Fredag 10. januar 2020
LEI: Institusjonene bruker altfor lite nynorsk, og uansett hvor mye kjeft de får, endrer de ikke vanene sine, sier Gunnhild Skjold, leder i Norsk målungdom.
Statlige organer bryter målloven hele tida ved å unnlate å skrive nynorsk. Det vil flere instanser ha slutt på:
Foreslår bokmålsstraff
Undersak

Her er de viktigste punktene i loven

Forslaget til ny språklov som er sendt ut på høring har flere punkter som er ment å styrke norsk språk:

Loven understreker at de to skriftspråkene bokmål og nynorsk er likestilte. Offentlige virksomheter har et spesielt ansvar for å fremme nynorsk som et mindre brukt språk.

Det slås fast at staten etter internasjonale avtaler har et ansvar for de samiske språkene og de nasjonale minoritetsspråkene kvensk, romanes og romani, samt norsk tegnspråk.

• En ny klarspråkparagraf krever at det offentlige skal uttrykke seg klart og brukerrettet.

Fylkeskommunene kan måtte innfri flere språkkrav, blant annet om å bruke 25 prosent nynorsk. Her har Kulturdepartementet skissert to alternativer: 1) at fylkene omfattes av reglene som i dag bare gjelder statlige virksomheter, og 2) å videreføre gjeldende rett, slik at fylkene har rett til å gjøre egne språkvedtak.

Loven stiller et krav om at statlige virksomheter skal ha navn på norsk som følger offisiell rettskriving. Det vil i så fall bety slutten for navn som Oslomet.

Alle skal ha rett til å bruke skandinaviske språk i kontakt med det offentlige.

Flere høringsinstanser mener at det bør legges inn en egen paragraf om norsk terminologi og fagspråk, tilsvarende lover i Sverige, Island og Frankrike. Språkrådet viser til at den svenske språkloven gir offentlig sektor et spesielt ansvar for å bruke og utvikle svensk terminologi innenfor de ulike fagfeltene.

Åse Wetås
En ny språklov er på trappene, og flere krever nå sanksjoner dersom den brytes. Riksmålsforbundet mener at det vil føre til «en ny bitter språkstrid».

språk

Det er nok få lover som brytes så ofte og åpenlyst som dagens mållov. Loven regulerer bruken av bokmål og nynorsk i staten, og krever blant annet at hver målform skal være represent med minst 25 prosent i statlige organer.

Likevel brytes loven stadig, noe virksomhetene selv viser fram i sine årlige rapporter til Språkrådet.

Denne våren skal en ny språklov utarbeides, og en rekke instanser har spilt inn til regjeringen at de mener det må innføres sanksjoner ved brudd på loven.

Blant dem er Noregs mållag, Norsk målungdom, Samlaget, Bergen kommune, Landssamanslutninga av nynorskkommunar og Nynorsk kultursentrum.

– Institusjonene bryter loven igjen og igjen. De bruker altfor lite nynorsk, og uansett hvor mye kjeft de får, endrer de ikke vanene sine, sier Gunnhild Skjold, leder i Norsk målungdom.

Fakta

Ny språklov:

• Regjeringen sendte et forslag til en ny språklov på høring i august i fjor.

• Høringsfristen var 15. november, og det har kommet inn 115 høringssvar.

• Loven skal erstatte mållova (lov om målbruk i offentleg teneste). Formålet er å lovfeste statusen til norsk språk, og å slå fast hvilket ansvar det offentlige har for norsk, samisk, norsk tegnspråk og nasjonale minoritetsspråk.

• Språkloven skal etter planen behandles av Stortinget denne våren.

Ser til Andorra

Derfor er det på høy tid å innføre sanksjoner, mener hun. Norsk målungdom foreslår bøter som en mulighet, i likhet med flere andre instanser.

I høringssvaret sitt viser de til håndhevingen av språkloven i Andorra. Der får lovbrytere en frist på seg til å rette opp brudd. Dersom det ikke etterkommes, får de bøter.

– Det er en god idé. Men det er ikke så viktig hvilke sanksjoner det blir, så lenge det får konsekvenser å bryte loven, sier Skjold.

Også Bergen kommune går inn for sanksjoner ved gjentatte brudd på språkloven.

– Det offentlige har et ansvar for å bruke begge målformer, og da er det naturlig at man sikrer at loven blir etterlevd, sier Katrine Nødtvedt (MDG), kulturbyråd i Bergen.

Andre organisasjoner er sterkt imot sanksjoner. Riksmålsforbundet skriver i sitt høringssvar til regjeringen at straff bare vil «fyre opp en ny bitter språkstrid», mens Bokmålsforbundet tror det vil føre til at «motstanden mot nynorsk bare [vil] øke i befolkningen».

– Språk bør fremmes gjennom positive virkemidler, ikke straff og tvang, sier Trond Vernegg, formann i Riksmålsforbundet.

Flertall bryter loven

Åse Wetås, direktør i Språkrådet, sier at den regelen som oftest blir brutt i dagens mållov er kravet om 25 prosent nynorsk i statlige virksomheter.

– Det er også altfor mange tilfeller av at innbyggerne ikke får svar på den målformen de ønsker seg, og at studenter ikke får eksamen på den målformen de har bedt om, sier hun.

Rapporter fra 110 statlige virksomheter for 2018 viser at et stort flertall bryter kravet om 25 prosent nynorsk.

Blant annet brukte departementene bare nynorsk i 3,2 prosent av sine lengre dokumenter, noe som er en kraftig nedgang fra tidligere år.

Likevel ønsker Språkrådet i utgangspunktet ikke sanksjoner ved brudd på språkloven.

– Det er et nederlag at staten må sanksjonere mot seg selv for å følge loven. Det burde ikke vært nødvendig, sier Åse Wetås.

Ber om evaluering

Språkrådet vil heller at språkloven tydeliggjør at alle statlige virksomheter skal ta sitt sektoransvar for språkpolitikken. I tillegg ønsker Språkrådet seg en evaluering etter at loven har trådt i kraft, der staten må vurdere å innføre sanksjoner.

Også Forfatterforeningen, Forleggerforeningen og Utdanningsforbundet mener at sanksjoner må vurderes.

– Hva er ulempene med å innføre sanksjoner?

– Det ville være å legge opp til et dyrt og byråkratisk apparat for noe som burde gå av seg selv, sier Åse Wetås.

– Har statlige organer i det hele tatt noe insentiv til å følge språkloven i dag?

– Ja, det er i den dype interessen til borgerne i Norge som de er satt til å tjene. Det er ikke sånn at staten står fritt til å velge hvilke deler av lovverket den ønsker å følge. Språkloven finnes både av hensyn til innbyggerne og språket som kulturobjekt.

mariv@klassekampen.no

Lørdag 25. januar 2020
Venstres Abid Raja tar over som kulturminister etter partileder Trine Skei Grande. Kulturlivets aktører står klar med en lang kravliste.
Fredag 24. januar 2020
Medietilsynet er skeptisk til å gi vide fullmakter til et nytt mediestøtteråd. – Det kan være utfordrende å samle såpass mye makt på ett sted, sier direktør Mari Velsand.
Torsdag 23. januar 2020
Aschehoug får kritikk for å la debutanter seile sin egen sjø. – Vi har en sunn rekrutteringspraksis, svarer forlagssjef Nora Campbell.
Onsdag 22. januar 2020
Uønskede kommentarer om kropp og sex er like utbredt i mediebransjen som for to år siden, viser ny undersøkelse. – Vi må forstå alvoret, sier journalist Ragnhild Ås Harbo.
Tirsdag 21. januar 2020
Ved å utelate Utøya-naboene tidlig i prosessen kan man ha rotet bort sjansen til å få en konstruktiv dialog om minnested etter 22. juli, mener forsker.
Mandag 20. januar 2020
I Hamar har det vært arbeidet i 26 år for å få på plass et museum som hedrer den folkekjære poeten Rolf Jacobsen. Fortsatt er planene helt i det blå.
Lørdag 18. januar 2020
Skattedirektør Hans Christian Holte er skeptisk til at flere land inn­fører nasjonal digitalskatt. – Det kan svekke krafta i den internasjonale prosessen, sier han.
Fredag 17. januar 2020
Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen gir Konkurransetilsynet ny marsj­ordre: Kampen mot internasjonale IT-giganters markedsdominans skal trappes opp.
Torsdag 16. januar 2020
Tre av Vigmostad & Bjørkes nye titler ble ikke sendt rett til bibliotekene. Om tendensen brer seg, kan leserne måtte vente lenger på at bøker når bibliotekhyllene.
Onsdag 15. januar 2020
Regjeringen kan ikke bare lene seg på internasjonale avtaler om beskatning av IT-gigantene, mener SV og Arbeiderpartiet.