Lørdag 11. januar 2020
STORT: Plattformsjef Elin Marie Halvorsen, konsernsjef Eldar Sætre, statsminister Erna Solberg og Stavanger-ordfører Kari Nessa Nordtun feiret tirsdag åpningen av Sverdrup-feltet. FOTO: CARINA JOHANSEN, NTB SCANPIX
Oljebransjen lover å bli klimanøytrale innen 2050. Hvordan det skal skje, får vi vite i februar:
Har ingen plan klar
VENTER: Equinor lanserte nye klimamål rett før de åpnet Johan Sverdrup-feltet. Sam­tidig jobber hele bransjen med den faktiske planen for klimakutt.

industri

– Equinor har lansert sine ambisiøse planer for storstilt elektrifisering av norsk sokkel. Det er nesten lov til å spørre: Kunne dette året fått en bedre klimastart?

Statsminister Erna Solberg (H) var ikke forsiktig i språkbruken i sin tale til NHOs årskonferanse onsdag. Hun føyde seg inn i rekka av dem som skamroste norsk oljesektor for de nye klimamålene de har satt seg: Sektoren skal kutte egne utslipp med 40 prosent innen 2030, og bli tilnærmet klimanøytrale innen 2050.

Det er bare en hake: Planen for hvordan dette skal gjøres er ikke klar. Den jobbes det fortsatt med.

Rådet i samarbeidsorganet KonKraft, der både arbeidsgiversida og fagbevegelsen er representert (se faktaboks), skal vedta klimastrategien på sitt møte 5. februar.

Fakta

KonKraft:

• KonKraft er et samarbeidsorgan som jobber for å sikre konkurranseevnen til norsk sokkel. Målsettingen er at Norge skal være «et attraktivt investeringsområde for norsk og internasjonal olje- og gassindustri, inkludert leverandørbedrifter og maritim næring».

• På arbeidsgiversida deltar Norsk Olje og Gass, Norges Rederiforbund og Norsk Industri.

• Fra fagbevegelsen er LO, og LO-forbundene Fellesforbundet og Industri Energi med.

I tide til åpning

KonKraft har over lengre tid jobbet med planene som skal danne grunnlag for klimamålene som ble presentert på to pressekonferanser mandag – én i regi av Equinor, én av KonKraft selv.

Klimamålene ble lagt fram mandag, så var det storstilt åpning av gigantfeltet Johan Sverdrup tirsdag, før klimamålene ble omfavnet av en samlet næringslivselite under NHO-konferansen onsdag.

Klassekampen har vært i kontakt med Equinor for å høre om de har en mer konkret plan for hvordan de nye målene skal nås. Informasjonsdirektør Bård Glad Pedersen viser til pressemeldingen og en powerpointpresentasjon i forbindelse med lanseringen, og sier mer utfyllende informasjon vil komme under selskapets kapitalmarkedsdag i februar.

Det er Hildegunn T. Blindheim, direktør for klima og miljø i bransjeorganisasjonen Norsk Olje og Gass, som leder arbeidet med Konkrafts klimaplan. Hun føler seg trygg på at den vil få ned utslipp, både i Norge og Europa.

– Det vil også gi en helt annen giv i bransjen for å finne tiltak, lage nye løsninger og ny teknologi, sier hun.

Varsler kraftbehov

– Hvorfor lanserte man målene før planen for hvordan de skal nås er klar?

– Det handler litt om tida og veien. Vi var enige om målene. Da kunne vi like godt gå ut med dem, mens skrivearbeidet krever mer tid.

Blindheim sier rapporten de jobber med vil belyse hvilke områder som vil kreve arbeid: Energieffektivisering, teknologi for CO2-fangst og lagring, hydrogen og havvind. Mye av løsningen vil ligge i elektrifisering av anlegg på sokkelen, sier Blindheim.

– Vil dere gå inn i hvor mye av krafta som skal komme fra land og hvor mye fra havvind?

– Ikke spesifikt. Men ambisjonen gir et klart signal til kraftmarkedet om at det blir behov. Man vet også hvilke regioner det vil være behov for kraft.

– Mesteparten av utslippene kommer når olja og gassen brukes?

Det er utslippene på norsk sokkel vi lettest kan gjøre noe med. Det er betydningsfullt i seg selv. 95 prosent av utslippene kommer i sluttbruk. Men når gassen vår blir eksportert til Europa, som har like krevende klimamål som de også diskuterer å øke, må sluttbrukerne også gjøre tiltak, sier hun.

– Det er i det scenarioet at vi jobber med teknologi, for å kunne tilby produkter for mindre utslipp i sluttbruk. Men vi kan ikke bestemme hva de som kjøper produktene skal gjøre, sier hun.

Mange spørsmål

Mange dilemmaer står ubesvart:

Hvor mye av krafta som skal til for å drive oljeinstallasjonene skal komme fra vindkraft på land, og hvor mye fra havvind?

Hvordan vil kraftbruken kunne påvirke strømprisene?

I hvor stor grad vil klimakuttene skulle tas av leverandørindustrien, og hva slags rammer skal den ha for sitt arbeid?

Hvor stor rolle vil karbonfangst spille, og hvem skal finansiere utbyggingen?

Det ventes at deler av spørsmålene tas opp i KonKrafts strategi.

KonKraft samler både landbasert industri og oljebransjen. Blindheim er klar på at begges interesser må ivaretas. Blant annet vil økt strømbehov få konsekvenser for industrien.

– Det må ikke gå fullstendig på bekostning av landbasert industri. Det er klart det er interessemotsetninger. Men vi må greie å tenke på helheten. Det er styrken i KonKraft-samarbeidet at man kan ta diskusjonene der, sier hun.

Grønne utfordringer

Miljøbevegelsen har er delt i synet på oljesektorens nye klimamål. Bellona-sjef Frederic Hauge ser fram til å se den kommende planen.

– Det viktigste med planen er den teknologien vi utvikler rundt for å gjennomføre den. Teknologien vil ikke gjelde for bare plattformer, men for hele industrien, som for eksempel supplybåter. Det kan gi et stort marked for norsk leverandørindustri, som Norge trenger, sier Bellona-lederen.

Hauge legger til det er viktig å avklare hvilke deler av sokkelen som skal elektrifiseres. Det vil være lite hensiktsmessig å trekke strømkabler til plattformer som snart skal ut av drift.

Naturvernforbundets leder Silje Lundberg peker på at aktørene bak KonKraft er de ivrigste etter å åpne nye felter for oljevirksomhet.

– Det klinger litt hult når de sier de vil kutte utslipp, samtidig som de gjør alt de kan for å forlenge oljealderen. Hvis KonKraft virkelig skal ta inn over seg klimaproblemet, må de tørre å si at Barentshavet nord, utenfor Svalbard, ikke skal åpnes for oljevirksomhet, sier hun.

palh@klassekampen.no

odal@klassekampen.no

Lørdag 25. januar 2020
KRITISKE: Den svenske eiendomsmagnaten Ilija Batljan vil kjøpe velferdsbygg i Norge og leie dem tilbake til det ­offentlige. Men han får motstand.
Fredag 24. januar 2020
EIENDOMSBARON: Den tidligere sosial­demokratiske topp- politikeren Ilija Batljan har tjent seg søkkrik på kjøp av offentlig eiendom i Sverige. Nå står Norge for tur.
Torsdag 23. januar 2020
NYE TIDER: Flere Frp-topper vil lokke Sp over i et framtidig borgerlig regjeringssamarbeid. «Komisk», svarer Sp.
Onsdag 22. januar 2020
VIKEN: Med Frp tilbake i Stortinget kan det gå mot oppløsning av Viken før 2021.
Tirsdag 21. januar 2020
EXIT: Frp-nestor Carl I. Hagen maner sitt gamle parti til å drive nådeløs opposisjonspolitikk. Nå forventer han kamp om ledervervet.
Mandag 20. januar 2020
IGJEN: På Aps landsmøte i fjor vant partileder Jonas Gahr Støre slaget mot dem som vil utvide grensa for selvbestemt abort. Men krigen er ikke vunnet.
Lørdag 18. januar 2020
PLAN: SV vil nå måla i Parisavtalen gjennom prosjektet «grøn ny deal». Eit av tiltaka er å kjøpe kriseramma norske verft, for å gjere dei ­grøne og sikre at arbeidsplassane blir i Noreg.
Fredag 17. januar 2020
KLAR TALE: Det er uholdbare tilstander i luftambulansetjenesten, sier Margit U. Kristoffersen fra gata i Alta. Hun er ikke alene om å mene at staten bør inn og overta ambulanseflyene.
Torsdag 16. januar 2020
URO: Frp vil kun være fornøyd med politiske gjenytelser som kommer i tillegg til regjeringsplattformen, etter at en norsk IS-kvinne ble hentet fra Syria, sier Jon Helgheim (Frp).
Onsdag 15. januar 2020
SPLID: I utkastet til nytt program for LO står det både strenge klimamål og en offensiv utbygging av olje- og gassvirksomheten. Nå brygger det til strid.