Onsdag 8. januar 2020
OMSTRIDT: – River vi Y-blokka, er Norge død som kulturnasjon, sier kunstner Erlend Grytbakk Wold. Han er en av dem som støtter forslaget om å boikotte utsmykkingsoppdrag i det nye Regjeringskvartalet i Oslo.FOTO: TOM HENNING BRATLIE
Norske Billedkunstnere har sagt nei til boikott, men flere kunstnere mener det er siste utvei for Y-blokka.
Kunstboikott får støtte
Flere kunstnere støtter forslag om kunstnerboikott for å redde Y-blokka. – Det er rart å kjempe mot riving, for så å levere kunst til grav­stedet, sier kunstner Maria Sundby.

Kunst

Dersom den planlagte rivingen av Y-blokka gjennomføres og et nytt regjeringskvartal føres opp i dets sted, kan køen av kunstnere som står klare for utsmykningsoppdrag, komme til å bli kort.

For som Klassekampen skrev lørdag, har kunstner Jan Christensen tatt til orde for en boikott av all kunstnerisk produksjon, salg og formidling av kunst til det nye Regjeringskvartalet. Han mener trusselen mot den historiske bygningen er så prekær at sterke virkemidler må tas i bruk.

Til tross for at fagforeningen Norske Billedkunstnere (NBK) har sagt nei til boikott, stiller nå flere kunstnere seg bak Christensens forslag.

Ivan Galuzin, styreleder i Billedkunstnerne i Oslo og Akershus (BOA), en av medlemsorganisasjonene i NBK, mener en boikott er et friskt og riktig virkemiddel.

– Det er en effektiv måte å vise hva et samlet kunstfelt er enige om – at Y-blokka bør stå, sier Galuzin.

Fakta

Kunstnerboikott:

• Regjeringen besluttet i 2014 at Y-blokka i Regjeringskvartalet skal rives. Dette har skapt store protester.

• Kunstner Jan Christensen gikk lørdag ut i Klassekampen og ønsket en kunstnerboikott i protest mot rivingen av Y-blokka.

• Han oppfordrer til en boikott av «all form for kunstnerisk produksjon, salg av kunst eller formidling av kunst til Regjeringskvartalet».

– Sier tydelig ifra

Lørdag sa styreleder i NBK Ruben Steinum til Klassekampen at en boikott ikke ville ramme de ansvarlige beslutningstakerne, men snarere kunne true jobbmulighetene til foreningens 3000 medlemmer.

Galuzin understreker at han her snakker som privatperson og ikke på vegne av alle BOAs medlemmer.

– Styret kan ikke stille seg bak boikotten, men vi støtter Christensen og vi ønsker å ta opp diskusjonen blant våre medlemmer. Ingen oppdrag er utlyst ennå, så vi har kanskje tid til en debatt, sier Galuzin.

Også Ebba Moi, kunstner og styreleder i Norsk Billedhogger­forening, vil diskutere boikotten.

– Jeg synes det er et riktig virkemiddel når andre muligheter er oppbrukt, sier Moi, som også understreker at hun ikke uttaler seg på vegne av Billedhoggerforeningen.

Moi omtaler Y-blokka som «et stort kunstverk i seg selv» og mener en rivning rettferdiggjør en tydelig kunstneraksjon.

– Da synes jeg det er greit at norske kunstnere sier tydelig ifra om at de ikke vil være med på å utsmykke et nytt bygg i regjeringskvartalet, sier Moi .

– Ingen andre valg

Flere kunstnere Klassekampen har vært i kontakt med, bekrefter at de støtter den foreslåtte aksjonen.

– Jeg er for boikott. Vi har ikke noen annen mulighet, sier kunstnerveteran Kjell Varvin.

– Vi kan protestere hvor mye vi vil, men truer vi med å legge ned vår aktivitet, viser vi alvoret i situasjonen.

Tegneren og maleren har blant annet levert utsmykking til Lørenskog kulturhus, Victoria terrasse (Utenriksdepartementet) og NEPA-bygningen i Beijing.

– Jeg var selv med på Kunstneraksjonen i 1974, hvor vi pakket inn alle verkene i gråpapir for å vise hva et samfunn uten kunst kunne føre til. Kunstnere har alltid vært kjent for å aksjonere. Den gangen var det kunster­økonomien vi kjempet for, nå mener jeg tida er inne igjen.

Ikke redd for økonomien

Maria Sundby har også en rekke utsmykkingsoppdrag på cv-en. Hun har kjempet lenge for Y-blokka, og mener det vil bli feil å levere kunst til byggene som skal reises på rivingstomta.

– Mitt inntrykk er at de fleste kunstnere er mot riving. Jeg tenker at det er rart å kjempe mot riving av Y, for så å levere kunst til gravstedet. I mitt hode er det dobbeltmoralsk, sier Sundby.

– Men er ikke du bekymret for kunsterøkonomien, slik NBK er?

– Jo, alle er for mer kunst i samfunnet. Samtidig er ikke kunstfeltet avhengig av akkurat dette utsmykkingsoppdraget. Å si nei til dette vil ikke slå beina under kunsterøkonomien i sin helhet.

Sunby tror heller ikke nødvendigvis mange utenlandske kunstnere som vil benytte muligheten om de vet at norske kunstnere sier nei.

– Internasjonale kunstnere har også fått med seg dette. Kampen for bevaring omtales bredt i blant annet New York Times og BBC. Bevaringskampen er for lengst blitt internasjonal.

– Død kulturnasjon

Kunstnerne Hanan Benammar, Erlend Grytbakk Wold og Per Hess er også blant støttespillerne.

– Såpass må en ta i når noe så stort står på spill, sier Wold.

– Med sin integrerte kunst, og arkitekt Erling Vikjsø som fikk fritt spillerom i en økonomisk mye vanskeligere tid enn nå, viser Y-blokka Norge som kulturnasjon på sitt beste. River vi den, er vi på mange måter død som kulturnasjon, sier Wold.

Benammar mener at tida nå er inne for sterkere virkemidler enn demonstrasjoner.

– Det viktige nå er at vi tar ansvar og viser kunstens funksjon i samfunnet. Kunsten er ikke til primært for å dekorere veggene til maktas bygninger, påpeker Benammar.

Også kunstner Per Hess støtter boikott, men understreker at det er avgjørende at kunstnerne samarbeider.

– Jeg støtter ideen om boikott, og det er en egen kraft i å gå ut slik Christensen nå har gjort. Det er et veldig statement. Samtidig vet jeg av erfaring at nøkkelen til en vellykket boikott er en demokratisk prosess med solidaritet med alle faggruppene. Det er der vi må begynne.

Frykter konsekvensene

Å finne en slik brei demokratisk enighet om en boikott kan imidlertid vise seg å være vanskelig. Norske Billedkunstnere har som nevnt allerede sagt nei til en boikott. Og langt ifra alle kunstnere Klassekampen har kontaktet stiller seg bak forslaget.

Tanja Sæter, leder av kunstprosjektet Coast Contemporary og tidligere nestleder i NBK, er en av dem.

– Jeg føler meg også desperat i kampen for bevaring. Jeg skjønner at man griper til boikott, men jeg vil samtidig advare mot at dette kan føre til at kunstfeltet går løs på hverandre, sier Sæther.

– Det er ekstremt komplisert å gjennomføre en slik boikott. Faren er at dette utarter til intern gjørmebryting, og man mister fokus fra det saken handler om, sier Sæter.

Kunstner Marianne Heske synes det er spesielt å begrense spørsmålet om boikott til utsmykningsoppdraget.

– Jeg boikotter hele regjeringskvartalet, sier hun.

kultur@klassekampen.no

Onsdag 19. februar 2020
Resetts søknad om medlemskap i Redaktørforeningen ble avslått etter en «helhetsvurdering». Pressenestor Per Edgar Kokkvold etterlyser en bedre begrunnelse.
Tirsdag 18. februar 2020
Poet og bibliotekar Paal Bjelke Andersen opplever at de «enkle» diktene ikke snakker til ham.
Mandag 17. februar 2020
Kulturrådet har bedt Bylarm om å betale artistene bedre, og samtidig kuttet i støtta til festivalen. – De kveler Bylarms sjel, sier programsjef Joakim Haugland.
Fredag 14. februar 2020
SSB presenterer misvisende besøkstall ved norske teatre, vedgår byrået selv. BI-professor Anne-Britt Gran sier at statistikken skjuler en betydelig markedssvikt.
Torsdag 13. februar 2020
NTB-sjef Sarah Sørheim vil innføre en ny type avtale for levering av nyhetsstoff, der nyhetsbyrået skiller på redaksjonelle medier og andre. Diskriminering, svarer Resett-redaktør Helge Lurås.
Onsdag 12. februar 2020
Da Martin Svedman skrev sin første diktsamling, ville han gjøre den så tilgjengelig som mulig. – Jeg ønsket at den skulle treffe flere enn bare poesi­kjennerne, sier han.
Tirsdag 11. februar 2020
Ifølge Pressens Faglige Utvalg er det innafor presse­etikken å omtale islam som «nazisme» – og å bruke ord som «jødesvin» i humor. – Tilliten til PFU er skadet, sier Anti­rasistisk Senter.
Mandag 10. februar 2020
Espen Haavardsholm konsentrerer seg om prosaen og vonar venstresida vil sameinast om politiske løysingar.
Lørdag 8. februar 2020
Trygve Skaugs nye diktsamling selger i bøtter og spann, men kritikerne er uenige om han egentlig skriver «poesi». Forlaget hans har heller ikke meldt opp boka til innkjøpsordningen.
Torsdag 6. februar 2020
Venstre forventer at regjeringen kutter statsstøtta til Human Rights Service. SV og Rødt vil også ta fra dem årets tilskudd.