Fredag 10. januar 2020
LEI: Institusjonene bruker altfor lite nynorsk, og uansett hvor mye kjeft de får, endrer de ikke vanene sine, sier Gunnhild Skjold, leder i Norsk målungdom.
Statlige organer bryter målloven hele tida ved å unnlate å skrive nynorsk. Det vil flere instanser ha slutt på:
Foreslår bokmålsstraff
Undersak

Her er de viktigste punktene i loven

Forslaget til ny språklov som er sendt ut på høring har flere punkter som er ment å styrke norsk språk:

Loven understreker at de to skriftspråkene bokmål og nynorsk er likestilte. Offentlige virksomheter har et spesielt ansvar for å fremme nynorsk som et mindre brukt språk.

Det slås fast at staten etter internasjonale avtaler har et ansvar for de samiske språkene og de nasjonale minoritetsspråkene kvensk, romanes og romani, samt norsk tegnspråk.

• En ny klarspråkparagraf krever at det offentlige skal uttrykke seg klart og brukerrettet.

Fylkeskommunene kan måtte innfri flere språkkrav, blant annet om å bruke 25 prosent nynorsk. Her har Kulturdepartementet skissert to alternativer: 1) at fylkene omfattes av reglene som i dag bare gjelder statlige virksomheter, og 2) å videreføre gjeldende rett, slik at fylkene har rett til å gjøre egne språkvedtak.

Loven stiller et krav om at statlige virksomheter skal ha navn på norsk som følger offisiell rettskriving. Det vil i så fall bety slutten for navn som Oslomet.

Alle skal ha rett til å bruke skandinaviske språk i kontakt med det offentlige.

Flere høringsinstanser mener at det bør legges inn en egen paragraf om norsk terminologi og fagspråk, tilsvarende lover i Sverige, Island og Frankrike. Språkrådet viser til at den svenske språkloven gir offentlig sektor et spesielt ansvar for å bruke og utvikle svensk terminologi innenfor de ulike fagfeltene.

Åse Wetås
En ny språklov er på trappene, og flere krever nå sanksjoner dersom den brytes. Riksmålsforbundet mener at det vil føre til «en ny bitter språkstrid».

språk

Det er nok få lover som brytes så ofte og åpenlyst som dagens mållov. Loven regulerer bruken av bokmål og nynorsk i staten, og krever blant annet at hver målform skal være represent med minst 25 prosent i statlige organer.

Likevel brytes loven stadig, noe virksomhetene selv viser fram i sine årlige rapporter til Språkrådet.

Denne våren skal en ny språklov utarbeides, og en rekke instanser har spilt inn til regjeringen at de mener det må innføres sanksjoner ved brudd på loven.

Blant dem er Noregs mållag, Norsk målungdom, Samlaget, Bergen kommune, Landssamanslutninga av nynorskkommunar og Nynorsk kultursentrum.

– Institusjonene bryter loven igjen og igjen. De bruker altfor lite nynorsk, og uansett hvor mye kjeft de får, endrer de ikke vanene sine, sier Gunnhild Skjold, leder i Norsk målungdom.

Fakta

Ny språklov:

• Regjeringen sendte et forslag til en ny språklov på høring i august i fjor.

• Høringsfristen var 15. november, og det har kommet inn 115 høringssvar.

• Loven skal erstatte mållova (lov om målbruk i offentleg teneste). Formålet er å lovfeste statusen til norsk språk, og å slå fast hvilket ansvar det offentlige har for norsk, samisk, norsk tegnspråk og nasjonale minoritetsspråk.

• Språkloven skal etter planen behandles av Stortinget denne våren.

Ser til Andorra

Derfor er det på høy tid å innføre sanksjoner, mener hun. Norsk målungdom foreslår bøter som en mulighet, i likhet med flere andre instanser.

I høringssvaret sitt viser de til håndhevingen av språkloven i Andorra. Der får lovbrytere en frist på seg til å rette opp brudd. Dersom det ikke etterkommes, får de bøter.

– Det er en god idé. Men det er ikke så viktig hvilke sanksjoner det blir, så lenge det får konsekvenser å bryte loven, sier Skjold.

Også Bergen kommune går inn for sanksjoner ved gjentatte brudd på språkloven.

– Det offentlige har et ansvar for å bruke begge målformer, og da er det naturlig at man sikrer at loven blir etterlevd, sier Katrine Nødtvedt (MDG), kulturbyråd i Bergen.

Andre organisasjoner er sterkt imot sanksjoner. Riksmålsforbundet skriver i sitt høringssvar til regjeringen at straff bare vil «fyre opp en ny bitter språkstrid», mens Bokmålsforbundet tror det vil føre til at «motstanden mot nynorsk bare [vil] øke i befolkningen».

– Språk bør fremmes gjennom positive virkemidler, ikke straff og tvang, sier Trond Vernegg, formann i Riksmålsforbundet.

Flertall bryter loven

Åse Wetås, direktør i Språkrådet, sier at den regelen som oftest blir brutt i dagens mållov er kravet om 25 prosent nynorsk i statlige virksomheter.

– Det er også altfor mange tilfeller av at innbyggerne ikke får svar på den målformen de ønsker seg, og at studenter ikke får eksamen på den målformen de har bedt om, sier hun.

Rapporter fra 110 statlige virksomheter for 2018 viser at et stort flertall bryter kravet om 25 prosent nynorsk.

Blant annet brukte departementene bare nynorsk i 3,2 prosent av sine lengre dokumenter, noe som er en kraftig nedgang fra tidligere år.

Likevel ønsker Språkrådet i utgangspunktet ikke sanksjoner ved brudd på språkloven.

– Det er et nederlag at staten må sanksjonere mot seg selv for å følge loven. Det burde ikke vært nødvendig, sier Åse Wetås.

Ber om evaluering

Språkrådet vil heller at språkloven tydeliggjør at alle statlige virksomheter skal ta sitt sektoransvar for språkpolitikken. I tillegg ønsker Språkrådet seg en evaluering etter at loven har trådt i kraft, der staten må vurdere å innføre sanksjoner.

Også Forfatterforeningen, Forleggerforeningen og Utdanningsforbundet mener at sanksjoner må vurderes.

– Hva er ulempene med å innføre sanksjoner?

– Det ville være å legge opp til et dyrt og byråkratisk apparat for noe som burde gå av seg selv, sier Åse Wetås.

– Har statlige organer i det hele tatt noe insentiv til å følge språkloven i dag?

– Ja, det er i den dype interessen til borgerne i Norge som de er satt til å tjene. Det er ikke sånn at staten står fritt til å velge hvilke deler av lovverket den ønsker å følge. Språkloven finnes både av hensyn til innbyggerne og språket som kulturobjekt.

mariv@klassekampen.no

Torsdag 2. april 2020
Videotjenesten Zoom er i hardt vær for sin behandling av personvern og sikkerhet. Forbrukerrådet håper nå at flere tjenester rydder opp.
Onsdag 1. april 2020
Navs kompensasjons­ordning til selv­stendig nærings­drivende blir trolig ikke utbetalt før tidligst i juni. Musiker Anja Lauvdal er redd for å miste leiligheten i mellomtida.
Tirsdag 31. mars 2020
Filmregissør Geir Greni etterlyser krisehjelp fra Norsk filminstitutt etter stengingen av kinoene. Men instituttet venter på svar fra regjeringen.
Mandag 30. mars 2020
Uansett hvor lenge unntakstilstanden varer, vil 2020 neppe bli et normalt inntektsår for museene. Museumsforbundet frykter at tapet kan vedvare i flere år.
Lørdag 28. mars 2020
En av ti nordmenn har liten tiltro til forsk­ning på kjønn og likestilling, viser en ny undersøkelse. I flere land er kjønnsstudier under sterkt press.
Fredag 27. mars 2020
Hole bibliotek lar brukerne bestille og plukke opp bøker i en eske på utsida av døra. Nå håper Norsk bibliotekforening at flere små bibliotek følger etter.
Torsdag 26. mars 2020
Et treårig arbeidsstipend til Karl Ove Knausgård fikk forfatter Rune Salvesen til å se rødt. Nå etterlyser han en behovsprøvd stipendordning.
Onsdag 25. mars 2020
Bokbransjen frykter dårlig boksalg påvirker det litterære kretsløpet. – Bøker kan bli en luksus­vare mange ikke unner seg, sier ­daglig leder ved ­Sagene bokhandel.
Tirsdag 24. mars 2020
Kristin Flood trekker lydbøkene sine fra strømmetjenesten Storytel. Hun beskriver forfatterhonoraret som skandaløst lavt.
Mandag 23. mars 2020
Tusenvis av selskaper kan vite hvor Grindr-bruker Rolf Martin Angeltvedt befinner seg. Det kan det snart bli satt en stopper for.