Torsdag 9. januar 2020
SLAGMARK: Folk oppsøkte i går krateret etter et iransk missil i Duhok nord i Irak. – Irak er ikke en del av krigen, bare slagmarka for den, sier Safwyan al-Itawy på telefon fra Ramadi. FOTO: ARI JALAL, REUTERS/NTB SCANPIX
Mens Iran skryter av angrep mot militærleir, øker krigsangsten i Iraks befolkning:
– Nå frykter vi en ny krig
I SKUDDLINJA: Iran skryter av angrep på USA-basen i Irak. Nå holder folk i området pusten. – Vi orker ikke en ny krig, sier en klans­talsmann til Klassekampen.

Irak

Natt til i går sendte Iran raketter mot den amerikanske militærbasen Ain al-Assad, som også huser 70 norske soldater.

Elleve mil lenger sørøst, i Anbar-provinsens hovedstad Ramadi, beskriver talsmannen for områdets klaner, Safwyan al-Itawy, hvordan irakere nå skvises i Iran og USAs kamp mot hverandre på irakisk jord.

– Irak er blitt en åpen mark for alle, og landet har i realiteten mistet sin suverenitet. Den brytes av Iran og USA, som har bestemt seg for å kjempe mot hverandre her – på irakisk jord, sier al-Itawy på telefon fra Ramadi.

I Irak har klanene og stammene en viktig historisk betydning. De fleste i landet tilhører en av rundt 150 klaner.

– Tanken på en ny krig skremmer folk her. Det er ekstra vondt at Irak ikke er en del av krigen, bare slagmarka for den, sier Safwan al-Itawy.

Fakta

Irak:

• Forrige uke drepte USA den mektige iranske generalen Qasem Soleimani i et droneangrep.

• Tirsdag og natt til onsdag svarte Iran med å missilangrep på militærbaser i Irak.

• I Ain al-Asad basen i Anbar-provinsen er amerikanske soldater på plass. Det er også 70 norske soldater.

• Anbar-provinsen er en provins med sunnimuslimsk majoritet og har vært fortet for motstandskampen da USA okkuperte Irak i 2003.

• Nå frykter folk i provinsen en ny krig.

Propagandaspill

Tirsdag og natt til onsdag, fem dager etter USAs drap på den mektige iranske generalen Qasem Soleimani, kom iranernes hevn: Teheran angrep militærbaser med amerikanske soldater i Anbar og Erbil.

Men Iraks regjering opplyser at Iran varslet om angrepet i forkant, og det er ikke kommet meldinger om drepte eller sårede fra noen av landene i koalisjonsstyrkene.

USAs president Donald Trump tvitret i går:

«Vurdering av skadde og ødeleggelser pågår nå. Så langt har det gått bra!»

Iransk stats-tv hevdet på sin side at til sammen 80 «amerikanske terrorister» var blitt drept i angrepene i Irak.

Påstandene har ikke blitt bekreftet fra noe annet hold.

Oberstløytnant og professor ved Forsvarets høyskole, Tormod Heier, sier til Klassekampen at han ser Irans påstander som «propaganda fra regimet i Teheran for å selge befolkningen en fortelling om at Iran slår hardt tilbake etter drapet på general Soleimani».

– Iran er lure. Framfor å slå hardt tilbake militært bruker de diplomatisk og politisk press for å utnytte eskaleringen til å nå sitt overordnede mål, å presse USA ut av nabolandet Irak, sier han.

Iran «ønsker ikke krig»

Irans president Hassan Rouhani lovet i går at nettopp det skal skje.

– Vårt endelige svar på likvidasjonen av ham (Qasem Soleiman, red.anm.) vil være å sparke alle de amerikanske styrkene ut av regionen, kunne en lese på Rouhanis Twitter-konto i går.

Irans utenriksminister Javad Zarif tvitret at Iran hadde «gjennomført og fullført» proporsjonale handlinger i selvforsvar, i tråd med artikkel 51 i FN-charteret, og at Iran «ikke ønsker opptrapping eller krig, men vil forsvare oss mot enhver aggresjon».

Flere analytikere mener Irans signaler tyder på at landet ikke vil komme med flere angrep, men ønsker å trappe ned konflikten, selv om Revolusjonsgarden har uttalt at det vil komme flere angrep.

Samtidig er det usikkert hva USA vil gjøre. Trump har tidligere sagt at USA har peilet ut 52 mål som de er klare til å bombe dersom Iran utfører hevnaksjoner.

Men det er valg i USA år, og normalt har sittende presidenter konsentrert seg om intern politikk og aldri startet en ny krig i et valgår.

Samtidig peker mange på at Washington preges av kaos og interne maktkamper og at Trump er vanskelig å lese.

USAs mørke Anbar-historie

Da USA invaderte Irak i 2003, ble den sunni-dominerte Anbar-provinsen et symbol for motstand mot den amerikanske okkupasjonen. Det kostet provinsen dyrt.

Helt siden 2003 har provinsen vært utsatt for store USA-offensiver. I 2004 ble Fallujah utsatt for de hardeste og mest blodige amerikanske angrepene. Byen ble lukket og det er ikke klart hva slags våpen USA brukte i slaget mot byen.

En undersøkelse fra 2010 konkluderte med antall krefttilfeller i Fallujah har blitt firedoblet blant voksne, og at antallet kreftsyke barn har økt tolv ganger siden USAs slag mot byen i 2004.

utenriks@klassekampen.no

Onsdag 19. februar 2020
FLØYKAMP: Den voksende høyresida i de tyske kristendemokratene angriper partileder Angela Merkel. Nå vil de ta oppgjør med partiets innvandrings- og klimapolitikk.
Tirsdag 18. februar 2020
FRONTER: Motsetningene som har oppstått mellom Russland og Tyrkia i Idlib, kan få konsekvenser i Nord-Syria, frykter den kurdiske YPG-militsens talsmann.
Mandag 17. februar 2020
GIV AKT: Nesten halvparten av Jair Bolsonaros regjering er militære. – Det gir presidenten en dårlig posisjon i kongressen, sier forsker.
Lørdag 15. februar 2020
FLYKTNINGER: Det italienske senatet stemte denne uka for å fjerne Lega-leder Matteo Salvinis immunitet i en kidnappingssak. Salvini vil bruke saken for å fremme sin politikk, mener m­otstanderne.
Fredag 14. februar 2020
ENIGE: Nato skal styrke treningsoppdraget i Irak, mens USA ønsker å trappe ned. – USA trenger Natos hjelp til å redde ansikt, sier irakisk analytiker.
Torsdag 13. februar 2020
TOPPER: Flertallet av velgere med lav inntekt, folk under 45 år og de som vil ha ny helsepolitikk, stemte på Bernie Sanders i New Hampshire. Rundt neste sving venter en vanskelig utfordrer.
Onsdag 12. februar 2020
SAMLING: Tirsdag gjorde venstre­partiet Sinn Féin det klart at de vil ha folkeavstemning om irsk gjenforening innen de neste fem årene.
Tirsdag 11. februar 2020
ANSPENT: Tyrkias opptrapping i Idlib i Syria er en farlig utvikling, sier tyrkisk opposisjonspolitiker. I går ble fem tyrkiske soldater drept av Syrias regjeringsstyrker.
Mandag 10. februar 2020
LANDBYTTE: Mange palestinere i Israel har israelsk statsborgerskap. Det står de i fare for å bli fratatt om USAs planer om landbytte blir virkelighet.
Lørdag 8. februar 2020
HISTORISK: Denne uka samarbeidet høyresida i Tyskland med høyreekstreme for første gang siden andre verdenskrig.