Fredag 10. januar 2020
IKKE BESTÅTT: Kunnskapsminister Jan Tore Sanners forslag om tvangsinnføring av karakterbasert opptak får strykkarakter av en nær samlet skolesektor, LO, KS og NHO. Her er han på besøk på Sofienberg skole i Oslo. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN
Regjeringens krav om fritt skolevalg skytes ned i høring:
Ny lov får stryk
MOTSTAND: NHO forventer at regjeringen snur om såkalt fritt skolevalg etter massiv motstand i høringsrunde.

Utdanning

I fjor høst varslet regjeringen at de ville tvinge alle landets fylker til å innføre «fritt skolevalg» i videregående skole. «Fritt skolevalg» er høyresidas navn på karakterbasert opptak. Det innebærer at karakternivå alene avgjør om en elev får skoleplass.

To forslag til lovendring ble sendt på høring, begge innebærer at fylkene må innføre karakterbasert opptak.

Nå viser høringsrunden, som ble avsluttet 31. desember, så sterk motstand at regjeringen kan bli nødt til å skrote hele forslaget. Blant kritikerne er Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).

– NHO avviser begge forslagene, sier Sonja Lovise Berg, avdelingsdirektør for kompetanse og innovasjon i NHO.

Fakta

Inntak i videregående:

• I dag bestemmer fylkene selv inntakssystem for videregående skole. Praksis i ulike fylker varierer mellom nærskolemodell, karakterbasert opptak («fritt skolevalg») eller en hybrid av de to.

• Regjeringen utreder to lovforslag. Begge innebærer at fylkene må innføre karakterbasert opptak. Høringsrunden på forslagene ble avsluttet 31. desember.

Fylkene bestemmer

I dag er det fylkene selv som bestemmer hvilket inntakssystem som skal brukes. Noen har nærskoleprinsippet, som gir elever rett til skoleplass på nærmeste videregående skole. Noen har karakterbasert opptak i hele fylket, mens andre har en kombinasjon av begge systemer.

NHO er kritisk til at fylkene mister råderett over inntakssystemet til videregående skole.

– Regjeringen argumenterer med at karakterbasert opptak vil gi elevene mer frihet. Er ikke NHO for valgfrihet?

– NHO er i prinsippet for valgfrihet, og det skal lønne seg å oppnå gode karakterer. Samtidig ser vi at fritt skolevalg med karakterbasert inntak kan ha uintenderte negative konsekvenser for noen elevgrupper, sier Berg.

Forslag flopper

NHO er ikke alene om å vende tommelen ned. En gjennomgang gjort av Utdanningsnytt viser at regjeringens forslag har fått en kjølig mottakelse.

80 av 140 høringssvar sier blankt nei til begge regjeringens forslag. Blant dem som sier nei, er ni fylker, så å si hele utdanningssektoren, samt tunge aktører som LO og KS. Kritiske punkter som trekkes fram er blant annet svekket lokaldemokrati, fare for skolenedleggelser i distriktene, økt karakterpress i skolen, framveksten av A -og B-skoler, og at elever kan måtte reise langt for å få utdanningen de har krav på.

Responsen må få konsekvenser, mener Berg.

– NHO forventer at regjeringen tar høringssvarene til følge og lytter til høringsinstansene, sier hun.

Oslo utreder ulike modeller

Det samme mener Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet.

– Dette bør være slutten for forslaget. Det er sjelden regjeringen får så massiv motstand fra sektoren som i dette tilfellet, sier han.

Oslo er fylket med størst forskjeller i videregående skole. For å utjevne forskjellene har byrådet har satt ned en arbeidsgruppe som utreder ulike inntaksmodeller.

Oppvekstbyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) mener regjeringens forslag er skadelig.

– Tvungent skolevalg frarøver lokalpolitikernes demokratiske muligheter til å søke løsninger som fungerer lokalt. Det er ulokt på grensa til uforsvarlig, sier hun.

Frihet uansett

Tross kritikken står Høyre fortsatt for såkalt fritt skolevalg.

– Vi har ikke rukket å gå gjennom tilbakemeldingene i høringen på en god måte, men fritt skolevalg er en grunnleggende verdi for oss, sier Kent Gudmundsen, medlem av utdanningskomiteen for Høyre.

Han understreker at det er rom for justeringer.

– Vi er opptatt av å lytte til hvordan gjøre fritt skolevalg best mulig, sier Gudmundsen.

jos@klassekampen.no

Lørdag 25. januar 2020
KRITISKE: Den svenske eiendomsmagnaten Ilija Batljan vil kjøpe velferdsbygg i Norge og leie dem tilbake til det ­offentlige. Men han får motstand.
Fredag 24. januar 2020
EIENDOMSBARON: Den tidligere sosial­demokratiske topp- politikeren Ilija Batljan har tjent seg søkkrik på kjøp av offentlig eiendom i Sverige. Nå står Norge for tur.
Torsdag 23. januar 2020
NYE TIDER: Flere Frp-topper vil lokke Sp over i et framtidig borgerlig regjeringssamarbeid. «Komisk», svarer Sp.
Onsdag 22. januar 2020
VIKEN: Med Frp tilbake i Stortinget kan det gå mot oppløsning av Viken før 2021.
Tirsdag 21. januar 2020
EXIT: Frp-nestor Carl I. Hagen maner sitt gamle parti til å drive nådeløs opposisjonspolitikk. Nå forventer han kamp om ledervervet.
Mandag 20. januar 2020
IGJEN: På Aps landsmøte i fjor vant partileder Jonas Gahr Støre slaget mot dem som vil utvide grensa for selvbestemt abort. Men krigen er ikke vunnet.
Lørdag 18. januar 2020
PLAN: SV vil nå måla i Parisavtalen gjennom prosjektet «grøn ny deal». Eit av tiltaka er å kjøpe kriseramma norske verft, for å gjere dei ­grøne og sikre at arbeidsplassane blir i Noreg.
Fredag 17. januar 2020
KLAR TALE: Det er uholdbare tilstander i luftambulansetjenesten, sier Margit U. Kristoffersen fra gata i Alta. Hun er ikke alene om å mene at staten bør inn og overta ambulanseflyene.
Torsdag 16. januar 2020
URO: Frp vil kun være fornøyd med politiske gjenytelser som kommer i tillegg til regjeringsplattformen, etter at en norsk IS-kvinne ble hentet fra Syria, sier Jon Helgheim (Frp).
Onsdag 15. januar 2020
SPLID: I utkastet til nytt program for LO står det både strenge klimamål og en offensiv utbygging av olje- og gassvirksomheten. Nå brygger det til strid.