Fredag 10. januar 2020
LEI: Institusjonene bruker altfor lite nynorsk, og uansett hvor mye kjeft de får, endrer de ikke vanene sine, sier Gunnhild Skjold, leder i Norsk målungdom.
Statlige organer bryter målloven hele tida ved å unnlate å skrive nynorsk. Det vil flere instanser ha slutt på:
Foreslår bokmålsstraff
Undersak

Her er de viktigste punktene i loven

Forslaget til ny språklov som er sendt ut på høring har flere punkter som er ment å styrke norsk språk:

Loven understreker at de to skriftspråkene bokmål og nynorsk er likestilte. Offentlige virksomheter har et spesielt ansvar for å fremme nynorsk som et mindre brukt språk.

Det slås fast at staten etter internasjonale avtaler har et ansvar for de samiske språkene og de nasjonale minoritetsspråkene kvensk, romanes og romani, samt norsk tegnspråk.

• En ny klarspråkparagraf krever at det offentlige skal uttrykke seg klart og brukerrettet.

Fylkeskommunene kan måtte innfri flere språkkrav, blant annet om å bruke 25 prosent nynorsk. Her har Kulturdepartementet skissert to alternativer: 1) at fylkene omfattes av reglene som i dag bare gjelder statlige virksomheter, og 2) å videreføre gjeldende rett, slik at fylkene har rett til å gjøre egne språkvedtak.

Loven stiller et krav om at statlige virksomheter skal ha navn på norsk som følger offisiell rettskriving. Det vil i så fall bety slutten for navn som Oslomet.

Alle skal ha rett til å bruke skandinaviske språk i kontakt med det offentlige.

Flere høringsinstanser mener at det bør legges inn en egen paragraf om norsk terminologi og fagspråk, tilsvarende lover i Sverige, Island og Frankrike. Språkrådet viser til at den svenske språkloven gir offentlig sektor et spesielt ansvar for å bruke og utvikle svensk terminologi innenfor de ulike fagfeltene.

Åse Wetås
En ny språklov er på trappene, og flere krever nå sanksjoner dersom den brytes. Riksmålsforbundet mener at det vil føre til «en ny bitter språkstrid».

språk

Det er nok få lover som brytes så ofte og åpenlyst som dagens mållov. Loven regulerer bruken av bokmål og nynorsk i staten, og krever blant annet at hver målform skal være represent med minst 25 prosent i statlige organer.

Likevel brytes loven stadig, noe virksomhetene selv viser fram i sine årlige rapporter til Språkrådet.

Denne våren skal en ny språklov utarbeides, og en rekke instanser har spilt inn til regjeringen at de mener det må innføres sanksjoner ved brudd på loven.

Blant dem er Noregs mållag, Norsk målungdom, Samlaget, Bergen kommune, Landssamanslutninga av nynorskkommunar og Nynorsk kultursentrum.

– Institusjonene bryter loven igjen og igjen. De bruker altfor lite nynorsk, og uansett hvor mye kjeft de får, endrer de ikke vanene sine, sier Gunnhild Skjold, leder i Norsk målungdom.

Fakta

Ny språklov:

• Regjeringen sendte et forslag til en ny språklov på høring i august i fjor.

• Høringsfristen var 15. november, og det har kommet inn 115 høringssvar.

• Loven skal erstatte mållova (lov om målbruk i offentleg teneste). Formålet er å lovfeste statusen til norsk språk, og å slå fast hvilket ansvar det offentlige har for norsk, samisk, norsk tegnspråk og nasjonale minoritetsspråk.

• Språkloven skal etter planen behandles av Stortinget denne våren.

Ser til Andorra

Derfor er det på høy tid å innføre sanksjoner, mener hun. Norsk målungdom foreslår bøter som en mulighet, i likhet med flere andre instanser.

I høringssvaret sitt viser de til håndhevingen av språkloven i Andorra. Der får lovbrytere en frist på seg til å rette opp brudd. Dersom det ikke etterkommes, får de bøter.

– Det er en god idé. Men det er ikke så viktig hvilke sanksjoner det blir, så lenge det får konsekvenser å bryte loven, sier Skjold.

Også Bergen kommune går inn for sanksjoner ved gjentatte brudd på språkloven.

– Det offentlige har et ansvar for å bruke begge målformer, og da er det naturlig at man sikrer at loven blir etterlevd, sier Katrine Nødtvedt (MDG), kulturbyråd i Bergen.

Andre organisasjoner er sterkt imot sanksjoner. Riksmålsforbundet skriver i sitt høringssvar til regjeringen at straff bare vil «fyre opp en ny bitter språkstrid», mens Bokmålsforbundet tror det vil føre til at «motstanden mot nynorsk bare [vil] øke i befolkningen».

– Språk bør fremmes gjennom positive virkemidler, ikke straff og tvang, sier Trond Vernegg, formann i Riksmålsforbundet.

Flertall bryter loven

Åse Wetås, direktør i Språkrådet, sier at den regelen som oftest blir brutt i dagens mållov er kravet om 25 prosent nynorsk i statlige virksomheter.

– Det er også altfor mange tilfeller av at innbyggerne ikke får svar på den målformen de ønsker seg, og at studenter ikke får eksamen på den målformen de har bedt om, sier hun.

Rapporter fra 110 statlige virksomheter for 2018 viser at et stort flertall bryter kravet om 25 prosent nynorsk.

Blant annet brukte departementene bare nynorsk i 3,2 prosent av sine lengre dokumenter, noe som er en kraftig nedgang fra tidligere år.

Likevel ønsker Språkrådet i utgangspunktet ikke sanksjoner ved brudd på språkloven.

– Det er et nederlag at staten må sanksjonere mot seg selv for å følge loven. Det burde ikke vært nødvendig, sier Åse Wetås.

Ber om evaluering

Språkrådet vil heller at språkloven tydeliggjør at alle statlige virksomheter skal ta sitt sektoransvar for språkpolitikken. I tillegg ønsker Språkrådet seg en evaluering etter at loven har trådt i kraft, der staten må vurdere å innføre sanksjoner.

Også Forfatterforeningen, Forleggerforeningen og Utdanningsforbundet mener at sanksjoner må vurderes.

– Hva er ulempene med å innføre sanksjoner?

– Det ville være å legge opp til et dyrt og byråkratisk apparat for noe som burde gå av seg selv, sier Åse Wetås.

– Har statlige organer i det hele tatt noe insentiv til å følge språkloven i dag?

– Ja, det er i den dype interessen til borgerne i Norge som de er satt til å tjene. Det er ikke sånn at staten står fritt til å velge hvilke deler av lovverket den ønsker å følge. Språkloven finnes både av hensyn til innbyggerne og språket som kulturobjekt.

mariv@klassekampen.no

Onsdag 19. februar 2020
Resetts søknad om medlemskap i Redaktørforeningen ble avslått etter en «helhetsvurdering». Pressenestor Per Edgar Kokkvold etterlyser en bedre begrunnelse.
Tirsdag 18. februar 2020
Poet og bibliotekar Paal Bjelke Andersen opplever at de «enkle» diktene ikke snakker til ham.
Mandag 17. februar 2020
Kulturrådet har bedt Bylarm om å betale artistene bedre, og samtidig kuttet i støtta til festivalen. – De kveler Bylarms sjel, sier programsjef Joakim Haugland.
Fredag 14. februar 2020
SSB presenterer misvisende besøkstall ved norske teatre, vedgår byrået selv. BI-professor Anne-Britt Gran sier at statistikken skjuler en betydelig markedssvikt.
Torsdag 13. februar 2020
NTB-sjef Sarah Sørheim vil innføre en ny type avtale for levering av nyhetsstoff, der nyhetsbyrået skiller på redaksjonelle medier og andre. Diskriminering, svarer Resett-redaktør Helge Lurås.
Onsdag 12. februar 2020
Da Martin Svedman skrev sin første diktsamling, ville han gjøre den så tilgjengelig som mulig. – Jeg ønsket at den skulle treffe flere enn bare poesi­kjennerne, sier han.
Tirsdag 11. februar 2020
Ifølge Pressens Faglige Utvalg er det innafor presse­etikken å omtale islam som «nazisme» – og å bruke ord som «jødesvin» i humor. – Tilliten til PFU er skadet, sier Anti­rasistisk Senter.
Mandag 10. februar 2020
Espen Haavardsholm konsentrerer seg om prosaen og vonar venstresida vil sameinast om politiske løysingar.
Lørdag 8. februar 2020
Trygve Skaugs nye diktsamling selger i bøtter og spann, men kritikerne er uenige om han egentlig skriver «poesi». Forlaget hans har heller ikke meldt opp boka til innkjøpsordningen.
Torsdag 6. februar 2020
Venstre forventer at regjeringen kutter statsstøtta til Human Rights Service. SV og Rødt vil også ta fra dem årets tilskudd.