Onsdag 8. januar 2020
AVVENTENDE: Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen venter på beskjed fra den irakiske regjeringen. De norske soldatene i Irak må inntil videre forberede seg på å være i landet ut dette året. Her er Bakke-Jensen på vei inn til Oslo Militære Samfund. FOTO: FREDRIK HAGEN, NTB SCANPIX
• I fjor sommer ba USA om norske bidrag til en flåtestyrke i Persiabukta • Norge vil ikke delta
Sender ikke skip mot Iran
AVVENTENDE: Spenningen stiger i Persiabukta, men forsvarsminister Frank Bakke-Jensen avviser at det er aktuelt å sende norske marineskip til området. Norske soldater i Irak blir værende inntil videre.

FORSVAR

Det er ikke aktuelt for Norge å sende skip til USAs flåte i Persiabukta. Det sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H).

I fjor sommer ba amerikanske myndigheter om hjelp fra Norge og en rekke andre land. Operasjonen i Persiabukta skal hindre iranske angrep på skipstrafikken i havområdene mellom Iran og den arabiske halvøya.

Norge har ennå ikke svart på henvendelsen, og det er heller ikke aktuelt å gi et svar nå, sier Bakke-Jensen.

– Vi har ikke vurdert at vi kan bidra med noe nede i Hormuz per nå, sier han.

Fakta

Attentatet i Bagdad:

• Lederen for den iranske Revolusjonsgardens elitestyrke, general Qasem Soleimani, ble likvidert i et amerikansk angrep 3. januar. En amerikansk drone avfyrte minst tre missiler mot to biler da de forlot flyplassen i Iraks hovedstad Bagdad.

• Foruten Soleimani ble minst fem andre mennesker drept i angrepet. Iran har vurdert 13 mulige scenarioer for hevn, ifølge nyhetsbyråene Fars og Tasnim. Kilde: NTB

– Ikke nødvendig å svare

Hormuzstredet er den smaleste delen av Persiabukta og samtidig et av de mest trafikkerte havområdene i verden. To norske tankskip ble i fjor vår angrepet i dette havområdet.

Nå har spenningen økt igjen, og Rederiforbundet er «bekymret» over situasjonen for norske skip i farvannet.

Forsvarsministeren sier likevel at det for den norske regjeringens del ikke er aktuelt å sende marinen.

– Det har ikke vært aktuelt for oss å respondere på den. Vi er egentlig ganske godt engasjert ute, både i Afghanistan og Irak, pluss at vi er til stede i Baltikum. Så foreløpig har vi vurdert at vi er hjertelig til stede ganske mange steder, sier Bakke-Jensen.

– Men du har ikke formelt avvist det heller?

– Nei, det er fordi at det er til vurdering.

– Da har du det til vurdering, uten å si verken nei eller ja?

– Dette er ikke noe statisk. En sånn forespørsel kommer til mange land, og så er det noen land som kan bidra, og noen som ikke kan. Vi må underveis se om det er noe vi kan bidra med. Det har ikke vært nødvendig for oss å svare, sier han.

Venter på regjeringen i Irak

Det har vært stor usikkerhet om Nato-styrkene i Irak etter at USA drepte den iranske generalen Qasem Soleimani i Bagdad forrige fredag. Tyske myndigheter ga i går ordre om å trekke ut deler av den tyske kontingenten i landet, og det har de siste dagene kommet flere ulike meldinger om de amerikanske soldatene i Irak skal ut eller ikke.

De norske soldatene i Irak har likevel ennå ikke begynt å forberede hjemreisa. Det er beskjeden fra forsvarsministeren.

Søndag vedtok parlamentet i Irak at alle utenlandske militære styrker må forlate landet.

Resolusjonen er ennå ikke gjort til lov av regjeringen, og Bakke-Jensen sier at Norge venter på beskjed fra den irakiske statsministeren.

– Vi avventer en eventuell kontakt med irakiske myndigheter, hvis det skal komme endringer i det oppdraget vi har nede i Irak, sier han.

Norge har omkring 70 soldater stasjonert ved Ain al-Assad-basen i Anbar-provinsen vest i Irak. Den norske leiren heter Camp Midgard og ligger inne i et større militært anlegg, drevet av den USA-ledede militære koalisjonen i Irak.

De norske soldatene kommer fra Panserbataljonen, en militær avdeling som holder til ved Setermoen i Indre Troms.

Soldatene skal trene irakiske sikkerhetsstyrker. Treningen er nå innstilt, og sikkerheten ved basen er hevet.

«Tar seg til rette»

Forsvarsministeren holdt mandag kveld foredrag i Oslo Militære Samfund.

I foredraget advarte han mot en utvikling der rivaliseringen mellom stormaktene i verden gjør livet vanskeligere for et lite land som Norge.

Små land som Norge kan «risikere å miste innflytelse og sikkerhet fordi stormaktene tar seg mer til rette», sa Bakke-Jensen i talen.

– Når det blir større rivalisering mellom stormaktene, så vil konsekvensene for et lite land være at man kan komme i skvis, forklarer han.

– Nå vil mange si at det er USA som har tatt seg til rette, da de drepte den iranske generalen Qasem Soleimani på flyplassen i Bagdad.

– Ja, ja. Jo, det er ingen som sier seg fornøyd med det som har skjedd der nede. Men dette er et stort og komplekst bilde.

– Men den norske regjeringen har vel ikke beklaget drapet på generalen?

– Nei, men vi har beklaget at det fører til eskalering. Nå er det sånn at den operasjonen har foregått. Dette er en hendelse i en lang rekke hendelser. Du nevner selv Hormuzstredet. Alt henger i hop her. Den store bekymringen vår er at det skjer ting som fører til at situasjonen blir mer spent, i stedet for at vi begynner å se en utvikling mot normalen, sier Bakke-Jensen.

SV krever nå at regjeringen redegjør for Stortinget om situasjonen i Irak og om «konsekvensene for det norske militære bidraget i Irak».

Det samme gjør partiet Rødt. Begge partiene vil hente soldatene hjem.

magnusl@klassekampen.no

Onsdag 19. februar 2020
ZERO AVGIFT: Widerøe trenger et solid avgiftskutt for å redde distriktsflyene. Nå får selskapet uventet støtte fra miljøorganisasjonen Zero.
Tirsdag 18. februar 2020
KUTT: Widerøe legger ned ruter over hele Nord-Norge. – Det er sjokkerende, sier direktør Arve Ulriksen i Mo Industripark.
Mandag 17. februar 2020
VRIENT: Å løfte de lavlønte har lenge vært viktig i LOs likelønnspolitikk. En fersk rapport viser at det ikke fungerer for store kvinnedominerte grupper.
Lørdag 15. februar 2020
OPPGJØR: Stats­minister Erna Solberg avviser at klima er relevant for iskant-diskusjonen – stikk i strid med KrF og Venstre.
Fredag 14. februar 2020
I VINDEN: Trygve Slagsvold Vedum tror at norsk havvind kan bli «en enorm industri». Olje er en viktig del av oppskriften.
Fredag 14. februar 2020
FØRE VAR: Fra 2010 til 2018 steg antall nordmenn som har uføreforsikring fra rundt 200.000 til 486.000. – Uføretrygda har blitt svekka, sier SV.
Torsdag 13. februar 2020
KLIMA: Aps programkomité foreslår tung statlig satsing på et nytt industrieventyr for hydrogen. Det kan skape titusener av arbeidsplasser, sier Jonas Gahr Støre.
Onsdag 12. februar 2020
REAKSJONER: Flere sentrale politikere fra Finnmark reagerer skarp på uttalelser fra etterretningssjef Morten Haga Lunde.
Tirsdag 11. februar 2020
OLJE I NORD: Finnmark ble lovet et oljeeventyr fra Johan Castberg-feltet, men fikk smuler. Det demper lysta på ny oljeleting i Barentshavet, sier flere Ap-topper.
Mandag 10. februar 2020
KLIMA: Skal Rødt få gjennomslag, må politikken være «mulig og gjennomførbar». Det sier Rødt-nest­leder Marie Sneve Martinussen.