka samarbeidet høyresida i Tyskland med høyreekstreme for første gang siden andre verdenskrig.