Mandag 13. januar 2020
UTÅLMODIG: Finansminister Siv Jensen (Frp) vil ha slutt på at digitale gigantselskaper skatter minimalt. Her er hun på NHOs årskonferanse i Oslo.
• Full strid mellom Frankrike og USA om ny Google-skatt • Flere land ønsker å følge etter franskmennene
Åpner for norsk IT-skatt
Finansminister Siv Jensen vil få nett­gigantene til å betale mer skatt. Hvis internasjonale organisasjoner ikke finner en løsning i 2020, vil hun innføre en norsk digitalskatt.

medier

«Google-skatten» har vært et hett tema i europeisk politikk de siste årene.

Digitale kjemper som Google og Facebook tar stadig større jafser av det norske annonsemarkedet, men betaler minimalt med skatt til Norge. Dette kan de gjøre fordi hovedkontorene deres ligger i lavskattland som Irland.

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) har i flere år jobbet for å få på plass et felles regelverk som skal sørge for at de store IT-selskapene betaler skatt der hvor de genererer profitt. Det er varslet at en løsning skal på plass i 2020.

I mellomtida tar flere land grep selv. Frankrike innførte en avgift for digitale storselskaper i fjor, og 1. januar i år fulgte Italia etter.

Finansminister Siv Jensen (Frp) har så langt ventet på en internasjonal løsning, men nå gjør hun det klart at også hennes tålmodighet har en grense:

– Det må komme en avklaring i 2020. Jo lenger vi holder på, jo større og sterkere vokser disse selskapene seg, sier hun.

Fakta

Digitalskatt:

• OECD forsøker å få på plass et internasjonalt skatteregelverk for multinasjonale digitale selskaper, ofte kalt Google-skatt.

• Regelverket skal sikre at selskapene betaler skatt i land hvor de har betydelig aktivitet og genererer profitt, selv om de ikke er fysisk til stede.

• Flere land innfører samtidig nasjonal beskatning av de store digitale selskapene.

• Frankrike innførte digitalskatt i fjor, mens Italia innførte den fra 1. januar. I tillegg forbereder land som Storbritannia, Østerrike og Belgia en digitalskatt på inntil 5 prosent av omsetningen.

Klar med norsk løsning

I oktober la OECD fram et forslag til rammeverk som 134 land nå forhandler om. Jensen sier at arbeidet går framover og at man kan se konturene av en løsning, ifølge de siste signalene hun har fått.

– Jeg håper i det lengste at vi lykkes, og tror vi gjør det. Men hvis det skulle vise seg ikke å være tilfelle, må vi umiddelbart få på plass en norsk løsning, sier hun.

– Vil det bli en liknende skatt som i Frankrike?

– Det vil jeg ikke ha sagt noe om nå. Men vi har fått en faglig god forståelse for problemfeltet, så det vil ikke nødvendigvis være et veldig langtekkelig arbeid fra norsk side hvis vi må innføre noe særnorsk.

Frankrike går foran

Ifølge The New York Times er det nå 15 land som planlegger å innføre særnasjonale digitalskatter innen juni i år.

Frankrike har ledet an med en omsetningsavgift på 3 prosent, som ble innført i fjor sommer. Den gjelder for digitale selskaper som har en omsetning på mer enn 750 millioner euro globalt eller 25 millioner euro i Frankrike.

«Frankrike har ønsket å gå foran med et godt eksempel ved å innføre denne avgifta», skriver den franske ambassadøren i Norge, Pierre-Mathieu Duhamel, i en e-post til Klassekampen.

Han forteller at Frankrike tok grep etter å ha slått fast at de store digitale selskapene «ikke betaler eller betaler veldig lite skatt i forhold til omfanget av deres aktiviteter».

«Denne situasjonen er ikke akseptabel, først og fremst med tanke på samfunnet for øvrig og prinsippene som ligger til grunn for skattesystemet», skriver han.

Trues med straffetoll

Omsetningsavgifta er nå blitt gjenstand for en heftig krangel mellom Frankrike og USA, ettersom den rammer flere amerikanske selskaper.

USA truer med straffetoll på en rekke franske varer. Forrige mandag hadde finansministrene i de respektive landene samtaler, og ifølge The New York Times håper partene å komme til en løsning før de møtes under World Economic Forum i Davos i Sveits neste uke.

Dersom USA iverksetter sanksjoner mot Frankrike, sier Pierre-Mathieu Duhamel at disse, i overensstemmelse med EU, vil bli oppfattet som ubegrunnede og derfor «innebære et tilsvar fra unionen».

«Vi håper jo at vi ikke kommer så langt, og vi har et klart mål om å komme frem til en overensstemmelse med USA og de andre landene som deltar i OECD-forhandlingene», skriver ambassadøren.

Duhamel forteller at beskatningen først og fremst handler om å styrke rettferdigheten i skattesystemet.

«Men det handler like mye om å vise at et slikt tiltak er mulig, og dermed fremskynde diskusjonene i OECD for å komme frem til et internasjonalt system for skattlegging av digitale aktiviteter», skriver han.

Den særfranske beskatningen vil forsvinne når OECD-landene har kommet fram til et slikt fellessystem, understreker Duhamel.

Forventer ikke milliarder

Siv Jensen håper at de to landene finner en løsning.

– Jeg tenker at vi må puste litt med magen. Men det er helt åpenbart at noe av utfordringen med OECD-arbeidet ligger i kjølvannet av konflikten mellom USA og Frankrike. Landes den, landes mye annet også, sier hun.

– Kan du si noe om hvilken effekt forslaget fra OECD vil ha for Norge?

– Det viktigste er at det har en effekt på selskapene. Vi har disse store gigantene som tjener veldig mye penger og skatter veldig lite, og det er det man vil til livs, sier hun.

Ifølge beregninger fra mediebyrået Group M omsatte Google for 3,8 milliarder kroner i Norge i fjor, mens Facebook hadde en omsetning på om lag 2 milliarder kroner.

De to selskapene skattet henholdsvis 4 millioner og 2,9 millioner kroner til Norge i 2018. Finansministeren tror ikke man skal forvente at OECDs løsning vil føre til at det «vil velte milliarder av skatteinntekter innover Norge eller andre land».

– Det er det ikke gitt at det gjør. Det viktigste for meg er at disse selskapene kommer i ekte skatteposisjon, med en egnet fordeling til de som skal ha en del av kaka, sier hun.

Skattenettverk: «Skandale»

Tax Justice Network har regnet på forslaget som kom fra OECD i oktober, og mener det er «en skandale» hvis det er det som blir løsningen.

Sigrid Klæboe Jacobsen, leder av Tax Justice Network i Norge, sa til NRK at ifølge deres beregninger ville det føre til at bare 5 prosent av pengene som i dag er i skatteparadiser, vil bli skattlagt.

Siv Jensen mener imidlertid at det vil være et stort framskritt å komme til enighet om et felles rammeverk.

– Det kan potensielt være et veldig godt utgangspunkt for å videreutvikle regelverket framover. De siste årene har vi framforhandlet mange forbedringer av internasjonale skatteavtaler. Vi har gått fra en situasjon hvor vi bare har snakket om skatteparadiser, til at vi har fått mange færre av dem, sier hun.

Jensen påpeker samtidig at beskatning av IT-gigantene bare løser en liten del av en større utfordring: at disse selskapene har tilnærmet monopol.

– Vi må diskutere helt andre virkemidler, som regelverk for oppkjøp og sammenslåinger. Dette tar jeg opp igjen og igjen i internasjonale forumer, sier hun.

mariv@klassekampen.no

Mandag 17. februar 2020
Kulturrådet har bedt Bylarm om å betale artistene bedre, og samtidig kuttet i støtta til festivalen. – De kveler Bylarms sjel, sier programsjef Joakim Haugland.
Fredag 14. februar 2020
SSB presenterer misvisende besøkstall ved norske teatre, vedgår byrået selv. BI-professor Anne-Britt Gran sier at statistikken skjuler en betydelig markedssvikt.
Torsdag 13. februar 2020
NTB-sjef Sarah Sørheim vil innføre en ny type avtale for levering av nyhetsstoff, der nyhetsbyrået skiller på redaksjonelle medier og andre. Diskriminering, svarer Resett-redaktør Helge Lurås.
Onsdag 12. februar 2020
Da Martin Svedman skrev sin første diktsamling, ville han gjøre den så tilgjengelig som mulig. – Jeg ønsket at den skulle treffe flere enn bare poesi­kjennerne, sier han.
Tirsdag 11. februar 2020
Ifølge Pressens Faglige Utvalg er det innafor presse­etikken å omtale islam som «nazisme» – og å bruke ord som «jødesvin» i humor. – Tilliten til PFU er skadet, sier Anti­rasistisk Senter.
Mandag 10. februar 2020
Espen Haavardsholm konsentrerer seg om prosaen og vonar venstresida vil sameinast om politiske løysingar.
Lørdag 8. februar 2020
Trygve Skaugs nye diktsamling selger i bøtter og spann, men kritikerne er uenige om han egentlig skriver «poesi». Forlaget hans har heller ikke meldt opp boka til innkjøpsordningen.
Torsdag 6. februar 2020
Venstre forventer at regjeringen kutter statsstøtta til Human Rights Service. SV og Rødt vil også ta fra dem årets tilskudd.
Onsdag 5. februar 2020
Antirasistisk Senter politianmelder Human Rights Service for en illustrasjon som viser Sumaya Jirde Ali sammen med en kakerlakk.
Tirsdag 4. februar 2020
Manglende tilsvar, personangrep og «svertesaker». Flere politikere mener Resett begår åpenbare presseetiske overtramp.